Ut på tur - aldri sur!

Det er mange foreldre og besteforeldre som synes det er vanskelig å få barn og unge med på tur, eller generelt, å delta i uteaktiviteter. Det er det viktig å få til nå som det er ferietid!

Det er kanskje mer behagelig å sitte med telefon eller data? Hva skal vi finne på ute? Å gå på tur er så kjedelig! Kanskje de voksne selv også er innemennesker? Da ber jeg dere om å tenke på barnas beste. Og etter at dere har vært ute, kan data være riktig så OK!  

                          

Det behøver ikke å være kjedelig å gå på tur hvis vi voksne er litt kreative. Jeg vil gi dere noen ideer, som vi har hatt stor glede av sammen med våre barnebarn.

Illustrasjon hentet fra Fargene forteller.

Men først en liten påminnelse, som kanskje noen av dere har lest før, enten på bloggen eller i boken min.

Vi tilhører ulike mennesketyper, og våre egenskaper, evner og personlighet ligger i de ulike mennesketypene.

Vi har riktignok egenskaper fra flere grupper, men ofte er èn gruppe dominerende. Det gjelder selvsagt både voksne og barn.

Når vi skal foreslå aktiviteter for barn fra ulike grupper, slår det veldig forskjellig ut hva de er interesserte i.

Derfor, selv om vi vet at det er helsemessig sundt å røre seg, få sol og frisk luft, må vi i de fleste tilfeller friste med mer enn bare turgåing.

Skattejakt er topp! Men det krever også forberedelser av de voksne. Vi har tre barnebarn, på disse bildene er det bare to, da den eldste allerede gikk på idrettsgymnas i Meråker. Men vi startet med skattejakt flere år tidligere i høstferien, så alle tre har deltatt flere ganger. Skattejakt synes alle er både spennende og gøy. Hvem finner flest skatter? Konkurranseinstinkt har de fleste barn og unge til en viss grad. 

Det startet med at jeg tidlig på dagen var ute alene i et spesielt område ved hytta på fjellet, og gjemte skattene. Det kunne være bokser med lørdagsgodt, tegnesaker eller andre småting. De gjemte jeg i et tre, under en rot eller stein el.l. Så markerte jeg stedet med et rødt bånd i en viss avstand fra skatten, men som kunne sees fra stien. Men båndet skulle det være vanskelig å få øye på.

Over ser dere Kine og Petter på jakt etter en skatt. Kan den være gjemt inne i dette gamle treet?

På bildet til høyre ser vi at Petter fant den ene skatten, mens Kine fremdeles leter. Som regel var det ca. 8-9 poster.
Bestefar måtte etter hvert også gjemme skatter, og da barnebarna ble store nok, var det deres tur og vi måtte lete. Tror de synes det var nesten like gøy. Og de fikk selvsagt skatten til slutt.

Som alle voksne vet, er det gøy å brenne bål og å grille pølser.
Men at saging av ved også er gøy, tenker mange kanskje ikke over?

De mennesketypene som regnes som fysiske, med andre ord, de som liker fysisk aktivitet, er de røde og oransje. Men hvilken form for fysisk aktivitet varierer. De røde barna er de tøffeste, de oransje er mykere, og liker kanskje mer gledesfylte aktiviteter. Eksempel: Mens de røde liker tøffe og harde aktiviteter som hard løping, langrenn og trening med vekter, liker de oransje bedre dans av ulikt slag og kanskje aerobics. Og selv om det også er hardt, er det mer gledesfylt med musikk. 

Ser du på det første bildet, så har barna med seg kart og kompass. Da liker gule og blå barn seg. De kan på denne måten bruke sine mentale ferdigheter. Den blå mennesketypen er også gjerne opptatt av estetikk. Så vakre omgivelser vil kunne inspirere.

Dersom de grønne barna fristes med at de vil møte dyr, er de veldig fornøyde. Det er "myke verdier" som de liker. Og da kan turen bli riktig vellykket.







Hva så med de indigo barna? De er det ikke lett å bli klok på!
De liker seg godt i eget selskap, er så lite fysisk som det er mulig, og foretrekker å sitte for seg selv og leve i sitt eget hode.
Men dersom turen er kort, og vi kan snakke med dem om hvordan alt henger sammen i naturen, og hva som er meningen med alt, da kan de synes det er OK, men de er ikke særlig taletrengte. Det er du som for det meste må holde samtalen i gang, selv om et og annet spørsmål kan dukke opp. Og de spørsmålene er det ikke alltid lett å besvare.
Også det å plukke blomster og bær passer for grønne og indigo barn. 

Når det gjelder fiolette barn kan deres personlighet slå to veier. Noen er ganske tøffe hvis de heller mot de røde egenskapene i den fiolette fargen, mens andre kan bli  rolige og filosofiske hvis de heller mot de blå egenskapene. Men de er som oftest kreative, mange kunstneriske, så kanskje de vil tegne eller male det de har sett på turen når de kommer hjem. Da kan blomster også være et hyggelig motiv for dem. 
Og la meg også tilføye at oransje barn på mange måter er opptatt av farger og praktisk kreativitet. Da kan de plukke blomster og arrangere dem i en vakker bukett, noe de liker.
Mange oransje mennesker har valgt å arbeide med blomster og design.

Noen barn og unge er tøffe nok til å ta et bad selv i 12 graders vann, slik som her. Men det er antagelig ikke gule, blå, grønne eller indigo barn.







Og da smaker maten ekstra godt etterpå. 
Og en matpause er alltid viktig hvis turen har en viss lengde!

I et lite innlegg som her, kan man ikke beskrive de ulike typer barn nøye, men du har kanskje fått en liten pekepinn. Hvis du leser om barn i boken Fargene forteller, vil du bli litt klokere. Jeg har også skrevet et manus om barn og unge, fra baby til 17 - 18 års alder, og hva man bør vite når det gjelder gjenkjennelighet, oppdragelse, valg av skole etc. Men foreløpig har jeg ikke fått den utgitt. Den kan være nyttig både for foreldre, besteforeldre, førskolelærere og lærere, og også for trenere og andre som har med barn og unge å gjøre. 

Kanskje blir den utgitt en dag?

Jeg vil skrive nok et innlegg om tips til en tur. og etter det, vil det komme mer fra Roskilde.

Fortsatt god sommer! La meg få vite det hvis tur eller aktiviteter med barn har vært vellykket. 

Og har du gode ideer, skriv en kommentar, til glede for mange.

Et lite PS fra meg. Hvis du synes barna er merkelig kledd på noen av bildene, er det fordi de har lånt klær av oss, ofte for å spare på sine egne.  Men Kine elsker min utgamle malejakke.

Hilsen fra Tove.

                                                     

Hotel Prindsen i Roskilde

Hotel Prindsen ligger midt i sentrum av Roskilde, og er, med sine 300 år, et av de eldste hotell i Danmark, som fremdeles drives.

Og går du gjennom portalen, kommer du inn i et hyggelig gårdsrom med eføy som omtrent dekker veggene.

Da vi kom inn til middag, ble vi møtt av en flott spisestue, med
runde bord som var vakkert dekket.
Veggene var ganske lyse i krem og blått, mens stolene var røde.

Men det flotteste i hotellet er Guldaldersalen, som vi var så heldige å få benytte til dans de tre kveldene vi var der.

Den er nå fredet, og under overoppsyn av Det Danske Nasjonalmuseet, var salen nå restaurert, slik at den fremsto som den var i 1876.

Vakre detaljer i duse farger - gyldenbrun/beige, hvitt, lys grå/blått og gull.

Dere forstår sikkert at det var en stor glede å få danse her.
Lørdag kveld fikk vi besøk av danske dansevenner, og to gammeldansorkestre. Her ble det stor danseglede!

Vil dere vite mer om hotellet, kan dere gå inn på nettet og lese mer.

Hilsen Tove


PS jeg vet at flere av dere har lagt inn kommentarer. Beklageligvis får jeg ikke lagt ut dem før på mandag, men da skal det ordnes. Takk så lenge.

Byttomfoten folkedansgruppe - 15 års jubileum i Roskilde.

Her ser dere oss i våre flotte bunader foran Rådhuset på torvet i Roskilde etter at vi har danset.

Og er ikke dette fargesprakende, så vet ikke jeg!

Vi vakte berettiget oppsikt da vi kom i våre bunader. 

Jeg startet med å fortelle dere om Gråbrødre kirkegården i Roskilde, og om Gråbrødrene som kledde seg i grått. Med bunader ser vi hvor viktig farger er.

Vi reiste med DFDS Seaways fra Oslo i strålende solskinn og blank sjø.

Her ser dere vår, etterhvert så berømte, opera.

Videre utover Oslofjorden, hvor seilbåter rammer inn hele Oslo. Oppe i åsen ser dere Holmenkollbakken.

Og lenger ut i fjorden, båter på tur mellom holmer og skjær. Ikke merkelig at turistene synes dette er flott.

Og ombord i båten var det ikke bare nordmenn, men en fargerik forsamling av koreanere, japanesere, kinesere, thailendere og europeere fra flere land.

La Dyna Fyr være det siste bildet fra Oslofjorden, før vi går i land i København.

På dette lille fyret er det faktisk også en liten restaurant.

Vi ble hentet i buss i København, og ble deretter innkvartert på Hotel Prindsen, et ærverdig, gammelt hotell.

Det skal jeg fortelle mer om senere.

Men vi skulle danse midt på torget lørdag formiddag. Det var annonsert både i lokalavisen, i informasjon på hotellet og i forretninger. Så vi var litt nervøse da vi marsjerte inn på torget.

Vi har med egen spillemann, Einar Vestrheim, som spiller på vårt nasjonalinstrument, hardingfele, og vi har med to instruktører, Else og Idar Thorstensen.

Vi hadde også danset på båten over, men dette ble en større opplevelse. Mange mennesker var møtt opp, og vi klarte oss heldigvis veldig bra, selv om det er vanskelig å danse på asfalt og brostein.

Da får dette være nok for i dag, så kommer jeg tilbake og forteller dere om både om Roskilde Domkirke og Vikingmusset, i tillegg til Fredriksborg Slot. Dere har noe å glede dere til!

Hilsen Tove

Gråbrødre kirkegården i Roskilde

i Danmark. 

Min mann og jeg kom i dag tilbake etter et fem dagers besøk i Roskilde.

Fra bussen så jeg at en holdeplass het Sortebrødrenes plass, og når noe henger sammen med farger, er straks min interesse vakt.

Det viste seg, iflg. Store norske leksikon at: "sortebrødre var i Danmark fra middelalderen av den folkelige betegnelse på Dominikanerordenen, på grunn av den sorte kappen som dens medlemmer bærer over en hvit ordensdrakt".

Jeg husket da at jeg i boken min Fargene forteller, så vidt hadde nevnt "gråbrødre" da jeg skrev om dette å kle seg i grått. Og på en liten morgentur, førte de såkalte "tilfeldigheter" oss til inngangen til en vakker kirkegård der det sto "Gråbrødre kirkegården"!

Jeg tror dette er den vakreste kirkegården jeg har sett, og jeg har sett ganske mange.

Det er nemlig spennende å kikke på gravstøtter på kirkegårder.

Her rakk jeg ikke det, jeg hadde mer enn nok med å se på de vakre trærne og buskene.

Gresset var nyklippet, så det ut til, og de buskene som skulle klippes, var klippet på en mesterlig måte. Dette var en stor kirkegård, egentlig uten mange graver, så vidt jeg kunne se. De fleste gravstenene sto langs muren, eller var samlet,som på bildene under.

Det var Fransiskanerordenen, som også ble kalt gråbrødrene, barfotbrødrene, mindrebrødrene og minorittene. Dette var en Romersk-katolsk tiggerorden, stiftet i 1209 av Frans av Assisi (1181-1226.)

Det at de i Norden ble kalt gråbrødre, var på grunn av deres grå drakter.

Det som særpreger ordenen er den ubetingede eiendomsløshet; brødrene skal utelukkende leve av almisser. Frans av Assisi laget først en regel for sine tilhengere ved å sammenstille en del skriftsteder som innskjerpet en fullstendig og selvfornektende etterfølgelse av Jesus. Denne første regel er gått tapt. I 1221 skrev han en ny regel som ikke ble bekreftet av paven. I 1223 ble ordenen stadfestet av paven, og regelen som skulle bli normgivende for Fransiskanerordenen frem til våre dager, ble forfattet i 1224.

Midt inne på kirkegården, som mest av alt lignet en stor park, bare krakker manglet, sto et kjempestort dødt tre, som var meget spesielt. I stedet for å sage det helt ned, hadde de bevart en del, som var formet nesten som en skulptur. Vakkert og spennende.

Ser du nøye etter tror jeg ikke treet var helt dødt. Du kan se noe gylden-brunt mitt i stammen, og det så faktisk ut til å være kvae.

Det var nesten ikke blomster å se på gravene. Gravstøttene var i stedet omgitt av grønne, vakkert formede busker. En av de få unntakene, og den eneste som hadde blomster i en sterk farge, var den du ser over, som lå ved roten av det store treet. Den var omkranset av røde blomster.

"Fransiskanerordenen var opprinnelig fremmed overfor studier og lærdom, men frembrakte snart også store teologer som Bonaventura, Johannes Duns Scotus, William Ockham og Gabriel Biel. Blant ordenens yndlingsteser var læren om Marias ubesmittede unnfangelse. Ved sin misjon og ved folkelig forkynnelse og sjelesorg spilte fransiskanerne en enestående rolle i romerkirkens historie. Etter hvert fikk ordenen store privilegier, bl.a. rett til å holde gudstjeneste under interdikt (bannlysning av et område) og til å høre skriftemål overalt. Ordenen bredte seg raskt over hele Europa; ca. 1230 kom den til Norden, hvor det ble opprettet klostre i de fleste byer."

Som du ser omfatter kirkegården et meget stort område. Her har jeg tatt et bilde som bare viser en liten del.

Det er ikke mange graver å se.

Hvorfor det er så få graver på en så stor kirkegård vet jeg ikke, og det er litt underlig.

Ønsker du å lese mer om fransiskanerne/gråbrødrene, kan du lese litt videre.

All informasjon er hentet fra Store norske leksikon.

Men nå forlater jeg Gråbrødre kirkegården i Roskilde.

"Etter Frans' død (1226) brøt det ut strid om fortolkningen av fattigdomsløftet. De strengere observantene eller spiritualene holdt på den opprinnelige fullkomne eiendomsløshet, mens de mildere konventualenegav løftet en mer betinget forklaring. 

Ordenen delte seg etter hvert i to grener, og i 1517 fikk konventualene sin egen organisasjon. Fransiskanerordenen ble på ny splittet i 1528, da kapusinerne brøt med de strenge observantene og ble anerkjent som en tredje selvstendig gren. Den kvinnelige orden, klarissene, ble stiftet av den hellige Klara i 1212, og den tredje orden, tertiarene, ble stiftet av Frans av Assisi i 1221. Fra observantene utviklet det seg en svermerisk retning som angrep pavedømmet som årsak til kirkens verdsliggjørelse (se fraticelli)."

"I Norge opprettet fransiskanerne kloster i Bergen og Tønsberg midt på 1200-tallet,
senere også i Oslo og Nidaros.
Som andre ordener forsvant fransiskanerne fra Norge under reformasjonen.
I 1924 kom to fransiskanere til Norge og gjenopprettet ordenen med et kloster i Oslo."
Hilsen Tove

Sommerbilder fra Norge - Østlandet og Vestlandet - fra fjord og fjell

Tenk over hva lys og farger gjør med oss.

Uten lys og farger - intet liv!

Øverst ser vi utover et vakkert fjell landskap, mens bildet under ser vi fra en båt på fjorden i Vestfold.

Liten robåt ved fjellvannet, og stort cruise-skip på vei ut Oslofjorden.

En liten padde har vært min venn i fjellbekken, men nå har den dessverre blitt borte. Veldig dumt! Men sommerfugler er det heldigvis mange av!

Er det ikke vakkert?!

Så måtte vi også pusle litt. 
Og her får et gammelt sybord, kjøpt på auksjon, en ansiktsløfting. Dessverre hadde jeg ikke da den fine malersprøyten til Bosch.

Det er et av mine kjære barnebarn som hjelper til.

Men så dro vi sammen på fjellet og koste oss. 


Her er vi på tur i Rondane ved Dørålseter.

Kine er allerede over bekken, men jeg nøler litt. Disse bildene er fra i fjor.

Tenk farger, og ha en fortsatt fargerik sommer!
Hilsen Tove

Den grønne fargen.

Kanskje er det flere nyanser av den grønne fargen enn av andre farger!?

Da jeg gikk tur ved vår hytte i Gudbrandsdalen for ca. 14 dager siden, ble jeg overveldet av alle de ulike, vakre nyansene av grønt som spraket mot meg fra alle kanter.

Ser du på bildene over, og bildet til høyre, kan du jo begynne å telle hvor mange ulike nyanser av grønt du finner på disse få bildene!                                                                                                                       Den grønne fargen inneholder egentlig mye gult, sier fargeeksperten hos NCS Colour Centre i Oslo, Therese Sandem.                                       

"Men en grønn fauna mister mye av sin gulfarge når avstanden blir lengre og lengre. Derfor blir "blånende berg" blåaktig på avstand (se NCS sin fargesirkel). I tillegg lager partikler, støv, vanndamp, forurensning etc. i luften et slør i horisonten, som demper grønnfargen", sier Therese.                           

Visste du forresten at i skumringen blir røde og gule farger de som det først blir vanskelig å se.

Dette oppdaget den Tsjekkiske forskeren, Jan Evangelista Purkyine, forteller Therese. Øyet vårt ser grønn-blått best når det er lite lys - altså etter skumring.

Men selvsagt er det ikke bare på fjellet vi er omgitt av ulike nyanser av grønt. I år er det også usedvanlig frodig i lavlandet.

Og helt utrolig, allerede for en uke siden var det modne markjordbær i Vestfold! Jeg har plukket bær i hele mitt liv, og har aldri opplevd så tidlige modne bær som iår.

Ser du hvordan rødt og grønt fremhever hverandre?

De er komplementære, og komplementærfarger har denne egenskapen.

"I den grønne fargen hviler både øyet og sjelen", sier Goethe, og legger til at den står for håp, grøde, vekst og det som spirer og gror. Så er da også grønt en blanding av gult og blått - solen og himmelen. I alle grønne vekster finner vi det grønne fargestoffet klorofyll, eller bladgrønt.

Ettersom grønt ligger midt i fargespekteret, står den for balanse. Fargen er hverken kald eller varm, fysisk eller mental - eller kanskje alt på en gang? Grønt uttrykker harmoni.

Den grønne fargen roer nerver og muskler, demper stress og er en god farge å bruke for hjertepasienter. Der de varme fargene oppfordrer til handling, fysisk eller mentalt, er grønn stillestående og fremmer ikke bevegelse.

Tvert i mot - grønt kan gjøre deg handlingslammet og lite aktiv.

Grønt er den beste sovefargen.

Men da snakker jeg ikke om den gul-grønne nyansen du ser til høyre på bildet. Den er meget slitsom, og har en helt annen effekt. Mange kaller den giftig grønn/gul, men den kan være ganske dekorativ.

La meg avslutte med denne flotte rosen. De rød-oransje blomstene mot det sterkt grønne er vakkert.

En fortsatt god og fargesprakende helg ønskes av Tove.