5. innlegg om vår fire dagers tur i Norge. 

Veldig mange er inne og leser innleggene, og det er gøy.

Blir du fortsatt med?

Det har så langt ikke vært mye om farger i disse innleggene. Kanskje en skuffelse for dere som følger bloggen min, og som liker at jeg skriver om fargene. Dette skyldes mye det dårlige været vi hadde på turen. Vi var mindre rundt og så oss om, konsentrerte oss om den fantastiske naturen vi så mens vi kjørte. Grønt har vært hovedfargen ettersom den blå himmelen gjemte seg bak det grå. 

Men i dette innlegget skal dere få litt mer farger. Vent og se!

Vi kjører videre vestover fra Nordfjordeid. Her har vi kommet til Almenningen, der det er oppdrettsanlegg. Men vi har bestemt oss for å reise videre helt til Måløy og Vågsøy, for der er det noe vi bare må se. 

Da er vi kommet til Måløy, og du ser den flotte Måløybrua, som vi nettopp har kjørt over.

Men vi skal videre ut mot vest og storhavet - til Vågsøy, der Kannesteinen står. Hva det er?

Ja her kan du lese om den fantastiske Kannesteinen som storhavet gjennom årtusener har formet. Du kan lese mer på informasjonen over.

Her ser du rett ut i Norskehavet, og her er det sterke krefter når vinden virkelig setter inn. Kanskje om noen år vil havet ha gjort halsen tynnere og tynnere, slik at steinen til slutt blir delt. Fryktelig trist.

Ytterst på fjellet som du ser lengst unna står Hedanes Fyr.

Hva synes du steinen ligner? Kanskje en fra verdensrommet som har kommet på besøk?

Og det er her ute på Vågsøy i Vågsvåg at fargene dukker opp.

Riktignok er huset grått, men se så levende det blir med oransje og turkise fargeelementer.

Men jeg kunne se flere fargeklatter rundt omkring - hus i ulike knallfarger.

Og dette rosa huset er nok det mest fargerike. Det har indigo (blå-lilla) elementer, og rundt vinduene er det malt med grønt og hvitt. Og fargene går godt sammen, bortsett fra det rød-oransje gjerdet. Det blir helt feil. Huset ved siden av er grått, og jeg undrer meg på om de som bor der  liker fargene på naboens hus?

Det er ikke mange hus i dette området, likevel har menneskene som bor her ulik smak og synspunkter på farger. Derfor har jeg før advart mot sterke farger på hus, for fargene må passe inn med andre hus i nabolaget. Husk at det er naboen som ser huset ditt mer enn deg!

Men for meg var det gøy å se dette stedet med de fargesprakende husene.

Men her ser du mer av "vanlig" brukte farger, men krakkene er sannelig oransje og lys grønne.

Og her er et koselig rødt bestemor-hus. Og jeg må også nevne at alle hus så nymalte ut over alt , og hagene var utrolig velstelte.

   

Det siste vi så før vi snudde og satte nesen østover igjen, var disse flotte steingjerdene oppe i lia.

Her er det trange veier, som du ser, så det var flere møteplasser der vi måtte stoppe for møtende biler.

Selvsagt måtte jeg ta bilde av kirken da vi kom tilbake til Måløy. Jeg tror den heter Måløy Kirke, men er ikke helt sikker. 

I stedet for å ta den samme veien tilbake til Nordfjordeid, tok vi en avstikker. Vi tok av til vei 618, og dette var ingen dum vei og ta. 

Nydelig utsikt til flere vakre steder som du ser under.

Vi kjørte oppover og her heter det Flatraket. Et merkelig navn. Og høyt her oppe hadde Flatraket Idrettslag merket trimløyper oppe i fjellet.

Jeg kunne lagt ut mange bilder av landskapet vi kjørte gjennom, men det blir for mange. Men her er noen. Utrolig vakkert!

Før Selje tok vi av mot øst på vei 620, og etter hvert kom vi til Åheim. 

Og selvsagt ville det nå smakt deilig med kaffe og noe å spise. Men nok en gang kom vi til et sted som var stengt. Det var Kvilehytta i Åheim - Vanylven kommune. Men du vil kanskje ikke tro det, men nok en gang var vi heldige. En dame som gjorde rent til åpning i helgen sa først nei da vi spurte om å få kjøpe kaffe, ettersom det var stengt. Men kom etter oss og sa at hun kunne ordne to kaffekrus og to kaker vi kunne ta med oss. Vil du bestille der, er adressen: post@kvilehytta.no. 

Da vi gikk rundt hytta for å titte på utsikten, satt disse to fugleungene på en stein. Hvordan fugler? Jeg vet ikke, men de var ikke redde.

Ved Åheim tok vi vei 61 ned til riksvei 15, og kjørte igjen østover i retning Nordfjordeid.

Men jeg avslutter nå, for enda er det mye vakkert igjen og se, i det som antagelig blir det siste innlegget fra turen. 

Håper du fremdeles blir med. Fine og fargerike dager ønskes av Tove.