torsdag 3. juni 2021

Hva naturen har å by på nå.
Etter å ha skrevet mye om arkitektopprøret, vil jeg denne gang ta dere med på en liten tur i skogen.
Det er så vakkert der jeg gikk, så jeg har vært litt usikker på om jeg vil dele dette med dere, for helst vil jeg gå her i fred og ro alene.
Men vi bør jo være snille med hverandre!


Og hvis du følger reglene som gjelder i et naturreservat, så kan vi alle glede oss over vår fantastiske natur. Ja, uansett hvor vi går i naturen, bør disse reglene gjelde!


Jeg tror aldri jeg har sett så mye pollenstøv i vannet, som det er mange steder i år. Både i skogsvannene og i sjøen.


Heldigvis så jeg linerlen første gang forfra. Å se den bakfra, betyr ulykke, sa de i gamle dager.


Jeg gikk videre oppover hovedstien, og kom til dette skiltet som viste et navn jeg ikke tidligere husket å ha sett. Og et merkelig navn "Lusevasaen" - hva er nå det?
Jeg besluttet å følge stien for å se hva dette kunne være.
Da jeg kom tilbake og så på kartet over Slattumsrøa naturreservat så jeg at navnet sto der.


En koselig sti, og med vakre bekkeblom, i et litt vått område. For en farge!
Jeg gikk videre - og ikke lenge etter så jeg noe blått mellom trærne - vann!


Og et vakrere vann skal du lete lenge etter. Og dette er Lusevasaen. For et navn på et vann!
Jeg slo meg ned på berget i enden av vannet og bare nøt det vakre synet. For noen farger!
Noen fiskesprett, men ellers helt stille.


Helt til dette sjarmtrollet kom svømmende forbi flere ganger og ville ha kontakt med meg. Det var nok mat hun ba om, men jeg hadde ikke tatt med meg niste, så jeg hadde bare litt sjokolade.
Til sist tok hun mot til seg og flakset opp til meg, over en meter høyt, og satte seg foran meg.
Det ble en liten sjokoladebit, men hun skal få mer neste gang jeg kommer. 
For dette blir ikke siste gang jeg besøker Lusevasaen og de andre vannene, som jeg nå vet ligger videre innover. 
Fine og fargesprakende dager ønskes deg fremover i naturen av Tove.


6 kommentarer:

  1. Så nydelig det var ved det vannet! Alltid kjekt med tur i skogen på forsommeren! Her er det fortsatt noe snø i fjellet selv om den minker for hver dag nå. Har nettopp hatt ei forfriskende regnbyge, men nå skinner sola igjen.

    Gode dager ønskes deg fra Ingunn

    SvarSlett
    Svar
    1. Du skulle ha vært med meg dit! Men du har jo fantastisk natur rundt deg etter det jeg har sett på din blogg. Litt kjøligere her i dag, men det er deilig, for det har nesten vært for varmt for meg.
      Jeg ønsker deg fine dager både med turer og strikking. Hilsen Tove.

      Slett
  2. Hei. Så herlige bilder - det er mange flotte skogsområder ikke langt fra der dere bor. Jeg måtte google for å finne nøyaktig plassering av dette naturreservatet. Og jeg skjønner godt at du kan tenke deg å nyte fred og ro. Her i området er det noen steder jeg nødig ferdes om sommeren, og Nyksund er best i slutten av august/begynnelsen av september. Da har roen senket seg.

    Når det gjelder arkitektopprøret, så skjønner jeg godt hva du mener. Også her har vi noen nye leilighetsbygg - noen lyse og noen mørke. Jeg vet absolutt hva jeg foretrekker. Så skal det tilføyes at det er lavere bygg og mer plass rundt enn det er i mer sentrale områder.

    Nyt sommeren, klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Du må være med meg til dette vannet når du en gang kommer på besøk! Kan tenke meg at det er mye besøk i Nyksund i hele skoleferien. Vi fikk jo oppleve det i fred og ro.
      Når det gjelder arkitekturopprøret, og hvordan blokkene ser ut er det flere ting som teller. Først fargen mørk grå eller brun, kontra lys Så hvor tett
      de ligger og høyden. Og selvsagt også om det er grønne områder rundt.
      Du må også nyte sommeren når været smiler. Klem.

      Slett
  3. Heisann, denne våren har vært usedvanlig travel, og jeg har ikke fått med meg verken arkitekturopprørinnleggene dine eller denne flott dokumentaren om hva naturen har å by på. Jeg har gått mange, lange turer denne våren, har prioritert det å være ute. Derfor har bla.a bloggvirksomheten lidd. Håper å ta det igjen nå når jeg har blitt pensjonist. Fælt å si det, jeg har trivdes i jobben helt fram til koronaen tok fra oss struktur og rutinene i undervisningen. Nå ser jeg rett og slett fram til å bare disponere dagene som jeg ønsker, få tid til have, venner, lære bedre fransk, male og aktiviteter -blogg, uten tegn til å måtte "prestere"! Ha fine forsommerdager, Tove ;:OD)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg forstår deg så godt. Og når det er fint vær har ingen av oss lyst til å sitte foran PCen.
      Ikke enkelt å være lærer i denne tiden. Å undervise litt på en måte og så på en annen er slitsomt.
      Jeg skal undervise igjen på Høyskolen Westerdal 1. uke i september. Da håper jeg det blir i klasserom.
      En god sommer videre ønskes av Tove.

      Slett