4. innlegg om Arkitekturopprøret

Det vil si - nå vil jeg legge ut bilder fra hyggeligere områder i eldre bebyggelse i Oslo, for å vise forskjellen på før og nå.

Vi var for 14 dager siden på en tur til Østensjøvannet, og på tilbaketuren kjørte vi over Opsal. Og så vidt jeg kunne se var det ikke en mørk og trist blokk der.

Riktignok var det store blokker, men de fleste var på en fire - fem etasjer.

Men det viktigste var at alle blokkene var lyse - ingen var grå, sorte eller brune -

og de hadde trær og gress rundt seg!

Ikke så lett å se  det på det første bildet, men den lange blokken lå i det samme området.

Hvorfor har dette snudd? Var arkitekter og landskapsarkitekter så mye flinkere før?

Eller er det slik at de som bygger er mer grådige, og vil utnytte det området som skal utbygges enda bedre, slik at de kan selge flere leiligheter? Da ser de bort fra betydningen av områder rundt blokkene med trær, gress og blomster, og derved også gleden ved å bo. Men hvorfor må blokkene i tillegg være så mørke og triste?

Det er for meg helt uforståelig.

Her er vi et helt annet sted i utkanten av Oslo - nemlig på Haugenstua.

Og selv om blokkene her også er høye, er de lyse og vennlige, og det er store områder med gress og trær hvor barn og voksne kan kose seg.

Også her er det veier og gater, men det er også så store områder med gress og trær så det gjør ikke så mye. Og også i dette området er byggene lyse og trivelige. Dette er også eldre bebyggelse.

Jeg skrev i det forrige innlegget om landskapsarkitekter som også må få slippe til for å gjøre det hyggelig i boligområdene..

Og jeg håper virkelig at Oslo får en egen byarkitekt, som får makt til å holde utbyggerne i ørene, slik at ikke hele Oslo blir ødelagt. Det er nok mørke høyblokker både i Oslo, og i for eksempel Lørenskog, som jeg også har vist skrekkbilder fra.

La oss håpe på lysere tider også i boligbyggingen!

Hilsen Tove.