Litt mer om julen - om symbolikk - om farger og glede.

Vi har i mange år reist opp til vår koselige hytte i Ringebu kommune, ikke langt fra Kvitfjell.

Det er ikke plass til et juletre inne, derfor har jeg pyntet et lite juletre ute på terrassen. Julepynten, ringer, kongler, engler og stjerner, er av flettede kornaks med røde bånd.

Med snø på grenene som her, blir det riktig vakkert.

Og selvsagt har vi hengt opp julenek. Til dette er det også knyttet symbolikk.

Opprinnelig var juleneket et offer til Odin og andre fruktbarhetsguder, for å sikre neste års avling. I hedensk tid trodde folk at gode avlinger kom av åndenes medvirkning.
Det var viktig å henge opp neket ved middagstid julaften.
Hvis det satt spurv i neket før det var satt opp, betydde det dødsfall i familien. Men dersom småfuglene kom straks neket var satt opp, varslet det om et godt kornår.
Men skjæra måtte holdes borte inntil småfuglene hadde vært i neket. Hvis skjæra var først, betydde det dårlige avlinger året etter.

Ilden var en gudegave, hellig og like mystisk i sitt opphav som solen. Ild er lys og varme, og ildstedet har alltid vært et samlingspunkt. De måtte alltid passe på at flammen ikke sluknet, for i ildstedet ble maten kokt eller stekt, og her ble metall smeltet og bearbeidet.

Ilden skulle brenne i hele julen, i alle fall julenatten og nyttårs-natten. Det var gammel folketro både i Norge og i resten av Europa.
I mange kulturer sammenlignes ilden med slekten, som skal leve evig. Det var en utbredt tro at forfedrenes ånder holdt til i ildstedet.
Dessuten ble røyken fra pipa nøye studert i julen. Jo flere gnister som kom ut av pipa, desto rikere høst ville det bli. Den som fikk mest røyk ut av skorsteinen, ville høste de lengste aksene.
Men de sikreste varslene kunne de lese ut av asken i ildstedet. Derfor fikk ingen lov å rake asken ut juledagsmorgenen. Her kunne de lese både om familieforøkelse og eventuell død.

Jeg elsker denne peisen på fjellhytta. Jeg har selv funnet hver eneste stein, og båret frem de aller fleste. Stein er spennende, og det å sitte foran denne vakre peisen, se på den oransje/rød/gule flammen mot de flotte steinene, er fantastisk.

Tror nok at jeg må lage nok et innlegg om juletradisjoner og symboler før jul. Hilsen Tove.

PS.

Jeg har funnet det meste om julesymbolene og tradisjonene i et innlegg i avisa Hallingdølen fra 2008, og i boka "Som julekvelden på kjerringa" av Ingrid Sahlin-Sveberg, Orion Forlag AS 2000.

Dette bildet tok jeg en kveld i Åsgårdstrand i julen i fjor. Kanskje ligger det symbolikk her også?

Vakkert er det i alle fall. Flott med fuglen som flyr mot det store treet med de vakre fargene i bakgrunnen.