tirsdag 28. juni 2016

Ringebudagene 18. og 19. juni 2016.

Ringebu i Gudbrandsdalen er et hyggelig sted, det er faktisk en landsby!
Og ikke bare hyggelig, men her er det "kreative døler", som noen kaller seg, eller kreative gudbrandsdøler for dem som ikke er helt oppdaterte. De får det til!


Da jeg dro ned fra hytta lørdag, krydde det av folk. Boder med mange fristelser. Fristelser du kunne kjøpe med hjem, og fristelser du kunne nyte der og da.

Jeg ble møtt av vakker gospelsang, noe som går rett til hjertet. Flinke var de, men dessverre, jeg fikk ikke med meg om det var et kor med et navn. 
Men legg gjerne inn en kommentar og fortell, dersom jeg ikke har fått med alt, eller noe er feil. Jeg svarer og retter.

Utenfor Helsekostforretningen Kremmertorget, der vi også finner "Kreative døler", sto innehaver Randi og hjelpere, og stekte sveler. Deilig smakte det, med sveler og  kaffe! Randi er en av de virkelig kreative damene i Ringebu - hun står på!







Flotte, håndknyttede tepper utenfor gamle tømmerhus, trakk min oppmerksomhet, og der sto sannelig også en smed som laget diverse ting, og en bod med vakre rosemalte skap, boller og tiner.












Men før jeg tittet mer, måtte jeg få med meg mini-konserten til Ola Reistad fra Gausdal. Han kom på 3. plass i Idol. Han har virkelig en vakker stemme, og mange var kommet for å høre.










Utenfor det fine, gamle huset der Baker Hansen holder til, hadde mange nå tatt plass i sola, for å nyte en kaffe med noe attåt, før det igjen var på tide å se hva mer bodene hadde å by på.


Og i likhet med andre slike arrangementer, fant jeg pølser av ulike slag. Men denne gangen fant jeg en pølse jeg ikke hadde sett før, med min fars navn - Arnoldpølse! Hva var nå det? På etiketten står det bl.a.: En stabburpølse som er produsert etter en gammel og tradisjonell valdresoppskrift, hvor det kun benyttes førsteklasses råstoff -  storfekjøtt, småflesk, svinehjerter, svinelever, farin, salt, blod, krydder og løk. Og den er stabburstørket. Klart jeg måtte kjøpe med et slikt produkt for å la min kokkesønn få smake. Jeg tror den produseres av Fagernes kjøtt.


Og hva passer da bedre å skjære med, enn en flott, håndlaget kniv, og å legge brødskive med pølse i en håndlaget matboks av tre! Jeg fikk et visittkort - men hvor ble det av mon tro?



Noen hyggelige gutter prøvde å lære meg sjakk, men det trengs nok lenger tid å lære det!
Men takk for undervisningen, gutter. Kanskje bør jeg prøve mer.


Så ble det kjempefin trekkspillmusikk, både vals, pols og reinlender. Og ettersom min mann og jeg danser gammeldans i en gruppe som heter Byttomfoten, kriblet det i bena. Men ingen menn bød opp til dans, dessverre.
Stor synd, for det var til og med dansegulv!


Da var det på tide å dra tilbake til hytta etter nok en flott dag i Ringebu.
Neste blogginnlegg skal også handle om Ringebu, da om noen av forretningene der.
Så følg med! Hilsen Tove.








6 kommentarer:

  1. Interessant innlegg.
    Takk for at du tok oss med på
    Ringebudagane.
    Det blir oftast til at me køyre forbi på tur enten til - eller
    frå austlandet og heimatt til Sunnmøre.
    Kanskje me skal stoppe og stikke innom neste gong.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du burde absolutt stoppe i Ringebu neste gang.
      Om noen dager legger jeg ut nok et innlegg fra Ringebu om noen av butikkene der. Supre butikker som har litt andre varer enn på alle kjøpesentre. Bl.a. har de en flott sko/veske butikk du bør ta en titt i. Alt godt ønskes av Tove

      Slett
  2. Enig, det er hyggelig på Ringebu

    SvarSlett
  3. Heisann, ja, nå er det tid for festivaler og markeder. Her er ikke en dag uten at et eller annet foregår. Og ang. mjødurten kan du ikke unngå å legge merke til den i grøftekanten, der det er litt fuktig og gjerne en åker eller eng ved siden. Må være en av de vanligste plantene. Vokser som oftes i kratt, blir en meter høy. Når du vet dette, kommer du til å se den overalt!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er jo hyggelig og supert at folk engasjerer seg!
      Takk for svar på det med mjødurten. Nå skal jeg titte i alle grøftekanter! Hilsen fra Tove

      Slett