God jul - med litt historie og litt farger!

Mange folkeminnegranskere gjetter på at ordet jul har betydd offerfest og "vending av året".

Dette kan passe med at det fantes førkristne fester knyttet enten til slutten på det gamle jordbruksåret, da all avling var i hus og alle husdyrene inne, eller også til solverv.

Både ordet jul, og festen som er knyttet til, er eldre enn kristendommen.

Alle julefeiringers mor, er antagelig den romerske saturnalia. Det dreide seg om midtvintersfeiring til ære for Saturn, den yngste av titanene som var far til de viktigste gudene i romersk og gresk mytologi.
Festen ble feiret mellom den 17. og 23. desember, og den hadde mange av de samme elementene som vår julefeiring.
Romerne feiret også den 25. desember "dies natalis Solis invicti", dagen for den uovervinnelige solens fødsel. Da kristendommen ble romersk statsreligion var det naturlig at at man valgte denne dagen til ære for Jesu fødsel.

Hvorfor? Ingen visste når Jesus ble født, men alle var klar over at den antikke verden aldri ville oppgi sin kjæreste feiring. Derfor var natten til den 25. desember den ideelle dato.
Så godt som alle sivilisasjoner har hatt en fest eller en rituell markering av vintersolverv, tidspunktet da solen snur og det igjen går mot lysere tider. Den kristne feiringen er sterkt påvirket av tidligere hedenske fester. Og som i vår julefeiring, var det god mat og drikke, besøk hos venner og utvekslinger av gaver.

I vår egen julefeiring står juletreet sentralt. Et fransk tresnitt fra 1400-tallet viser folk som danser i ring rundt et tre på markedsplassen.
Dansen rundt juletreet er også beskrevet i forbindelse med de første juletreskildringene vi kjenner.
På 1600-tallet ble det imidlertid sett på som avguderi både å ha juletre, og å danse rundt treet. Men skikken var ikke lett å få bukt med, og den ble faktisk helliggjort av andre kirkelige kretser.

Hvordan kommer så julenissen inn i bildet?

De nordiske nissene har nok sitt opphav i skog og trær.
Vi hører om skognissen som dukker grønnkledd
opp av en stubbe.

Men etterhvert hører vi at nissen har dratt vekk fra skogen, og vi får fjøsnisser, kledd lik bonden, og som knytter seg til gården. Da har han nikkers av ufarget vadmel og rød topplue. Bonden eller andre på gården satte ut øl og grøt til fjøsnissen i jula. Skikken med å sette ut grøt til nissen, har bakgrunn i tidligere tiders ofringer til forfedrene i gravhaugene.

Var det slik han så ut da, bortsett fra at han mangler den røde topplua?

Eller var det slik? Våre juleskikker i dag med julenisser og juletrær, fikk antagelig sin form på 1800-tallet,



La oss se litt nøyere på den røde nisselua. Hvor kommer den fra?

Allerede da de feiret saturnalia, bar alle like hodeplagg, både fattige og rike. Det var en spesiell hatt, som ble kalt pileus. Etterhvert kjent under navnet frygisk lue eller frihetsluen. Den ble brukt under den franske revolusjonen av de revolusjonære.
Senere hentet vi den til Norge under 2. verdenskrig, og den ble et symbol for jøssingene. Etterhvert la tyskerne ned forbud mot bruk av dissse røde nisseluene.

Hvorfor rødt? Rødt er en varm, energisk og fysisk farge. Den synes godt, og egner seg derfor som en symbolfarge, og har vært viktig innenfor mange kulturer. Det finnes en mengde røde fargenyanser med egne navn. Den røde fargen lages av lys med bølgelengder fra 625 til 760 nanometer (nm). Den er dermed det mest langbølgede lyset som menneskets øye kan oppfatte. 

Komplementærfargen til rød er grønn, som står midt imot rød i fargesirkelen. Og komplementærfarger fremhever hverandre. Aldri er grønt grønnere og rødt rødere enn når de står sammen! Dette er julefargene frem for noen. Derfor er det synd at mote og trend også skal overstyre gamle tradisjoner. De siste årene har både grått og sort vært lansert som motefarger  i julen. Og mange unge kutter helt ut rødt, og velger bort fargene. Veldig synd - spesielt for barna, som elsker farger!

 

Ordet rød kommer fra gammelnorskens rauor, som i sin tur stammer fra det gamle indiske ordet rudhira, som betød blod.

 

Jeg ønsker dere alle en god, fredelig og fargesprakende jul!

Hilsen Tove