Farget glass - vakkert og dekorativt

 

Nå har jeg gjennom flere innlegg tatt for meg fargene i naturen og høstens motefarger når det gjelder klær.

 

I går kveld så jeg deler av TV programmet "Norge rundt". Der fikk vi også være med på glassblåsing.
Det var tydelig at også programlederen syntes dette var både spennende og morsomt, for han sa at "det var gøy å drive med form og farge".

 

Jeg elsker vakkert glass, både med og uten farger.

 

Så kom jeg på at jeg hadde tatt bilder av noen av våre glassgjenstander. Og grunnen var at en annen blogger, Kleppanrova (du kan komme inn på hennes blogg fra min blogg), tidligere hadde fortalt at hun hadde besøkt den verdenskjente glassfabrikken, Murano, utenfor Venezia.

Der var også min mann og jeg for en mannsalder siden, da vi var nyforlovet.

Det fortalte jeg henne, og hun ba meg om å vise bildene på bloggen, noe jeg hadde glemt til nå.

 

De følgende bildene viser de vakre glassgjenstandene vi kjøpte der.

Den flate, avlange "bollen", er ideell å bruke midt på bordet når jeg dekker til middagsgjester.

Da er det viktig at den ikke er høy, slik at det blir vanskelig å se gjesten midt i mot.

 

Vi er fremdeles veldig glade i disse flotte kunstverkene.

Jeg kan bare beklage at bildene er tatt av meg, mens det burde vært en god fotograf som hadde tatt dem. De kommer ikke helt til sin rett. Men fargene er faktisk kommet godt frem.

 

Her er seks vinglass i matt glass i ulike farger.

Visste du at rødt glass er det dyreste? Det skyldes så vidt jeg husker at glasset må brennes to ganger.

Kan noen av leserne mer om dette, ville jeg sette pris på en kommentar.

 

Og her er seks vakre cognac glass i ulike farger.

Alle har vakker dekor i sølv.

 

Og her ser du til slutt en fantastisk vakker, grønn likørkaraffel med seks glass.

Her er også nydelig malt dekor både i gull og farger.

 

Jeg er svært glad i disse vakre "kunstgjenstandene", og selvsagt bringer de meg også tilbake i tid til vårt romantiske besøk i Venezia.

 

Og om det besøket har jeg en spesiell historie og fortelle, hvis du vil lese litt til:

 

I gården på Grünerløkka i Oslo, der min mann bodde i ungdommen, bodde også en italiensk kjeramiker og hans familie. Han var forøvrig gift med en norsk dame.

Hans navn var Fausto dela Pieta. (Kanskje ikke riktig skrevet?)

Han ble imidlertid på et tidspunkt kalt hjem til Venezia da hans far, som var gondolier, døde.

Og slik var det, og kanskje er det slik fortsatt, at eldste sønn arver gondolier-lisensen.

Ettersom Fausto var eldste sønn, måtte han legge sitt håndverk på hyllen, og dra hjem.

 

En tid etter ,hadde vi lest i et blad eller en avis i Norge, at en gondolier i Venezia kalte sin gondol for Oslofjord. Det var Fausto!

Derfor, da vi kom til Venezia spurte vi om noen visste hvor plassen til Oslofjord var, for de hadde faste "holdeplasser". Holdeplassen til Fausto var ved Marcusplassen.

En lang historie kort - vi fant ham, og han kjente igjen min mann. Jeg hadde ikke truffet ham tidligere. En meget sjarmerende, hyggelig mann, som hadde gode minner fra Norge. Og neste dag ble vi invitert på en lang gondoltur med Fausto, blant annet ut til Murano. Veldig hyggelige minner!

 

Har du noe spennende å fortelle om glass, vil jeg sette pris på det.

 

En god helg ønskes av Tove.