FARGEN FIOLETT

Jeg skrev i november 2011 et innlegg om fiolett i forbindelse med advent.

Det kom «Magne» med et innspill på i sin kommentar for en ukes tid siden. For enkelhets skyld gjengir jeg kommentaren her.

"Fiolett er skjøgenes farge i det gamle Venezia". Ikke vet jeg, annet enn at vår store maler Henrik Sørensen ikke tålte den fiolette farge. Han som ble kalt en trollmann med farger utsto altså ikke denne farge, og det er hans utsagn. Det fortelles også om en gang han var i et bedre middagsselskap, og på bordet var det pyntet med lilla (fiolette?) tulipaner. Og Henrik Sørensen greide ikke det heller. "Fjern dette ludderet" var hans tydelige beskjed. Men at fargen skulle ha noe uanstendig over seg....?"

Nok en gang kom Magne med en historie jeg ikke kjente fra før. Jeg vil gjerne utdype litt rundt den fiolette fargen og «fiolette mennesker».

Fiolett er en meget spesiell farge, sammensatt som den er av de fysiske, varme, urolige egenskapene til den røde fargen, og de mentale, kalde, rolige, beherskede egenskapene til den blå.  Her trekkes det i to retninger. Fargen befinner seg i den mest høyfrekvente delen av spekteret, og i fiolett finner vi så mye inspirasjon og kreativitet at det er vanskelig å holde styr på alt.  Men vi kan også finne helt andre sider ved fargen, for her ligger også religion, åndelighet, spiritualitet og mystikk.

Fiolett kan være både glad og trist. Lys fiolett kan virke både ungdommelig, frisk og glad, mens de mørkeste nyansene kan bli både sørgmodige og mystiske. Det er vanskelig å bestemme en nøyaktig fiolett som ikke tipper for mye over verken mot rødt eller blått.

Kunstneren og læreren Johannes Itten, en av de store i fargenes verden, sier følgende: «Mange mennesker er overhodet ikke i stand til å skjelne mellom de forskjellige lyshetsgradene av fiolett.»

Goethe sier: «Avhengig av fargestyrken, kan den bli både trykkende og truende, men også lykksaliggjørende når fargen nærmer seg purpur.»

I og med at fargen er så full av kontraster, kan den både oppfordre til kontemplasjon og handling. Fiolett representerer Vannmannens tidsalder, og var hippienes farge. Ungdom på søken etter fred og frihet. Deres frihet omfattet også seksuell frihet, og frihet til å bruke narkotiske stoffer.  Begrepet «dekadanse» stammer blant annet fra teorien om at et samfunn befinner seg i en nedgangstid pga. moralsk forfall, og at det med «dekadent oppførsel» menes umoralsk oppførsel. Det er kanskje derfor at fiolett var «skjøgenes» (de prostituertes) farge i det gamle Venezia. I Det gamle Romerike gikk det jo ganske så vilt for seg.

Når det gjelder store kunstnere, henter de som regel de fleste av sine egenskaper fra den fiolette mennesketypen. Ref. min bok Fargene forteller. Mange blir udødelige, både kunstmalere, diktere, komponister og skuespillere. Jeg kan nevne både Edvard Munch og Vincent van Gogh som eksempler på fiolette kunstnere. Deres privatliv er ofte ikke enkelt. Dette er høyfrekvente mennesker der tankene raser forbi i en evig strøm. De kan boble over av kreativitet, men hvis den uteblir kan de gå inn i dype depresjoner. I ubalanse kan de bli både hensynsløse, arrogante og fanatiske, men vi finner også både munker, misjonærer og helgener blant de fiolette.

Når det gjelder Henrik Sørensen, kjenner jeg ikke så mye til hans personlighet, men vil tippe at også han var et fiolett menneske. Hvis de fiolette egenskapene er svært dominerende i personligheten, vil ofte den fiolette fargen kunne være dråpen som får begeret til å flyte over. Personen vil da reagere negativt, slik Henrik Sørensen gjorde. Men i perioder hvor inspirasjon og ideer er fraværende, kan fiolett være den fargen de trenger!

Seksuelt kan de fiolette være meget lidenskapelige, og i ubalanse kan de faktisk bli sykelig opptatt av sex. Det ser ut til at det er en måte å avreagere på. Når Sørensen forbinder fiolette tulipaner med et «ludder», kan kanskje hans underbevissthet koble fargen og hans egne drifter. Hva vet jeg! En spennende historie er det i alle fall.

La meg til slutt nevne at vi blant fiolette mennesker også finner store statsmenn med en karisma vi blir betatt av. Vi har mange eksempler på at de har brukt sex til å avreagere. Eksempler er President John F. Kennedy, President Bill Clinton og Martin Luther King. Tove