Anne-Kat. Hærland - en fargerik person, skribent og komiker, mottok denne uken

Christian Sandsdalenprisen 2014

for sin innsats for arbeidet til Foreningen Retten til en verdig død.

Her er Anne-Kat. Herland flankert av, til venstre, Tine Flinder Nyquist, journalist og forfatter, som fikk prisen i 2012.

Dessverre kunne ikke prisvinner fra 2013, Ketil Bjørnstad komme, da han hadde konsert. 

Til høyre Ole Peder Kjeldstadli, som er leder for Foreningen RVD, og Tone Sandsdalen Elton, som er datter av Christian Sandsdalen.

Før prisen ble utdelt ga Kjeldstadli en orientering om Christian Sandsdalen. Han var lege, og sommeren 1996 ga han aktiv dødshjelp til den sterkt MS-syke Bodil Bjerkmann, etter hennes eget innstendige ønske.

Sandsdalen meldte seg for Riksadvokaten, og han ble senere tiltalt.

Gjennom sin handling og gjennom rettsaken, ga han et ansikt til debatten om aktiv dødshjelp i Norge, og derved ble saken for alvor satt på dagsorden.

Den første prisvinneren, Tine Flinder Nyquist, fikk prisen i 2012 for boken Det siste ønske, som handler om Sandsdalen-saken.

Retten mente den gang at det kunne være på tide at Stortinget på nytt vurderte grensene mellom det tillatte og det straffbare på dette området.

Men fremdeles venter RVD, og mange med oss, på at Stortinget skal behandle denne anmodningen fra retten.

Prisen ble utdelt på vårt årlige Rådsmøte, der rådsmedlemmer og styret var til stede, i tillegg til en representant fra foreningen i Sverige. På Rådsmøtet blir mange viktige saker tatt opp, og i rådet sitter mange kloke og kunnskapsrike folk, både eldre og yngre. Her er jurister, leger, skribenter og journalister, og nå også en politiker. At en politiker er med er vi svært glade for. De glimrer ellers med sitt fravær når en viktig sak, som retten til selvbestemt livsavslutning, skal debatteres, selv om hele 70 % av det norske folk er for denne retten.

Prisutdelingen ble avsluttet med en hyggelig middag.

RVD og styret hedret også vår utmerkede leder, Ole Peder Kjeldstadli. 

Han har gjort en fantastisk jobb i sine mange år i styret og som leder, og han fortjente blomster både for sin innsats, og fordi han nettopp hadde fylt 70 år.

Selv om vi hadde sendt ut mengder av pressemeldinger glimret også pressen med sitt fravær, dessverre.

De ønsker heller ikke å dekke en slik sak. Er det riktig når så mange er for det vi arbeider for å oppnå?

Vil du vite mer om Foreningen Retten til en verdig død, kan du gå inn på www.livstestament.org. eller på vår Facebook side. Kanskje ønsker du å bli medlem?

Hilsen Tove