Frigjøringsdagen 75 år.
I går, 8. mai, var det frigjøringsdagen, og jeg så på programmet på NRK.
Da kom det frem mye jeg ikke hadde tenkt på på lenge, og jeg felte faktisk noen tårer over min far, farmor og farfar. Alle er døde for mange år siden.
Historiene jeg skal fortelle er blitt meg fortalt.
Farmor og farfar hadde en stor leilighet i Oslo, i et stort boligkompleks. Om de var medlemmer av Milorg eller andre grupper vet jeg ikke, men de tok imot ettersøkte i leiligheten. Utstyrte dem med mat og andre klær, og fikk dem videre over grensen til Sverige.
Dette var virkelig farlig, for i samme oppgang bodde det en familie som var nazister, og en annen familie, som også var nazister, bodde i en annen oppgang i samme gård.
Farmor og farfar ble ikke tatt av tyskerne, men det ble min far.
Antagelig var min far også med i tilsvarende aktiviteter, og en kveld kom han ikke hjem.
Farmor, farfar og mor ventet et par dager så vidt jeg husker, men ingen livstegn kom.
Da bestemte farmor seg for å gå opp til den familien som var tysker-vennlige i samme oppgang, for å spørre om de kunne hjelpe. De gjorde visstnok ingen skade for andre nordmenn under krigen, derfor tok farmor sjansen, selv om det var ganske så vågalt. Den andre familien derimot var angivere.
De fikk til slutt vite at min far var tatt av tyskerne og satt på Nr. 19 i Oslo. Hvorfor han ble tatt vet jeg ikke, og alle som visste noe er døde for mange år siden.
Hvor lenge han satt der vet jeg heller ikke, men han ble overflyttet til Grini, der han satt til krigen var over.
Jeg har små treskjeer og serviettringer som ble laget på Grini under krigen, og jeg tror de er merket med Grini 1944. De henger på hytta, så jeg får ikke sjekket nå.
Men disse to bildene fant jeg i Griniboken etter far.
Her hentes nazi-ekteparet av politiet da krigen var slutt. Og jeg har blitt fortalt at det andre beboere i gården ropte etter dem, ikke var pent.
Jeg vet ikke hvor det nederste bilde er fra, men det kan se ut som en Milorg-gruppe eller lignende. Jeg vet ikke. Men han i midten med ryggen til ligner veldig på min far.
Jeg skulle ønske at vi hadde snakket om dette mens de levde, men det gjorde vi aldri, dessverre.
Jeg er imponert over det de bidro med, og jeg savner dem. Hilsen Tove.
Dette er sterke familiehistorier fra en tid da utfordringene var langt større enn de er for oss nå under koronakrisen.
SvarSlettJa, hvorfor spurte vi ikke mer mens de levde? Jeg har også veldig tunge, private spørsmål jeg aldri får stilt. I dag har jeg et langt lettere og lysere tema jeg spør om på bloggen, fordi jeg ikke spurte mens jeg hadde noen i familien å spørre.
Takk for din kommentar. Det er viktig at vi snakker med barn og barnebarn om alt vi kan bidra med og som bør huskes for fremtiden.
SlettNår det gjelder ditt spørsmål, har jeg svart deg på bloggen din. Hilsen fra Tove
For en fint innlegg Tove. Litt av noen opplevelser din far og familie må ha hatt under krigen. Jeg satt også å kikket på tv den 8. mai og tenkte.
SvarSlettSom du sikkert vet har jeg skrevet utrolig mye på bloggen min om min familie. Det var fordi jeg fikk et helt skap med notisbøker/dagbøker som min onkel Arnold skrev, når vi ryddet i foreldrehjemmet vårt. Arnold døde i 45. Men dagbøkene og tegningene til pappa er ganske morsomme å ta en titt på. https://kleppanrova.blogspot.com/p/kleppan-slekt-og-historie.html
Ja, jeg skrev lilla, men mener fiolett! Jeg må skjerpe meg med å si riktig!
Ha en fin søndag, en skikkelig inne dag, men regn, snø som ikke blir noe og sol om hverandre. :)
Takk for kommentaren din. Jeg skal gå inn og lese mer hos deg. Min far het også Arnold.
SlettJa når det gjelder lilla-fargene, er det viktig å skille mellom de to.
I går snødde det her, skikkelig vinter. I dag fint, men kaldt. Ha det godt! Hilsen Tove
Heisann, jeg har aldri opplevd krig, og er evig takknemlig for det - og at jeg lever i et fritt land takket være tapre motstandsfolk, kvinner og menn. Jeg hadde en onkel på skauen, men det ble ikke snakket så mye om. De var veldig tause som du sier. Mamma fortalte at hun syklet til landet for å kjøpe egg mm. I avisene her går det en serie med barndomsminner fra gjenlevende. Gripende historier. Flott at du har tatt vare på noe av historien til dine.
SvarSlettJeg kan heller ikke huske noe fra krigen, så det lille jeg vet har jeg blitt fortalt. Vi har mye å takke motstandsfolkene for. De var modige!
SlettSkulle ønske at jeg visste mye mer.
Ha det bra! Håper det snart blir litt varmere.
Hilsen Tove
Det gir ikke svar på alt du lurer på, men kanskje du finner din far her: https://www.fanger.no
SvarSlettTusen takk for din opplysning. Jeg skal gå inn og lete der. Alt godt ønskes av Tove
SlettDa har jeg vært inne og sett på siden, og jeg fant datoene, men dessverre ikke mer enn det. Takk nok en gang. Kjenner jeg deg? Har du en nettside, blogg eller FB? Beste hilsener fra Tove
SlettJa, vi kan være stolte av det de gjorde for oss. Dumt du ikke vet mer on hva som skjedde. Men ikke alle ting er det visst mulig finne ut av. Klem fra meg :)
SvarSlettJeg gikk inn på den siden som Åshild (se over) skrev til meg. Der fant jeg datoer etc., men ikke noe om hvorfor min far ble tatt. Klem tilbake.
Slett