torsdag 27. juli 2017

Fargestoffer i bær og frukt.

Kom deg ut i skogen og i hagen og plukk bær! De naturlige fargestoffene i frukt og bær er noe av det sunneste du kan spise!

Jeg har skrevet om dette flere ganger tidligere, men vil minne deg på det igjen. Dessuten har nye lesere kanskje ikke sett det.

Jeg fant for noen år tilbake plutselig en busk med gule bringebær. Det har jeg ikke sett siden, selv om jeg har lett på samme sted. De smakte som de røde.



Men som vi alle vet er bringebær som regel røde. Bringebær tilhører rosefamilien, og det forklarer hvorfor de vokser på stikkende, småtornede busker.

Bringebærene er blant de ypperste antioksydantrike matvarene.
De inneholder blant annet den samme kreftbekjempende ellagsyren som jordbær har - men bringebærene har 50 % mer av den!
De inneholder også store mengder C-vitamin og folat, for å nevne noe.

Blant de tyve fruktene, bærene og grønnsakene som inneholder mest antioksydanter, er syv av dem røde!














Men de bærene du ser over, er nok gamle hagebær, som bare har blitt stående fra gammelt av.
De er kjempestore, og det var mengder av dem. Men dessverre, her fikk jeg ikke lov å plukke.
En sint dame ba meg forsvinne, selv om ingen plukket bærene. De sto på en ubebygget tomt som jeg aldri hadde sett noen på, og ingen plukker alle bærene som er der. Det var bøttevis!
Det måtte vel være bedre at jeg plukket dem, enn at de falt av og råtnet!? Veldig synd!

Men vi fant mye villbringebær et annet sted. Egentlig litt uventet da det har vært veldig tørt i år, og mange steder har bærene tørket inn eller er bitte små. Til nå i sommer, har min mann og jeg allerede plukket 20 liter villbringebær - men de er selvsagt røde.


De fleste steder er det vel for sent å plukke markjordbær, men blåbærene er nå modne mange steder i Norge. Jeg var i skogen i Oslo i dag for å se om det var blåbær og om de var modne.
Det var ikke veldig mye bær i skogen hos oss, men de var passe modne og smakte deilig.
Jeg skal opp å plukke bare regnet gir seg.

For det er ikke bare de røde bærene som er sunne.
Jeg har tidligere skrevet om hvor kjempesunne krekling og blåbær er, og jeg vil legge til bjørnebær.

Av alle farger er den grønne og den blå fargen de mest beroligende. Blå himmel og blått hav virker beroligende på hele organismen. Slik er det også med de blå og indigo matvarene, som virker dempende på stresset fra de frie radikalene.
Ved Tufts University har man sett at de blå matvarene tilintetgjør flere frie radikaler enn noen annen mat.
Blåbær og bjørnebær er klare vinnere, og hadde de tatt med krekling i forsøkene, ville nok dette bæret også vært i samme kategori.

Jeg gjentar ikke i dette innlegget alt jeg har skrevet før om de utrolig sunne stoffene disse bærene inneholder. Til høyre, langt nede i bloggen finner du et lite felt der du ved å skrive inn stikkord, vil få opp eldre innlegg om dette. Eksempelvis om blåbær og bringebær.
Jeg skriver dette for å motivere deg til å plukke bær! Hilsen Tove.







7 kommentarer:

  1. Heisann, sinte damer er noe av det verste som fins... og når det ikke er noen grunn til å være sint, enda verre!
    Her er det veldig lite blåbær i skogen, har ikke sett mange på turene med Spot. Bringebærene er små og tørre, jeg plukker det jeg kommer over utenfor gjerdene, både ville og kultiverte. Fikk nettopp greie på at hunder også liker bringebær, men har ikke sett at Spot har latt seg friste ennå. Jeg tar bare de bærene som er litt høyt oppe etter at jeg har fått hund, du vet vel hvorfor? Vel plukka og spist, Tove ;:OD)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var skikkelig dumt at hun så meg. Hun ville aldri merket om bærene var plukket, for det var så mye, og mer ville komme.
      Det er lite blåbær både i Åsgårdstrand og i Oslo.
      Jeg kom tilbake fra skogen nå (Oslo), og hadde plukket 2 liter på 1 1/2 time. Ikke mye, men så begynte det å regne. Får ta en tur til i morgen.
      God helg ønskes av Tove

      Slett
  2. PS. Ja, vi hadde en fin liten biltur i Dalerna! DS

    SvarSlett
  3. Det er noe eget med smaken på norsk nyplukket bær. Jeg har nå fylt opp frysern med rørt jordbærsyltetøy, herlig utover vinteren.
    Sprøtt at folk skal bry seg på den måten,men det er noen som alltid må være vaktbikjer.
    På forelesningen i Uvdal skulle jeg bare ta et bilde av Danbolt som dokumentasjon. Da var det en dame som skjelte meg ut fordi jeg tok et bilde av han i kirka, for det var ikke lov å ta bilder der. Sprøtt, når hun akkurat hadde hørt meg stå å prate 10 minutter før.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke tvil - de norske bærene er best. Både jordbær, bringebær og blåbær. De amerikanske blåbærene som er hvite inni, er også langt mindre sunne enn de norske, som er blå tvers gjennom.
      Dersom damen selv skulle plukke bærene var det en ting, men da jeg reiste hjem 1 1/2 uke senere var det like mye bringebær der. Sørgelig!
      Ikke hyggelig for deg heller i kirken. Men slik er det. De har kanskje glede av det?!
      Tenkte meg ut i skogen for å plukke litt mer blåbær, men det er veldig grått. Håper ikke regnet kommer før i kveld. En god søndag ønskes deg av Tove

      Slett
  4. Så synd at du ikkje fekk plukke dei flotte bringebæra,
    merkeleg holdning at bæra heller kan rotne vekk enn at nokon skal få nyte godt av dei.
    Men villbringebæra er ofte søtare og ikkje noko dårleg alternativ. Her har dei iallfall fått nok væte, alt gror og er tidleg ute pga alt regnet og den gode temperaturen.
    Det skin som regel opp ut på dagen og gir fine kveldar.
    I dag såg eg at ripsbæra var modne, eg har att ripsgelè frå i fjor, men kan ikkje gå frå dei,..
    Så no har eg laga opp i nokre små glas med gelè og
    husmoræra er i behold, hihi...

    Klem frå Anne-Mari

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja vi er enige - bedre at bærene rotner, enn at noen kan få glede av dem - er en merkelig holdning.
      Men som du sier, villbringebær er kjempegodt.
      Og jeg tok feil når det gjelder blåbær - det var masse i skogen noen steder. Jeg har plukket 20 liter. Slå den! Men nå er ryggen vond.

      Ripsen er moden også her, og solbæra, men de får vente. Hyggelig å høre fra deg. Hilsen Tove

      Slett