Ut på tur - aldri sur del 3.

Kanskje har du lest de to første innleggene om aktiviteter for barn og unge. Hvis ikke, ta en titt på dem først.

Der kan du lære mye om hvor ulike barn kan være, og kanskje få noen gode tips.

Og ettersom denne bloggen handler om farger, har innleggene enten tilknytning til farger, ulike mennesketyper eller begge deler.

Vet du hvilken hytte dette er? Den heter Sameti og ligger på Thokampen i Sel Kommune i Gudbrandsdalen.

Og den er virkelig fargesprakende. Og ikke nok med det, han som bygget den var en av de mest spennende, intelligente, mystiske og fargesprakende personligheter Norge har hatt. Har du gjettet hvem det er?

Hans navn er Marcello Haugen.

Ut fra mitt system om ulike mennesketyper, var Marcello Haugen helt sikkert en indigo person. Han visste uten å vite, han hadde en unik intuisjon, som han fulgte, og evner vi ikke kan fatte.

Jeg skulle gjerne visst hvorfor han valgte rødt, grønt og blått som farger på Sameti.

Jeg vil komme tilbake til fargene på slutten av innlegget.

Hytta ligger på ca. 1000 meters høyde, ved stasjonsbyen Otta. Tomten er på ca. 1 mål og har en fantastisk utsikt til Rondane, Gudbrandsdalslågen, Otta-elva og fjellterrenget rundt. Tomten er bevokst med trær og busker. Hytta ligger i en revne og er derfor fint skjermet for vær og vind. Men jeg husker godt utedoen som står helt ute på kanten av stupet!

Det har også vært spekulert på om Thokampen kan ha vært benyttet til en såkalt bygdeborg i jernalderen, da den fra naturens side er uthulet, og det går en rekke underjordiske ganger i fjellet under hytta.

Marcello Haugen bygde denne lille to-roms hytta i 1912. På den tiden var han lokomotivfyrbøter på strekningen Hamar - Dombås. På nettet står det at han fikk tillatelse av grunneieren, bonden Bredevangen, som eide gården Nedre Tho, til å bygge hytta. Grunnen var at Marcello hadde klart å stoppe en hest som løp løpsk, med Bredevangen bak i vogna. Jeg har alltid hørt at på grunn av dette med hesten sa bonden at Marcello kunne få velge seg en tomt og materialer til å sette opp en hytte. Marcello takket ja, og sa at han gjerne ville ha den tomta "der solen aldri går ned". Og det fikk han.

Her står Petter, Kine og jeg på den bratteste delen av stien opp til hytta, og her er også noe informasjon.

Jeg hadde fortalt barnebarna mye om Marcello, og om mine egne, min far og min tante May sine opplevelser i forbindelse med denne mannen. Derfor ville de gjerne se hytta hans. Og slik ble det.

Vi kjørte til Otta, og fulgte anvisninger om veien derfra. Vil du følge i våre fotspor kan du gå inn på nettet og lese mer. www.marcellohaugen.no.

Kanskje vet du fremdeles ikke hvem Marcello Haugen var, og hva han ble kjent for?

Marcello forsto tidlig at han hadde såkalt "klarsyn", men var usikker på hvordan han skulle utnytte denne spesielle egenskapen, som var medfødt. Like før 2. verdenskrig var han blitt kjent av mange både i inn- og utland, som ønsket hans tjenester. Han var blitt venn med Rudolf Steiner, antroposof og grunnlegger av Steiner skolen. Han ble introdusert for Keiser Franz Josef av Østerike-Ungarn, som  ønsket ham som rådgiver, noe Marcello avslo. Han fikk imidlertid en gullklokke av keiseren.   

Han hadde bare 5 1/2 års skolegang, men snakket flere språk og kunne spille fire ulike instrumenter.

Selv Bjørnstjerne Bjørnson skrev et hefte om Marcello Haugen og hans helbredende evner.

Vi går videre oppover den bratte stien, så skal jeg fortelle mer mens vi går. Du bør være god til bens, da stien er ganske kronglete, steinete og bratt.

"I 1912 hadde Marcello også bygd hytta Svarga langt inne i tette skogen ved Mesnaelva i utkanten av Lillehammer. Valget var på ingen måte tilfeldig, for det var her han fant stillheten, mørket og fuktigheten som harmonerte med hans spesielle psyke. Etter hvert reiste Marcello også en hovedbygning og et kapell på Svarga. Han gjorde stedet til sin faste boplass da 2. verdenskrig brøt ut i 1940 og fram til sin død, og hit fant mennesker fra fjern og nær veien de neste 27 årene. Folk som møtte Marcello forteller om en velgjørende og smittende fred som utstrålte fra ham, og at det føltes godt å være nær ham." 

Det som er skrevet over har jeg funnet på nettet, og jeg kan fortelle mer:

Jeg var for flere år siden både inne i den hytta han bygde først, og også inne i kapellet. Enten dere tror meg eller ei, hadde jeg noen merkelige opplevelser begge steder, som også andre var vitne til. Alle kan få nøkkel til kapellet hvis de ønsker å besøke det. Det er absolutt verd et besøk!

Min far og min tante var hos Marcello. Den gang var jeg kanskje ca. 10 år. Da far kom hjem fortalte han at:

da han kom inn til ham, før far hadde sagt et ord, sa han: "Din kone er veldig plaget av hemoroider". Gjett om min far ble forundret!

Min tante satt på venteværelset bl.a. sammen med en dame, som egentlig var veldig tvilende. Ettersom Marcello aldri  forlangte betaling, ga man det man selv ville. Damen spurte min tante om "den mynten hun hadde i lommen var OK". Jeg kan ikke huske hvor mye det var. Min tante svarte at det sikkert var greit. Da damen skjelvende kom tilbake, fortalte hun tante May følgende:  "Først sa han at den mynten jeg hadde i lommen var mer enn nok. Dessuten at jeg måtte gå hjem å sy igjen hullet på min underkjole. Ingen ting av dette hadde han sett".

Her står Petter ved en steinmur, som var satt opp nedenfor hytta, som du kan se i åpningen.

"40 år etter Marcello Haugens død, lever sagnene om den mystiske, mørkhårede Marcello Haugen fortsatt i beste velgående på folkemunne. Han mestret alt fra å helbrede sykdommer ved håndpåleggelse, urter og selvkomponerte tinkturer, til å gi sjelesorg og åndelig veiledning. Marcello så også inn i framtiden, drev med tankeoverføringer, suggererte og hypnotiserte folk, fant vannårer, mennesker, dyr og ting som var blitt borte. Han stanset blødninger, var i besittelse av fotografisk hukommelse og kunne buktale når den rette anledning bød seg." 

En avdød venninne fortalte meg om sin gamle lærerinne, som kom fra en gård på Hadeland.

Nesten hvert år gikk brønnen på gården tom, og de hadde forsøkt å grave ny mange ganger, men forgjeves.

Så ringte de Marcello, som pr. telefon sa nøyaktig hvor de skulle grave, uten å ha sett stedet. De gjorde som han sa, og fikk en brønn som aldri gikk tom for vann!

I Åsgårdstrand hadde en dame mistet en verdifull diamantring. Den var blitt borte mens en niese hadde vært på besøk, og damen undret seg på om den var blitt stjålet, og var veldig lei seg.

Marcello ba henne lete bakenfor 2. skuff i hjørneskapet, og der lå den.

En bonde i Søndre Land fant ikke sauene sine om høsten, og i fortvilelse ringte han Marcello.

Gå bare hjem og slapp av, sa han, de kommer hjem om to dager. Og det gjorde de.

Da Sameti var bygget bestemte Marcello straks at hytta skulle være tilgjengelig for alle. Nøkkelen henger ved siden av døren, så man kan låse seg inn. Mange tusener har besøkt hytta opp gjennom årene, både skoleklasser, turister fra inn- og utland og lokalbefolkningen. 

Vi kunne derfor også låse oss inn i hytta, der alt er som da Marcello hadde den. Det var fantastisk å se at ingen hadde ødelagt noe. Du ser også at det er de samme fargene i interiøret som ute.

Om dette er sant, vet jeg ikke, men jeg hørte en gang fortalt følgende: En avdeling av Milorg benyttet under krigen hytta, og hadde bl.a. noen ulltepper liggende der. Disse ble stjålet, men lagt tilbake etter en tid.

Hvorfor? Det ble nemlig sagt at den som tok noe fra Sameti ville bli syk, og ikke bra igjen før det som var stjålet ble lagt tilbake. De som hadde tatt disse teppene fikk alle diaré ble det sagt, og de våget ikke annet enn å legge teppene tilbake.

Eiendommen ble i 1983 gjort om til en ideell stiftelse, senere "Foreningen Marcello Haugens Venner".

Stiftelsen og andre venner holder hytta ved like. Takk for det!

Besøket var en stor opplevelse for oss alle, så vi satte oss ute, nøt utsikten og fikk oss en matbit.

"Marcello kom med få spådommer om framtiden i løpet av sitt 89 år lange liv. Men han forutså atomulykken i Tsjernobyl og anbefalte dobbeltrenset vann mot radioaktivitet. Han uttrykte dessuten stor bekymring for oljeutvinningen i Nordsjøen, og spådde at den på sikt ville få katastrofale følger. De første tegnene ville bli at havbunnen under boreriggene kommer til å synke. Tyngden av sjøen og plattformene ville trykke ned havbunnen når det hentes olje ut fra skiferlagene, selv om sjøvann blir sprøytet tilbake i grunnen. Dette skyldes forskjellen i tetthetsgraden på sjøvann og råolje. Oljeuttaket vil dermed gjøre at en del av sjøbunnen vil bryte sammen og resultere i flodbølger som feier mot land. Særlig vil dette gå hardt utover Storbritannia og Nederland, spådde han. Om Marcellos får rett, vil bare framtiden vise." 

Men Marcello Haugen spådde også utbruddet av 1. verdenskrig, og han forutså sin egen død. Den 28.12.1967 var han syk, og sa til sine nærmeste at han ville dø ved 11-tiden den 30. 12. 

Og det stemte. Han ble 89 år gammel.

Så var det fargene på hytta, ute og inne:

Hvis han hadde de fleste av sine egenskaper i den indigo mennesketypen, noe jeg er sikker på, er valget rødt på hytta et modig valg. Men med sine synske evner var han sikkert klar over at han trengte denne fargen for å holde bena nogenlunde plantet på jorda. Den indigo fargen (blå-lilla), og de indigo menneskene er de minst fysiske av alle. Mens rødt, og røde mennesker er de mest fysiske. Han trengte med andre ord balanse, slik Goethe sa var viktig. 
Men mange indigo personer er nesten "redde" for den røde fargen, og føler ubehag. De indigo menneskene er svært vare for farger, og kan faktisk bli syke av, for dem, feil farger. Men han taklet dette.

Grønt og blått er jo rolige farger. Kanskje trengte han den roen for å få orden på tankene, og få ro i kroppen. Blått roer hjernen og den mentale delen av oss, mens grønt er muskelavslappende. Han brukte også naturen helt bevisst (skog/grønn, himmel/blå) for å hente seg inn.

Fra Sameti og Thokampen er det ikke langt til Pillarguritoppen. Så vi rusler bort dit.

Sagnet sier at Pillarguri, eller Prillar-Guri, sto her og blåste i luren da kaptein Sinclair og de skotske leiesoldatene passerte sørover ved Kringen på vei til Sverige (Kalmarkrigen). Hennes signal til bøndene utløste, som kjent, en lavine av tømmer og stein som drepte Siclair og mange av soldatene. Meningen var å gi signal til den norske bondehæren når de kunne starte angrepet på skottene. Toppen het tidligere Seljordskampen, og den er 852 moh. 

Pillarguri er en av de mest berømte personene fra slaget ved Kringen i Gudbrandsdalen i 1612.

Hun er en sagnfigur, som første gang dukker opp i en skriftlig fremstilling på 1830-tallet i en samling sagn utgitt av Vågå-presten Hans Peter Schnitler Krag.

På Otta står en statue av Pillarguri. Hun er også gjengitt på en minnestein reist i 1912 i forbindelse med 300-års markeringen av slaget. Pillarguri er også avbildet på kommunevåpenet til Sel kommune.

Du kan lese mer på nettet både om Marcello Haugen og Pillarguri.
Og du kan få kjøpt bøker. 

På siste side i arbeidsboken, som følger med boken min Fargene forteller, har jeg skrevet et sitat fra en liten "guide" av Marcello Haugen, "Betragtninger over en dag".

"La os begynde at arbeide paa os selv just nu i dag,

og saaledes altid dette ´just nu´ dag for dag."

Dette var en annerledes, men fantastisk tur, og en spesiell opplevelse! Hilsen Tove