Stortingets Statsrådsværelse tilbakeført til sitt opprinnelige utseende.

Therese Sandem, fra NCS Colour Centre og jeg, har vært så heldige å bli invitert til Stortinget for privat omvisning to ganger. Det er seniorkonsulent i teknisk seksjon på Stortinget, Per Kristian Engebretsen som har invitert oss.

Per Kristian har deltatt på kurs om farger i regi av NCS, der Therese og jeg var kursledere. Og vi kan trygt si at alle tre er mer enn vanlig interessert i farger. Vi kunne nok sittet i dagevis og samtalt om de ulike veiene inn til fargenes spennende og forunderlige verden hvis vi hadde hatt tid. Men dessverre, det går ikke. Da blir imidlertid slike besøk og samtaler av uvurderlig betydning for oss alle tre.

Dette bildet ble tatt av Therese ved vårt første besøk, og viser Per Kristian og Tove i Stortingssalen.

 

Per Kristian Engebretsen begynte allerede tidlig på 1980-tallet å arbeide for å få tilbakeført det såkalte statsrådsværelset til fordums prakt. «Det har vært et detektivarbeid å finne frem til hva som måtte gjøres for å få rommet slik Stortinget selv og Riksantikvaren ønsket», sier han.

Og slik ser det ferdige statsrådsværelset ut etter at det sto klart.

Denne gangen har restaureringen måtte bygge svært mye på gamle svart/hvitt-fotografier. De fleste fargene var det mulig å finne, men hovedfargen på veggene var det ingen som visste hvordan hadde vært. Vi fant imidlertid originalfargen på veggen i tolvte time, ellers ville vi vært veldig langt unna, innrømmer Per Kristian Engebretsen. I stedet for den rosa, var det til slutt planlagt en beige farge.

Opprinnelig var dette statsrådenes venteværelse. Når statsrådene er på Stortinget, skal de ha sitt eget lokale. Men i dag holder regjeringsmedlemmene til i andre lokaler når de skal møte parlamentarikerne. Det gamle statsrådsværelse har derfor senere vært benyttet både til telefonsentral, rikstelefon og postkontor.

 

Her er detaljer fra vegg og tak.

 

Per Kristian forteller at de i utgangspunktet trodde, at det i dette rommet hadde vært store innslag av forgylte flater. Det viste seg å være feil. De hadde benyttet slagmetall fordi de ikke hadde råd til gull. Egentlig ønsket han å tilbakeføre både pigmenter og materialer så langt som mulig slik de var opprinnelig.  Men siden slagmetall anløper i løpet av noen år, er det nå benyttet ekte bladgull i forgyllingsarbeidene denne gangen.

Det hele er gjort i forståelse med Riksantikvaren og i samarbeid med Norsk institutt for kulturminneforskning.

Stortingsbygningen er ikke fredet, men Stortinget ønsker å diskutere alle løsninger med Riksantikvaren. Mitt ønske er at Stortinget skal være en kulturbærer hva bygningen angår, sier Per Kristian Engebretsen.

 

Her ser du detaljer fra det flotte taket. Legg merke til rødfargen.

Per Kristian forteller videre at det andre spørsmålet som lenge sto åpent, var å finne kontrastfargen i taket. Det var enten en kraftig rødfarge eller en blåfarge, som ikke ville passet spesielt bra. Den røde ble valgt, men neste prosjekt som han gjerne vil ha realisert, er et rom som ligger speilvendt i forhold til statsrådsværelset. Der håper han å finne dokumentasjon i taket som kan underbygge valget, men som også kanskje kan medføre at man vil male om disse feltene i statsrådsværelset.

Det er helt ufattelig at dette treverket ikke er massivt tre!

Restaureringsarbeidet er nesten blitt for bra, sier Per Kristian. Da sikter han bl.a. til dører, brystning og gulv, som nå ser ut som massivt tre. Men her er det snakk om omfattende «ådringsarbeid». Benny Karlsson og Francisco Gonzalez har ådret uvanlig store flater. Blant annet ser et helt gulv nå ut som furu. De får velfortjent ros av sin oppdragsgiver.

 

Det er Malermester M. Bratfoss som har stått for maler arbeidet, og det er ikke første gangen dette firmaet har hatt store oppgaver med tilbakeføring av gamle, flotte lokaler. Men det er sjelden at de har måttet begynne helt på scratch slik som her. Det trengs veldig flinke fagfolk for å gjøre slikt arbeid, og man må være pinlig nøyaktig.

For ettertiden har jeg tatt vare på all historikk om prosjektet, forteller Per Kristian Engebretsen. Jeg har også skrevet min egen, lille historie som er lagt i en konvolutt et sted bak brystpanelet, et sted bare jeg og snekkerne kjenner til. Da er det mulig å finne tilbake til detaljer og farger, hvis det trengs ny restaurering om 100 eller kanskje 200 år.

Tusen takk, Per Kristian for at Therese og jeg fikk se dette fantastisk vakre rommet. Tove