Interiør fra en helt spesiell restaurant i Nikosia på Nord-Kypros.
Disse første to bildene er riktignok tatt ute, under de mangefargede paraplyene, men jeg skal ta deg med inn. Men her ute spiste vi en deilig lunsj den dagen vi besøkte Nikosia.
Som du kanskje vet er Nikosia hovedstaden på Kypros, og byen er delt i to. Vi kunne passere grensen og besøke den greske siden hvis vi ønsket, men det var mer enn nok å titte på her på den tyrkiske siden.
Men ettersom jeg har tatt dere med på severdigheter ute i de forrige innleggene, tenkte jeg at det ville være greit med en forandring - se på et interiør først.
Det er bare veldig dumt at jeg ikke husker navnet på denne restauranten. Men dersom du kommer til Nikosia, og du vil finne den, kan du sikkert bare spørre etter restauranten med parasollene, ikke langt fra Selimiye-moskeen, så vil sikkert noen kunne fortelle hvor den er.
Som du ser av bildet over til høyre, er restauranten på tre nivåer. Virkelig flott!
På bildet til venstre er vi høyere oppe, og på bildet under, ser vi ut over taket og de fargesprakende paraplyene.
Det er skinnende rent og lekkert over alt, og i deler av restauranten er det møblert nesten som i et hjem, med vakre møbler i flotte farger.
Denne blåfargen er utrolig vakker! Klar blå, uten å bli inntrengende. Og jeg finner den igjen i flere møbler. Og når sommeren kommer og gradestokken kanskje kryper opp mot 40 grader, gir blått en kjølende følelse. Blått er, sammen med turkis, den kaldeste fargen.
Det er bare å beklage at jeg glemte å rette på den ene puten i sofaen.
Jeg kunne ikke løsrive meg, så det ble litt liten tid da vi måtte videre.
Bak sofaen ser du litt av en hylle, og til høyre ser du den.
Det blir jo nesten som et hjem! Merkelig at ikke småting blir borte!
Flere kunstverk er også på veggene. Til venstre en blå dekorasjon med blomster og kvister. Og under til høyre, ser du et av de mange maleriene.
I et hjørne av rommet nede, var det glassgulv, der de hadde laget en liten symbolsk "utstilling" fra gamle dager.
Nok en vakker stol - brodert i godt avstemte farger.
Jeg kan egentlig ikke forstå at de klarer å holde slike møbler rene, uten en flekk, i og med at det er en åpen restaurant.
Riktignok spiste vi lunsj ute, og det gjør vel de fleste p.g.a. deilig vær, men det servering også inne.
Jeg måtte selvsagt også vise deg denne vakre, blå stolen i samme stil som den broderte, før jeg måtte si farvel til denne helt unike restauranten. Jeg kommer gjerne tilbake. Hilsen Tove.
PS. Hvis noen vet hva stedet heter, håper jeg dere gir meg navnet i en kommentar. I det forrige innlegget spurte jeg om navnet på de sorte bønnene, og det fikk jeg. Navnet er Johannesbrød. Noen kaller det visstnok også for Eselbrød. Tusen takk for opplysningen.







