onsdag 16. september 2015

Høsten med sine vakre farger er her!

Har du tenkt over hvor viktig det er å suge høstfargene til seg før den nesten fargeløse vinteren er her?!
Med korte dager blir det også lite lys. Da er fargene vi velger å omgi oss med enda viktigere!


De bildene jeg viser deg i dette innlegget, ble tatt lørdag den 12. september, på fjellet rundt hytta vår, som ligger i den flotte og kjære Gudbrandsdalen.

Bildene taler for seg selv!

Det hadde tydeligvis ikke vært frostnatt der oppe, så blåbærene var endelig begynt å bli modne og kunne plukkes.
Du kan finne mer om blåbær i tidligere innlegg på bloggen, hvis du søker i høyre felt litt langt nede. Blåbær er noe av det sunneste du kan spise.

Men enda sunnere skal faktisk krekling være, så denne gang var det dem jeg var på jakt etter. Vi hadde nemlig allerede plukket 25 liter blåbær i skogen hjemme i Oslo.

I Nord-Norge kalles krekling for krøkebær eller krykkjebær.

Litt vanskelig å se kanskje, men her er det masse krekling. Jeg plukket fem liter på et blunk - selvsagt med bærplukker!

Ikke glem at viltvoksende bær er viktig for en god helse. Og ikke bare fordi vi spiser dem, men hvis du selv plukker, får du både god trim, i tillegg til den fantastiske opplevelsen det er å være ute i skog og fjell.

Flere hevder at krekling inneholder mer antioksydanter enn andre skogsbær. Og at mengden faktisk er seks ganger så så høy som i blåbær.
Hvor mye C-vitaminer de inneholder er jeg litt usikker på, da opplysningene spriker. Men de inneholder mye av både antocyaniner og flavonoider.

Krekling skal være både blodårestyrkende og urindrivende.
Bærene er selvkonserverende, og holder utrolig lenge.


Til venstre ser du et nærbilde av krekling.
De er mørk blå, nesten sorte, avhengig av lyset.




Overraskende, fant jeg også multer. Akkurat passe modne - store og fristende!


Er det ikke flott å se fargekombinasjonene her?! Grønt i ulike sjateringer. Oransje, blått, rosa, rødt. Kan det bli vakrere?


Kom deg ut og plukk når regnet gir seg, og nyt den vakre, fargesprakende naturen.
Det er godt både for sjel og sinn! Hilsen Tove.

lørdag 12. september 2015

Hjerneslag - Kan det komme noe godt ut av det?
Min venn Jan Schwencke er et bevis på at det er mulig!

Omslag på Jan Schwenckes CD For store sko.
Jan og jeg har i mange år tilhørt en kreativ gruppe mennesker. Flesteparten har vært konsulenter og kursholdere, som har drevet egen business og ikke hatt kolleger. Da har det vært godt for oss å møtes i "Heffalonia", og være sammen med andre likesinnede, for å få inspirasjon og en prat. Vi har opplevd mange spennende foredrag og innlegg av mange slag på møtene våre, og også vi medlemmer har bidratt. Og ikke minst - vi har knyttet vennskap.


Og Jan har vært den som ofte har bidratt mye til kos og refleksjon med sine egne komponerte sanger, som han har fremført for oss.

På Jan Schwenckes egen blogg, www.hodethalter.no, kan du lese mer om Jan, og hva som skjedde med ham i 2009, og i tiden etter. Her er tekst hentet fra denne bloggen:

"Jeg fikk hjerneslag i 2009, 52 år gammel. Med få synlige følger, opplevde jeg i stor utstrekning å stå utenfor oppfølging fra helsevesenet. Plager relatert til øket trettbarhet («fatigue»), balanse og koordinering samt kognitive utfordringer gjorde det vanskelig for meg å komme tilbake til min tidligere hverdag. Å finne «den nye Jan» ble en viktig utfordring. Å tørre å velge ny retning for å få et meningsfullt liv preger fremdeles hverdagen min."


Vi i Heffalonia har i mange år før Jan fikk slag, mast på han om å spille inn en CD med egne sanger. Det ble bare ikke noe av.
Men nå er den kommet, kassetten med 13 av Jans sanger. De heter:
For store sko, La dagen bli den beste du har hatt, La meg bære sekken din i dag, Amalie Lohne, Sofapute, Godt nok, Du er her, Kjenn, kjenn!, Selv er jeg plaget av flass, Styrkedrikke, Egentlig, Porten i gjerdet, Nå er tiden inne, Lev livet langsomt.


I programmet Norsk på norsk på NRK P1 tidligere i sommer, ble Jan intervjuet, og vi fikk smakebiter fra CDen. Veldig bra!

Jeg kjenner noen av sangene fra tidligere, og det er tekster som går rett inn i manges hjerter, det er jeg helt sikker på.

Tidlig i prosessen spurte Jan meg om hva jeg syntes om forslaget til omslag, og om fargene. Forslaget var omtrent slik det ferdige omslaget ble.
Jeg synes det er et vakkert omslag, og fargene passer utrolig godt.


En svak oransje glød i bildet, som domineres av blått og gult. Jeg ser en helt suveren symbolikk i fargene.
Oransje - livsglede. Så viktig å føle den igjen etter hjerneslaget. Gult - solen som igjen titter frem bak skyene, og blått, som fremmer kommunikasjon. Og kommunikasjon var ikke så enkelt etter slaget.
Helt utrolig hvor bra og riktig denne fargekombinasjonen er!


Men Jan har ikke bare laget og sunget vakre sanger, det er også han som har tatt de fantastiske bildene!
De fleste finner vi igjen på cover og i en en booklet, som følger med CDen. Der finner vi alle tekstene til sangene.

Designet på cover og booklet har Jan selv tegnet en røff skisse på, og Tale Frisak har valgt endelig bilder og billedutsnitt. Kanskje er du enig med meg i at Jan også kunne vært fotograf!



Gå inn på bloggen til Jan, www.hodethalter.no. og les hva Jans datter, Ellen skriver om tiden etter farens hjerneslag. Her er det mye til ettertanke! Og sikkert mye å lære for andre i samme situasjon.
Ellen: "Det er så mye godt jeg kan si om pappa, og jeg får ikke frem alt, men han har hjulpet meg med å utvikle evner jeg ikke visste jeg hadde".

"Jeg måtte si opp min tidligere jobb og arbeider nå som frittstående konsulent. Det viktigste og mest verdifulle jeg gjør er å holde foredrag og forelesninger om mine erfaringer knyttet til mestring av usynlige utfordringer. Gjennom selvskrevne tekster og melodier og bruk av bilder og egne malerier synliggjør jeg utfordringene mine og de veivalgene jeg har tatt." Hentet fra Jans blogg.


Jeg ønsker Jan og hans familie lykke til videre. Hilsen Tove.







tirsdag 8. september 2015

Hilary Clintons valg av farger i kampen om å bli 
den første kvinnelige president i USA.

I det forrige innlegget skrev jeg om fargevalget til de norske politiske partier og deres ledere.
Klærne er vår emballasje.
Når Hilary skal stille til valg som president i USA, er merkevarebygging viktig.
Og i merkevarebygging er farger et av de aller viktigste elementene!

Hvilken farge skal hun velge? Det er nasjonalfargene hun har hengt opp på stativet.






Her til høyre har hun valgt en blå drakt, og den kler henne usedvanlig godt.


Hva med den røde? Også den kler hun.

Men når det gjelder markedsføring er det ikke bare å velge ut fra hva man kler, eller hva man selv liker.
Det er viktig å tenke på hva fargene signaliserer, og om disse signalene passer inn i det budskapet hun vil stå for.

Rødt og blått er begge viljesdominerte farger, og vilje av stål har denne damen.
Den blå fargen signaliserer mental kompetanse, sterke lederegenskaper, evne til planlegging og evner til kommunikasjon både skriftlig og muntlig. Med andre ord en riktig valgt farge i denne sammenheng.

Hva så med den røde? Den signaliserer fysisk styrke, og det trenger hun når hun skal reise landet rundt over et så langt tidsrom, og senere eventuelt styre det store landet. I tillegg står rødt for mot og handlekraft, ikke minst viktig i denne sammenhengen!

På bildet til høyre har hun valgt en annen type rødfarge.
Den vil jeg kalle magenta, noe mellom rosa, purpur og fiolett. De fleste vet ikke forskjellen på disse tre.
Ulike skjermer kan vise ulike nyanser av en farge, men slik ser jeg den.
En flott farge, men dersom hun var klar over at hun skulle tale foran flagget, burde hun ikke valgt den fargen. Rødt og magenta går dårlig sammen.
Men magenta bringer med seg en frisk og oppløftende kvalitet, og i fargepsykologien står den for visdom og forståelse.


Hva så med grått?
Grått bør hun ikke bruke. Du kjenner Askepott? 
Det var først da hun fikk på seg kjoler i fine farger at de så hvor vakker hun var. 
Her ser du at grått trekker styrke og kraft ut av Hilary. "Grått og kjedelig", sier vi ofte.






Hun blir mer "en grå mus"!
Derfor undrer jeg meg på hvorfor så mange bruker grått! For det gjelder ikke bare Hilary.

Sort kan også bli trist, men ikke når hun kombinerer den med en sterk, flott, godt synlig farge. Hun kler veldig godt den turkise fargen. Og sannelig ser det ut til at hun trives i den.
For det skal du også huske, at fargene både sender signaler ut, samtidig som den påvirker personen som har den på!


Jeg synes hun er utrolig vakker i denne lys aqua fargede silkedrakten. Den får hele henne til å skinne.
Agua/lys turkis er en ungdommelig, kjølig og forfriskende farge.

Den kan hun bruke i middager og når hun ikke nødvendigvis skal stå på talerstolen.


For den riktigste og beste fargen for henne er egentlig denne blåfargen.
Jeg skrev tidligere om de blå egenskapene. Dessuten styrker den kommunikasjonen, og hjelper henne når hun skal tale til folket.
Og det er heller ikke dumt at hun kler den så godt!
Jeg ønsker henne lykke til! Det hadde vært gøy med en kvinnelig president i USA. Hilsen Tove.

PS. Hvis du selv skal i et viktig møte, kanskje jobbsøk - er det veldig viktig å tenke farger. Hvilke signaler vil du sende? Det kan være avgjørende for om du får jobben!

lørdag 5. september 2015

Valg og politiske partier.

De politiske partiene har alle en logo og farger som er "deres farger". Og det er viktig å bruke disse fargene helt bevisst hvis de er riktig valgt.  Du har kanskje ikke tenkt over at farger sender sterke signaler? Dette handler om merkevarebygging!
Vi tar en titt på logoene og fargene:

                  Her ser du regjeringspartiet Høyre sin logo. Den er selvsagt blå. Blått representerer de "konservative".








Blå mennesker er ofte ganske konservative, de er flinke til å ordlegge seg, de har gode kunnskaper, og de fleste er gode planleggere. De lar seg ikke lett vippe av pinnen. Fargen blå er med andre ord et riktig valg for dette partiet.
Her ser vi Statsminister Erna Solberg, som også er leder av partiet Høyre. Hun bruker flere farger både i klær og smykker, men er flink til å kle seg i blått. Det bør hun absolutt gjøre når hun skal snakke i store offentlige sammenhenger og på TV. Det er viktig å sende riktige signaler!
Hun nevnte en gang at hun følte at hun av og til trengte å bruke rødt. Og det er klart. Rødt gir fysisk energi, og det handler om å holde seg i god balanse. Men hun bør bruke rødt i fritiden.



Det andre regjeringspartiet er Fremskrittspartiet.
Fargen på logoen er selvsagt ikke riktig. Frp betegnes ofte som "mørkere blå" enn Høyre. Hvorfor har de da valgt et rødt eple som logo? Det er merkelig. Rødt er venstresidens farge.


Finansminister Siv Jensen ser ikke ut til å ha et bevisst forhold til farger. Hun bruker alle farger, og sender derfor ulike signaler. Skulle gjerne visst hvorfor det røde eplet ble valgt som logo, og om hun tenker over at farger handler om merkevarebygging.
Dette bør de gjøre noe med før neste valg. Jeg hjelper gjerne.


Her er Arbeiderpartiets røde logo. Det skal antagelig forestille en rose? Formen er ikke pen synes jeg, men fargen er riktig. Arbeiderbevegelsen er rød. Rødt står også for revolusjon.
Da partiet ble startet, var de fleste medlemmer fysisk aktive arbeidere, noe den røde fargen står for. Det var et parti for arbeidere, slik navnet sier.

Hverken tidligere leder Jens Stoltenberg, eller dagens leder Jonas Gahr Støre er fysiske arbeidere. Det er heller ikke de fleste medlemmene eller velgerne av Ap. Det er antagelig også  like mange velstående personer i Ap som i Høyre. Røkke kan være et godt eksempel. 
                                                                                                Mannlige politikere har det ikke enkelt når det gjelder å sende fargesignaler. Det er slipset de må ty til. Og rødt slips er derfor riktig å bruke for Støre.


Kristelig Folkeparti har de siste årene valgt å bruke en sterk, varm gul farge som bakgrunnsfarge for et rødt hjerte. 
Som symbolikk, som skal oppfattes av velgere, er fargene feil! Krf tilhører ikke arbeiderbevegelsen, men har kanskje tenkt på et "rødt, bankende hjerte"? Men omsorgsfargen er ikke rød, men faktisk grønn. Rød er fargen for lidenskap, og det kjennetegner knapt Krf!? 




Gult symboliserer riktignok solens gyldne farge, men det er vel ikke Solguden de tilber? Derfor blir fargevalget feil!

Gult sender signaler om logikk, kunnskap og kontroll, men også om et byråkratisk tankemønster.
Kan ikke huske leder Knut Arild Hareide med gult slips! Da blir kanskje rødt slips også for han? Blir det riktig? Jeg vet hvilke farger jeg ville valgt til Krfs logo. Partiet kan gjerne spørre meg.


Venstres logo er en grønn nyanse som heller mot mørk turkis, med en hvit V i sirkelen. Vet de selv hvilke signaler den turkise fargen sender, eller er det fargen grønn de har tenkt på?
Venstre er opptatt av miljøet, og også omsorg, så fargen kan passe bra hvis det er grønt de har hatt i tankene. Turkis derimot, er en forfriskende og kald farge, men politisk synes jeg ikke fargen sender riktige signaler.  Det er den beste hygienefargen, men det er nok ikke det de har tenkt på da de valgte farge. 
Hvis det er grønt de har ment, bør de bytte fargekode.


Trine Skei Grande bruker ulike farger både i klær og smykker. På samme måte som Siv Jensen, sender hun ulike signaler.


Senterpartiet har en grønn firkløver som sin logo. Og ser du på de to grønnfargene i logoen, får de deg til å tenke på naturen. De er "grønnere" enn Venstres logo-farge, som har mer blått i seg.
Et riktig fargevalg med tanke på at Sp representerer bønder (tidl. Bondepartiet) og bygdene våre.


Trygve Slagsvold Vedum er nå deres leder. Og igjen er det bevisst bruk av slips som må stå for symbolikken.        




Sosialistisk Venstreparti har valgt både rødt og grønt i sin logo.
Ikke så dumt! Sosialisme er rødt, og de er også opptatt av miljøet. Riktignok stjeler nå et annet parti stemmer i miljøspørsmål, men fargene er gode.







På bildet har leder Audun Lysbakken valgt en rød bakgrunn. Den kan påvirke han for mye. Han overkjører som regel andre i debatter, også programleder, derfor burde han i stedet roes ned med grønt!
Han kan variere med rødt eller grønt slips, eller med et slips i begge fargene.  
     
Her er partiet som nå vokser mye på meningsmålingene, og som stjeler mange stemmer fra SV - Miljøpartiet de grønne. Partiet kunne selvsagt ikke valgt en annen farge enn grønn. I Vesten i dag er grønt blitt symbolet for miljø og sunn mat.

La meg likevel  innskyte at grønt er enn hellig farge for muslimer. Rasmus Hansson er"nasjonal talsperson" for partiet. Han står ikke oppført som leder. Han er uformell, og benytter sjelden slips.
Han bør derfor tenke grønt i skjorter og gensere.




Da er vi tilbake til et rødt part - partiet som rett og slett heter Rødt.
Riktig fargevalg av et "kommunistisk" parti.




Bjørnar Moxnes er leder av partiet. Han er også uformell, og slips er sjelden noe for han. Tror heller ikke jeg har sett han i sterke farger.
En rød skjorte, jakke eller genser ville gitt riktige signaler, dersom ikke temperamentet blir for "rødt".

Jeg tar også med Pensjonistpartiet, som både har valgt blått og rødt i sin logo. Signalene de da sender er at de kan samarbeide med begge sider i det politiske miljøet.


Egentlig fortjener de større oppmerksomhet fra mediene. Det er mange pensjonister i Norge!

Leder for partiet er Einar Lonstad. Jeg har ikke sett han mange ganger, men på dette bildet tror jeg han har en mørk, vinrød jakke.


Men både menn og kvinner bør bli mer oppmerksomme på betydningen av farger. Som sagt - farger er en av de viktigste faktorene i merkevarebygging - kanskje den viktigste!


Hvilket parti som går av med flest stemmer rundt i landet er vanskelig å forutsi. Jeg vil bare minne velgerne på at de ikke må ta alt politikerne sier for god fisk. Spesielt unge velgere kan nok la seg begeistre uten å tenke følgene. Det er enkelt for små-partier å love gull og grønne skoger, men de har lett for å glemme at penger først må tjenes før de kan brukes! Mye loves i en valgkamp, lite holdes.

Har vi i det hele tatt visjonære politikere i Norge i dag? Det er det dårlig med. Men ikke bare i Norge, jeg kan vanskelig i dag få øye på en visjonær politiker på verdensbasis.
Vi har hatt Nelson Mandela, President Kennedy og Martin Luther King. Men det begynner å bli lenge siden. Hvilken farge burde disse valgt i sin logo?

La oss ønske hverandre lykke til med valget! Hilsen Tove.








onsdag 2. september 2015

Som lovet - flere bilder fra det solfylte fjellet for to uker siden.
Og disse solglimtene kan trenges på en dag med ekstremt regnvær og kaos!

Bildene er fra flere ulike turer, både på "Baksida" og på Venabygdsfjellet. La meg forklare for uinnvidde sjeler, at "Baksida" er den siden hvor Kvitfjell ligger i Gudbrandsdalen.



Vi sitter her langt inne på Venabygdsfjellet og ser mot fjellrekken i Rondane.
Litt uklart på grunn av dis. Er det varmedis? Ikke et vindpust og ikke en skydott denne dagen!


En stor klase gule blomster smiler til oss på kanten av en liten bekk fra en myr. Så vakre!


En dag fikk vi kjøpt en flott ørret som en grunneier hadde tatt på garn i vannet Gompen. Gjett om den smakte godt!










Før min mann kom til fjells, hadde jeg besøk av min gode venninne Kari. Vi pleier å gå på den fantastiske Høgfjellskonserten, som arrangeres siste dagen av Per Gynt Stemnet på Rondane Høgfjellsscene på Kvamsfjellet.
Det er en stor opplevelse å sitte midt i denne storslagne naturen og høre vakker musikk.

                                                                                                                                                                                                                        
 Dette året var det Norsk Kammerorkester som spilte, og utrolig nok var det Silya som sang!
Og hun tok publikum med storm! Husker du ikke hvem Silya er? Hun var den rødtoppen som vant NRK programmet Stjernekamp for et par årsiden. Og hun var selv i ekstase over å få synge på denne scenen med  Norsk Kammerorkester. Veldig variert og flott konsert!

Kan du se den lille blå sommerfuglen som sitter på den gule blomsten?
Jeg må bare ha den med. Vanskelig å få fotografert den!

Visste du at det fantes krokodille-elefanter i norske fjell? Vel - nå får du se en!





Og her er min mann på en varde, med utsikt overVenabygdsfjellet.


Jeg har nå skrevet i boken i postkassen her på denne fjelltoppen, med vidt utsyn til utallige andre fjelltopper.


Og endelig begynte multene å bli modne, så vi fikk plukket noen liter før vi dro hjem.
Har du sett for en vakker farge? Oransje - livsgledens farge!


Men kan noe være vakrere enn et fjellvann hvor himmel og vann er så blått så man nesten ikke kan tro det?!

For noen helt utrolige dager i fjellheimen. De blir vakre bilder og minner og ta med inn i høst og vinter!
Og da vi kommer tilbake til hytta, sitter nøtteskrika på terrassen og spiser brød. De pleier å være veldig redde. Men i år har vi hatt to ungfugler som har kommet nesten hver dag, og som etterhvert ble venner med oss.


Håper du også koser deg med bildene mine.

De neste innleggene blir om helt andre ting, men selvsagt spiller fargene stor rolle! Hilsen Tove.