Det nye, flotte Stovnertårnet i hvit vinterskrud.

Tårnet er utformet av Link Landskap, Landskapsarkitekter, og åpnet

12. oktober 2017.

Det er bygget i samarbeid mellom Bymiljøetaten og Bydel Stovner, og er finansiert av

Groruddalssatsingen til Oslo Kommune.

Dette flotte tårnet fortjener å bli vist frem til alle. Derfor bestemte jeg meg for å gå en liten runde, og ta bilder. Tårnet ligger bare 10 minutters gange fra vårt hus, like bak Stovner Senter.

Selv om du har teksten om tårnet på bildene, vil jeg gjengi den her, da den kan være vanskelig å lese.

Når jeg kommer hjemmefra og går oppover mot skogen, er det du ser på bildet til venstre, det første jeg skimter bak hvite trær.

Så dukker mer opp - ett fantastisk byggverk!

Tårnet er utformet som en 260 meter lang gangbane med jevn stigning opp til 15 meters høyde.

Banen bæres av stolper av limtre. Underveis til toppen er det fire platåer med benker der man kan ta en pause, sitte og nyte utsikten.

Utformingen av tårnet er inspirert av fuglens flukt opp i luften, der platåene er deres "fuglereder". Under de to øverste platåene er det plassert fuglekasser for tårnseilere.

Det er også plassert fuglekasser for andre småfugler i omkringliggende trær, og her ser du en av dem.

Akkurat her på Fossumberget, som det heter, bodde Nils og Maren Dortea med sine fem barn i 1865. Familien hadde en ku, og de livnærte seg av jordbruk og annet arbeid.
Nabo til Fossumberget var familien som bodde på Øvre Fossum gård. Denne gården var både større og eldre, og har hatt bosetning helt tilbake til 500-tallet.


Forbi gårdstunet gikk hovedveien mellom Oslo og Trondheim. I dag kaller vi veien Oldtidsveien eller Pilegrimsleden, mens Tjodgata (allfarveien) var det gamle navnet. De som passerte her i middelalderen gikk enten til fots eller red på hester, og enkelte av vandrerne var pilegrimer på vei til Oslo eller Nidaros.

På veien opp hit, passerer jeg et stort ridesenter, som ligger på den gamle Øvre Fossum gård. Her er det mange hester.






















Jeg begir meg oppover i tårnet for å se på utsikten, og da ser jeg også hestene som jeg nettopp gikk forbi.
















Det er limtre du ser i de høye bena på tårnet. Det passer godt med tre her, hvor det også er fuglereder
.








Det er også krakker i tre, og her på toppen kan du se at lys er montert på trestokker.

Vi har bodd her på Stovner siden 1964, og den gang var det bare gårder og noen få hus i området. Og så hadde vi den deilige skogen rett ovenfor oss, bak tårnet. Og heldigvis, den er her fremdeles!

Jeg elsker å gå i skogen her, både på ski og på bena, vinter som sommer. Her er det en hyggelig lysløype og en flott stue, Liastua, hvor de serverer kaffe og mer til i helgene. Jeg plukker også mye bær i skogen, og det har sikkert de tidligere beboerne også gjort.

For det bodde mennesker på Stovner lenge før oss - i omtrent 2000 år har det bodd folk her.

Rundt 1865 var det ei bygd med ca. 250 innbyggere, men det er først på 1900-tallet at det Stovner vi kjenner i dag begynte å ta form. Det startet med at jordbruks-landskapet fikk innslag av småhusområder, og som endte med den store drabantbyutbyggingen på 1960- og 1970 tallet. 

I tilknytning til Oldtidsveien over Gjelleråsen ligger flere gravrøyser som sannsynligvis er anlagt i jernalderen (500 f.Kr til 1050 e.Kr.). Trolig stammer også skålgropene, som du kan se rett ved tårnet, fra jernalderen. Skålgroper er det vanligste bergkunstmotivet i Norge, og man tror at de har hatt en rituell funksjon i forbindelse med jordbruk og beiting.

Da ble det også litt historiefortelling i dag. Håper du synes det er interessant. Det er ikke dette de fleste tenker på når de hører om Stovner!

Jeg vil vise deg mer i neste innlegg. Hilsen Tove.