torsdag 17. september 2020

Hvorfor bør du ikke ha hvite vegger?

Jeg skal undervise hele neste uke på Høyskolen Westerdals, og dette er en god innledning å vise elevene.

Helt hvite vegger er ikke bra i noen rom, og slett ikke på kontoret!
Da blir det heller ikke et riktig valg i et klasserom.


Her skulle jeg selvsagt vist et bilde av et rom med helt hvite vegger, men faktum er at det har jeg ikke!
Det er ikke bare slik at farger har innvirkning på humøret, men farger har også innvirkning på en persons effektivitet. 

Svenske Karl Ryberg, som både er arkitekt og psykolog, og som har spesialisert seg på den sterke innvirkningen farger har på mennesker og alt levende, sier at:
"Farger er som vitaminer for hjernen!"
Han har i 30 år drevet Monocrom-institutet i Stockholm, og har undervist om farger i mange land, også i Norge. Jeg har både hatt seminar sammen med han, og vært på seminarer med han. Jeg har også besøkt Monocrom-institutet og fått bestråling med det monokromatiske lyset. For noen farger. Helt fantastisk! 

På The University of Texas gjorde de en interessant studie i 2015. De hadde tre ulike grupper personer som fikk jobbe i kontorer med ulike farger: Rødt - aqua (lys turkis) - hvitt.
Alle gjorde det dårligst i det hvite kontoret. Produktiviteten gikk ned.                                            I det røde kontoret gjorde de fleste mest feil, mens aqua var et godt valg.

Fargen Kolerisk fra Nordsjö















Når du ser disse to fargene sammen, forstår du sikkert at røde vegger kan føles kaotisk, og at det blir vanskelig å konsentrere seg.
Aqua fargen du ser på første bilde, som bakgrunn for den hvite blomsten, er den samme som fargen på bildet til høyre.
Det er fargen jeg valgte for mange år siden på mitt hjemmekontor. S 2020-B30G.

Og som du forstår, er jeg helt enig i resultatet av undersøkelsen. Og det er litt artig å se at en tilsvarende studie, som ble omtalt i The New York Times i 2008, viste samme resultat.
Jeg mener også at jeg har lest om enda en studie gjort i England ganske nylig, som viste at aqua er den beste fargen i et kontor. Den er sikkert også veldig behagelig i klasserom.

Bilde fra Nordsjö
Bilde fra Nordsjö














På begge bildene over ser du en lysere variant. En behagelig fargenyanse som er lett å kombinere med andre farger, hvis det er ønskelig med noen fargeklatter i rommet.
Jeg har dessverre ikke NCS-koden på den.     

La meg gå tilbake til Karl Ryberg, og slutte med et sitat av han i et intervju:

"Når intelligente mennesker plasseres på fargeløse, minimalistiske skoler og arbeidsplasser i Norden, faller hjernen sammen. Det samme kan skje hjemme. Særlig trenger vi farger om vinteren. Å si at det er moderne med kun sort og hvitt, er som å si at det er moderne med depresjon. Forskning viser at det er forskjeller hos mennesker som jobber ved et vindu og mennesker som jobber i en kjeller."

Karl Ryberg og jeg er helt enige i at "farger kan inspirere til fysisk eller mental innsats, til hissig argumentasjon eller stille ettertenksomhet, til munterhet eller kjedsomhet, til årvåkenhet eller hvile og søvn.
Farger kan tiltrekke oss og ønske velkommen, eller skremme oss bort."

Det er viktig at vi kan trives både hjemme, på jobben og på skolen, og det kan riktig fargebruk virkelig bidra med! 
Jeg gleder meg til å undervise elevene på Westerdals om dette til uken. 
Hilsen Tove.




onsdag 16. september 2020

Siste del av bilturen starter på Hotel Dalen
For en farge det er på hotellet! Har det alltid hatt den fargen?


Jeg har hørt så mye om dette hotellet, og som skrevet tidligere har vi hatt lyst til å ta båten opp Telemarkskanalen og ende her. Men det gikk ikke denne gangen - det var fullt.
Hotellet ligger ved nordenden av Bandak.


En morsom gammel bil i hotellets farge sto parkert utenfor.


Hotellet er enda større enn det du ser på det første bildet - enda større enn her.


Dette gamle skiltet sto festet ved døren inn til hotellet.
Jeg ble nysgjerrig, og måtte finne ut mer om hotellet på internett. 

Hotellet ble oppført i 1894, og åpnet 17. juni. Arkitekten var 
Haldor Larsen Børve, og han var inspirert av både stavkirker og vikingtiden.
Hotellet ble kjent over hele Europa, og her tok både rike aristokrater og kongelige inn. Det holdt seg ganske bra gjennom 1. verdenskrig, men begynte å forfalle litt etter litt. 
Tyskerne beslagla hotellet under 2. verdenskrig fra 1943, og mye av det flotte interiøret forsvant.

Predikant Åge Samuelsen kjøpte hotellet, men dessverre lyktes han ikke med å sette i stand bygningen. Men han lyktes med å skape interesse etter sin død.
Tokke Kommune hadde 99% av aksjene, og startet etterhvert en opprustning til 20 millioner.
I 1992 åpnet hotellet igjen, total renovert. Det var så vellykket at de fikk pris som et unikt kulturminne. Men det har ikke hatt denne fargen hele tiden. På et gammelt bilde ser det ut som om hotellet var malt i en slags rosa/beige farge. Jeg skulle gjerne visst hvem som fant denne gulfargen. Hotellet eies i dag av Thor Morten Halvorsen fra Bærum. 










Det var bare hotellets gjester som fikk komme inn nå under corona, men jeg fikk lov å ta et bilde i døråpningen. Så nydelig - og for et tak!











Her er bilder fra parken bak hotellet, som går helt ned til vannet. Her er det en lang brygge, og på tuppen ligger et badehus. Utrolig flott!



På de to bildene over, fra parken på baksiden, ser du mer av størrelsen på hotellet.


Før vi forlot Dalen, gikk vi bort på torvet som lå like ved, og tok oss en is.
Som du ser, er det også her et vakkert hus, og vakker natur er det på alle kanter.


Så var det bare å sette kursen hjemover, og da gikk veien opp i høyden.
Det var heldigvis mulig å parkere der oppe, slik at jeg fikk tatt noen bilder. 
Du ser Bandak og noen hus nede i bygda.










Og her mer av bebyggelsen og mer av Bandak, med fjell i bakgrunnen.




Da takker jeg for at du fulgte oss på turen.
Hilsen fra Tove.


fredag 11. september 2020

Blir du lei av bilder fra bilturer i Norge?
Jeg håper ikke det, for turen fortsetter i vakre, fargerike områder.
Og jeg blir ikke lei av å se på naturen og og gamle, fine bygninger når vi kjører.
              Fargene er viktige - og det er så mange nyanser.                 Uten farger intet liv! 


Jeg avsluttet det forrige innlegget med Flatdal Kirke, og nå starter jeg med Åmotsdal Kirke.
Det er en korskirke fra 1792. Som du sikkert har forstått hvis du har fulgt med på bloggen min, synes jeg kirker er veldig interessante historisk, og som regel er de også vakre, slik denne er.














Ikke langt herfra har gamle sykler blitt pynt langs veien opp til en gård. Så kommer et skilt.












Nå er vi i Rauland - og for en natur! Vannet er klart og stille, og fjellene speiler seg i vannet. Det er vanskelig å se hvor fjellet slutter og vannspeilet begynner.


Her et nærbilde av hvordan fjellet speiler seg i vannet. Det er som sagt, nesten umulig å se hvor fjellet slutter. Så klart vann er det ikke ofte vi ser.











Blomstene har også så klare og rene farger her. Vi måtte stoppe for at jeg skulle ta bilder.












Nå er vi kommet til Edland. Og hvis du ser på fjellet som går ned i vannet nå, så ser du ikke noe speilbilde. Det er blitt litt krusning på vannet. 


Så dukker det opp mange gamle hus. Dette er Alvstoga. Er det et museum mon tro?



Vi stopper bilen, her må vi ta en titt. Jeg vet ikke nøyaktig hva det heter her, men jeg ser et skilt som viser turer og stier. Men navnet på dette stedet har jeg kanskje oversett. Men vi er i Vinje.












Her på dette utrolig vakre stedet er det også mat å få, så vi bestiller rømmegrøt, som smaker herlig.


Her er det virkelig vakkert. Hvor mange ganger har jeg brukt dette ordet på turen mon tro?


Det er flere hus her, og nå ser vi Bakeriet. Her går vi inn.












Og gjett om det dufter deilig her! En deig ligger til heving, og ny bakst er nettopp tatt ut av ovnen. Fint å kjøpe litt og ha med i bilen.

Men da avslutter jeg her, og lar resten av turen bli det siste innlegget. Det kommer litt raskere enn dette. Vi har vært på fjellet, og der er det ikke internett, derfor har det i sommer gått litt vel lang tid mellom innleggene. Håper jeg blir tilgitt.

Du blir kanskje med på resten av turen? Hilsen Tove.



tirsdag 1. september 2020

Bilturen fortsetter i vårt vakre land.
Fra Ulefoss og Telemarkskanalen går ferden videre.


Her er vi kommet til Gvarv, og vi har nok ikke vært her tidligere.

Veien går videre til Bø i Telemark, og så til Seljord. Og det er Seljord kirke dere ser på bildet. Vi besluttet å overnatte i Seljord. Det begynte å bli kveld. Dessverre var Seljord Hotell fullbooket, et hotell fra ca. 1850, men vi ble anbefalt et gjestehus, som var veldig bra. Vi spiste middag, og tok oss en tur rundt i området.

Og det var ikke dumt, for jeg elsker slike gamle bygninger, som blant annet dette stabburet.

Jeg tror at det stabburet du ser først er det samme som det du ser over til venstre. Men her ser du det fra motsatt side. Du ser også stabburet bak i bildet til venstre.

Dette bildet viser mer av gården. Så velstelt og vakkert!
Hva for en praktgård vi ser i det fjerne fikk jeg ikke undersøkt. Men den er kjempeflott!


Neste morgen etter frokost, dro vi videre. Så flott natur over alt. Her er vi i Flatdal, som også  ligger i Seljord.

Her kommer vi til et klyngetun nede i dalen. Jeg har aldri hørt det ordet, men det blir som en liten landsby. Her er det 10 gårdstun og 40 hus samlet rundt Tunvollen - som er veikrysset inne i bygda. Og selvsagt måtte min mann kjøre inn her, for her ville jeg ta en titt.


Og også her var det et spesielt stabbur. Da vi sto og tittet, kom en hyggelig eldre mann bort til oss og fortalte at stabburet var fra 1708. Og han viste oss inskripsjonen på en av stokkene.










Men i landsbyen var det også noen nyere hus som du kan se, men flott at de har tatt vare på dette gamle. Og selv en gammel kirke har de!



Flatdal Kirke er en langkirke fra 1654. Helt utrolig! Men den ble ombygd og restaurert i 1877 og i 1908. Jeg skulle gjerne sett inne i kirken.

Noen har kanskje hørt om Flatdalsteinen? Det er en runestein, som lå på kirkegården rett utenfor kordøren. Den er første gang beskrevet i 1765.
Nå er den på Kulturhistorisk museum.
Runeskriften lyder, oversatt til norsk:
"Ogmund risset disse runer og ber den allmektige Gud at han vil ta imot Gamals sjel, han som denne steinen ligger over."
Jeg skulle gjerne sett denne steinen - det er rørende.

Her slutter jeg nå, men vi reiser videre, så jeg håper du blir med på turen.
Hilsen Tove.