tirsdag 11. desember 2018

Vårt juletre har gjennom lang tid vært et grantre.
Nå brukes både gran, edelgran, furu - og plastjuletrær.


"Skoghistorisk forskning viser at granen har en helt spesiell evne til å dominere i et skoglandskap på forbausende kort tid".
Dette skriver professor i økologi, Mikael Ohlson og Vanessa Marie Ellingsen, bachelor i biologi, i en artikkel i Aftenposten i februar 2016.

Ettersom jeg er så glad i å gå på tur i skogen, og vår hytte i Gudbrandsdalen ligger i et landskap med mye gran, synes jeg dette er spennende lesning.

Selv om granskogen begynte å spre seg i Norge for "bare" 2000 år siden, finnes det bevis for at noen grantrær vokste i fjellet mellom Norge og Sverige lenge før den tid.

Det er ikke mange uker siden jeg så et program på TV, der vi ble vist at det høyt oppe i fjellet, blant annet i Rondane, kan finnes gamle gran-stammer i vann og myrer. Med andre ord - gran har også vokst høyt til fjells langt tilbake i tid.
Da innlandsisen begynte å smelte ved slutten av siste istid, for ca. 13 000 år siden, ble høytliggende områder isfrie først, og det er her de har funnet fossile kongler og trestammer.

På bildet over, som er fra Ormsetra, som ligger på Nårkampen i samme område som vår hytte, kan du se at grana vokser høyt oppover. Nårkampen er på 1103 meter, og man finner gran nesten helt oppe. 












På bildet til venstre, ser man selvsagt at grantreet til høyre på bildet, får alt til å virke mørkere enn bjørka, som vokser ved stien oppover til venstre. Og vi ser jo at grana har laget en mørk vegg på den andre siden av vannet. Men jeg liker det slik her i mitt rike!


"Når granskogen tar over skjer det fundamentale endringer i skoglandskapet. Det blir mye mørkere og artssammensetningen endres radikalt. For eksempel blir skyggetolerante moser vanlige på bekostning av mange andre planter. En annen meget viktig forandring er at skogbrann blir et sjeldent fenomen. Dette har stor betydning for alle de organismer som er avhengige av brann for å overleve", skriver Ohlson og Ellingsen.










Et granfrø er faktisk 25 ganger tyngre enn et bjørkefrø, men granfrøene spres likevel effektivt. Og grunnen er at de er utrustet med en vinge, som gjør dem til førsteklasses flygere. Dessuten spres de fleste av granfrøene om vinteren, og da kan vinden føre dem langt av gårde over frosne vidder og islagte vann. Også granas pollen er både stort og tungt, men ettersom hvert pollenkorn er utstyrt med to luftblærer har det god spredningsevne. Omtrent slik ørene sitter på hodet til Mikke Mus, skriver Ohlson og Ellingsen.



Vi hadde en fin biltur i Norge og Sverige i høst, og du kan se blogginnlegg om det.
Mens vi enda var på svensk side av grensen, omtrent på høyde med Røros, passerte vi mange skibakker og skisentre. Et ser du på bildet over. Og det viser tydelig hvordan grana har klatret oppover fjellet. 











"I dag er gran en nøkkelart i våre skoger, og mange rødlistede arter er avhengige av å leve i granskog. Gran er dessuten vårt viktigste treslag i et kommersielt perspektiv. Men hva om den hadde kommet til landet nå? Hadde den da blitt svartelistet på grunn av sin effektive og aggressive evne til å invadere og kolonisere nye områder? Vi tror det muligens hadde vært tilfelle", sier Mikael Ohlson og Vanessa Marie Ellingsen. 

Det er mange hensyn å ta, og jeg forstår at for mye gran også kan være ødeleggende, men sannelig er gran vakkert som juletre!
Under til venstre et lite grantre som er pyntet og står ute på terrassen på fjellhytta.
Under til høyre, et vakkert grantre ute, som er pyntet til jul, både med snø og lys.
Hilsen Tove.

torsdag 6. desember 2018

Fargerike mennesker i Frelsesarmeen!
I mitt forrige innlegg avsluttet jeg med et fargeuttrykk i språket vårt - "Fargerike mennesker" Hva menes med det?

Det kan vel være ulike tolkninger, men jeg vil si at det ofte betyr mennesker med mange gode idèer og stå-på personlighet. Det finner vi mye av i Frelsesarmeen!


 For noen få dager siden kom det en avis i postkassen - "Håp i ei gryte".
Og selvsagt var den fra Frelsesarmeen.
Uansett om du er troende, uansett hvilken religion du tilhører, kan alle støtte disse hardt arbeidende menneskene, som i mange land tilhører denne organisasjonen.
De hjelper alle som trenger en utstrakt hånd, og pengene du gir i julegryta går til sosialt arbeid lokalt året rundt. 


Julegryta - som er Frelsesarmeens innsamlingsaksjon i desember, er nå satt ut i Norge for 118 gang. Hele 200 gryter er utplassert ulike steder i Norge.
Gryta er en lokal innsamling, der midlene som samles inn brukes av Frelsesarmeen lokalt.
Dette gjør det mulig å hjelpe i form av mat, klær, fyringsved, ferie- og fritidstilbud, veiledning og samtaler, sosiale møteplasser eller annen økonomisk hjelp.


Her pakker  to av de snille hjelperne matkasser. Frelsesarmeen opplever økning i av forespørsler. Det er helt utrolig i Norge, men mange trenger hjelp til mat.


I Bangladesh sysselsetter Frelsesarmeen 247 vanskeligstilte kvinner årlig, ved at de for hånd produserer hjerter, som blir solgt før jul. I fjor ble det solgt over 60 000 hjerter!
Jeg er imponert både over kvinnene og Frelsesarmeen.
I tillegg til pakker med 4 julehjerter laget i Bangladesh, kan du kjøpe pakker med 3 engler laget i Kenya. Julekort broderte i Pakistan. Heklet julekule laget i Bangladesh, og julekaffe fra Indonesia.


"Har du også et forhold til julegryta? Siden 1901 har den vært satt ut av Frelsesarmeen på gatehjørner og torg. For mange byr den på julestemning og juletradisjon, men for andre betyr den noe så viktig som mat, varme klær - og verdighet. Siden starten har det norske folk deltatt i dugnaden som gjør samfunnet vårt varmere, og forskjellene mindre."
Dette står å lese i Frelsesarmeens avis.


Dette bildet er fra 1910, men det var i 1891 i USA det hele begynte. Da var USA rammet av depresjon og Ruth og Joe McFee, som ledet Frelsesarmeens kirke i den fattigste delen av San Francisco, ønsket å hjelpe de sultne, syke og arbeidsløse. Kort fortalt, de fikk en god idè, plasserte en stor gryte på fergeterminalen, der pendlerne kom inn hver morgen. Og på en plakat sto det:
"Hold gryta kokende."
I løpet av desember fikk de inn så mye penger at de at de kunne servere julemat til hele 1 400 personer!


Jeg har aldri vært med i Frelsesarmeen, men i sine yngre dager vet jeg at min bestemor og bestefar var medlemmer.
Bestefar spilte og sang, og det gjør de mye i Frelsesarmeen.

Min tante Gerd, som er den nest yngste av deres ti barn, nå 94 år, og den eneste gjenlevende, har spilt og sunget flere ganger med Frelsesarmeen på Eidsvoll og på Hamar.  Senest nå i november sang hun for dem på Hamar. Tante Gerd kalles GT Sara, så mange kjenner henne best under det navnet. 

Da ønsker jeg Frelsesarmeen lykke til med Julegrytene. Husk vi må hjelpe dem med "å holde gryta kokende"! Hilsen Tove.

PS. Alle bilder er fra Frelsesarmeen og er brukt med tillatelse. All info er hentet fra avisa "Håp i ei gryte".