Slik så invitasjonen fra SoFi School of Fashion Industry ut.

Sammen med Therese Sandem fra NCS foreleser jeg der hver høst.

Veldig spennende at de la avslutningen til Kulturkirken Jakob, men dessverre ble det ikke enkelt å fotografere der på grunn av lyset.

Likevel har jeg lyst til å lage et lite innlegg, for elevene var kjempeflinke.

Det kom mange besøkende som ville se resultatene elevene hadde lagt frem.

Men først var det fire korte foredrag

Det var jeg som startet med foredraget: "Uten lys og farger intet liv."
Deretter kom Chamilla Skjelstad med foredraget: "Kreativitet og arv."

Deretter var det en av elevene, Maria Azora Udø, som la frem "Interiørstudiets forskningsrapport".

Og det var Marit Andreassen, Fagansvarlig og lærer, som avsluttet med "Designstudentenes forskningsrapport".  Veldig interessant å få disse rapportene presentert.

Da var gjestene interesserte i å se mer på de fremlagte oppgavene.

Her har jeg bare fotografert tilfeldige oppgaver, for alle var fine.
Men det var umulig å gjennomgå og lese alle oppgave. Men dem jeg så på, var veldig bra.

Hvert år lager elevene og skolen et flott hefte som vi får med oss. Her presenteres også oppgavene.

Heftet heter MEGIN, og jeg tenkte du skulle få vite hva det betyr. Forklaringen står først i heftet, og jeg kopierer:

"Det finnes en tydelig kraft i naturen rundt oss, ubemerket av folk flest. Fordi den ikke er fysisk er den ukjent for vitenskapen. Til tross for dette har den blitt anerkjent av mennesker gjennom tusenvis av år, som en underliggende essens, som gjør det mulig for alt som lever å oppleve at det lever. Alle eksisterende ting inneholder essensen, og er holdt sammen av den. Alt i det fysiske universet pulserer og vibrerer med den. Det som ingenting kan eksistere uten.
Denne levende essensen har mange navn verden over. Chi, Ki og Prana er noen av dem.
Av det urgamle nordiske folket ble den omtalt som MEGIN - indre kraft. Det gir oss mennesker styrke, og ikke minst evner til å skape."

Det er dårlige bilder dessverre, ikke bare fra meg, men fra alle som forsøkte å fotografere i dette lyset.

Men jeg håper dere får et lite inntrykk av hvor bra dette var.

Og ettersom Marit Andreassen nesten ble borte på bildet av henne, legger jeg ved et bilde jeg har tatt tidligere på skolen. Her i sort - men på avslutningen var hun i en vakker "gull-drakt".

Jeg gleder meg til høsten når jeg, sammen med Therese, skal tilbake å undervise om farger.

Hilsen Tove.

Ringebu bibliotek

Nytt, flott bibliotek ble åpnet i Ringebu mandag 18. september.

Heldigvis ble bygget ikke malt grått. Det er malt i en dyp grønn farge.

Ikke så lett å se på bildet - lyset spiller oss ofte et puss - men fargen er fin, og passer godt her i Ringebu og Gudbrandsdalen. Det gjør ikke grått!

Ringebu kommune har kjøpt hele bygget. Biblioteket ligger i 1. etasje, mens det i 2. etasje er blitt et innovasjonssenter. Her kan man for eksempel leie lokaler.

Vi har en liten, hytte på fjellet, på "baksida" i Ringebu. Jeg har brukt biblioteket mye, og ønsket derfor å være med på åpningen. Jeg skal vise dere bilder derfra, men ettersom jeg glemte fotoapparatet, måtte ta bilder med mobilen, og lyset på scenen var farget, ble bildene ikke gode. Derfor velger jeg først å vise dere bilder jeg tok i dagslys to dager senere.

Som du ser er det god plass her. Kjempefint for ulike arrangementer som er planlagt fremover.                                Som det står i brosjyren:
Biblioteket skal være et faglig og kulturelt kraftsenter gjennom inspirasjon, opplevelse, oppdagelse og opplysning, og gi trivsel, læring og kunnskap.
Her vil både barn og seniorer få oppleve mye hyggelig.

Klart at jeg var spent på fargene. Her viser det seg å være flere farger, både på vegger, reoler og gulv. Gulvet over ser gyldent ut p.g.a. lyset, men det er lys grått. Når det er lyst ute, blir fargene behagelige. Men i kveldslys, og når det er mørkt utenfor vinduene, blir den grønne fargen i mørkeste laget. Den blir nesten sort. Heldigvis er det valgt lyse gulv i mesteparten av arealet, men det er også mørkere grått andre steder.

Her i inngangspartiet kan du se at den grønne fargen er mørk.
På litt av bokreolen, som du ser på det første bildet over, er grønnfargen veldig behagelig. Man skulle nesten ikke tro det var samme farge, men det tror jeg det er.




På bildet til venstre ser fargen mørke grå ut, og bakveggen til høyre ser sort ut. Men der er vindusveggen hvit, noe som gir lys.

Begge disse bildene ble tatt om kvelden.
Artig med denne plassen, hvor man kan sitte.
Tror det er journalisten fra GD, som allerede har begynt å skrive fra åpningen.








De to tekstutsnittene du ser her, er fra de mørk grønne veggene, blant annet på endeveggen du ser på bildet nummer tre. De to jeg har plukket ut, er hentet fra bøkene til Lars Mytting. Hvorfor ble hans tekster valgt? For han er en av Ringebu kommunes store sønner. Han vokste opp på "baksida" i Fåvang, som er tettstedet som ligger en mil lenger sør. "Baksida" er betegnelsen på den venstre siden av Gudbrandsdalen når du kjører nordover. Fjellene her går helt opp mot vel 1200 m.o.h., og der oppe ligger bl.a. Kvitfjell-løypa, som ble klar til OL i 1994. Og bakgrunnen for at dette området er blitt kalt "baksida", er at den bebyggelsen som ligger nedover fjellsidene her, ligger i skygge. Mens bebyggelsen på høyre side, ligger i sol til langt på kveld.
Men vår hytte ligger her oppe, og kommer du høyt nok opp, er det også sol her fra morgen til kveld! Det beste stedet i verden for meg! Jeg vil kalle den "forsida"!

Da jeg kom inn  på biblioteket to dager etter åpningen, ropte biblioteksjefen, Ellinor Brænd på meg. Etter å ha benyttet det gamle biblioteket siden vi kjøpte hytta i 1993, er vi blitt ganske godt kjent, og hun har mye av æren for at dette nye, flotte biblioteket nå er åpnet.
Grunnen til at hun ropte på meg, var at en av de faste leserne akkurat da ville låne min bok, Fargene forteller. Litt av et sammentreff! De hadde snakket om fargene, og denne damen ville gjerne lese mer om temaet. Veldig hyggelig.

Men det er flere sammentreff her, som jeg må fortelle dere. Jeg jobbet som presseansvarlig for Damm Forlag for noen år siden, (før det ble CappelenDamm) og da var Lars Mytting redaksjonssjef i Damm. Da jeg senere skrev boken min, var det han som sa ja til utgivelse. Da jeg fikk en god klem på åpningen, lurte han på hva som hadde ført meg dit, og jeg fortalte at nå var det jeg som i perioder bodde på "baksida". Da lo han godt.

Det var bokbad med Lars Mytting på åpningen, du vil se bildene lenger ned.

Romanen Hestekrefter var hans debutroman, og ble en av de mest solgte debutromaner gjennom tidene. Så kom boken Hel ved, som virkelig traff oss nordmenn, og etterhvert er den også oversatt, og solgt til flere land. Romanen Svøm med dem som drukner, er helt fantastisk. En av de beste bøker jeg har lest. Lars Mytting har nå solgt ca. en million bøker!

Men før bilder fra åpningen, vil jeg vise glade jenter, som har fått så flott bibliotek. De var her med sin lærer på onsdag formiddag, og jeg fikk ta bilde av dem i en lys grønn hjørnesofa i det innerste rommet.
Her er også andre farger hentet inn, som du ser. Den mørke grønne på en vegg, men på den andre en varm farge, som er vanskelig å beskrive i lyset som er her. Gulvene her inne er mørkere grå, og småbordene er rød-brune.


Men lenger fremme i biblioteket, finner vi en hvit vegg og lysere gulv. Og her fikk jeg først ta et bilde av tre av de samme jentene.










Og i en nisje i veggen, skrått over
den hvite veggen, har en annen jente lagt seg godt til rette for å lese en bok. Morsom idè! Men hvilken farge er det på denne veggen?
På dette bildet ser den blå ut, men her må lyset fra de store vinduene virkelig ha lekt med fargen, for jeg mener å huske at veggen er grønn. Dette må jeg undersøke. Men jeg ville gjerne ha med bildet, da jeg synes denne lille alkoven er morsom.
Den lys grønne fargen du ser i alkoven, fant jeg igjen på veggen rett i mot da vi kom inn i biblioteket. En god og behagelig farge.











På en veggflate, tror det er før vi kommer til den lys grønne sofaen, finner vi igjen denne fargen. Jeg vet som sagt ikke riktig hva jeg skal kalle den, for igjen må jeg skylle på lyset som tryller med fargene. Men kanskje kan jeg gjette på NCS-kode S 3030-Y90R? NCS systemet brukes av arkitektene når de skal sette sammen farger, og er standard i flere land. I systemet er det 1950 fargekoder. Jeg foreleser innimellom om farger sammen med Therese Sandem i NCS. Jeg om fargepsykologi og hun om dette flotte systemet, og fargeatlaset er helt uvurderlig.
Bakveggen i den lille nisjen til høyre, har samme farge, men ser mørkere ut. Her er det mørkere grå gulv.

To bilder til før jeg går over til de bildene fra åpningen. Til venstre et bilde inne blant bokhyllene, som her fremstår som grå. Og et bilde fra det store rommet, som ligger ut mot gaten. Gulvet her er egentlig lys grått, som på bildet til venstre.

Jeg håper arkitektene vil se dette innlegget, og kommentere fargene, som jeg ikke har klart å få frem på disse bildene. Det er flere enn meg som er interesserte i farger, og som leser denne bloggen!

Og dette innlegget handler derfor både om Ringebu bibliotek, og om hvor vanskelig det er å velge farger til et interiør.

Jeg sier når jeg foreleser at: fargene forandrer et rom - men lyset forandrer fargene.

Derfor - når du skal ta ut farger til et interiør må du se fargene i ulikt lys. I et rom som vender mot nord blir fargen annerledes enn i et rom som vender mot syd. I tillegg har vi dagslys, ettermiddagslys og kveldslys - og selvsagt ulike typer elektrisk lys inne. Veldig vanskelig. Det er dette innlegget et godt bevis på. Da trenger vi å kunne lene oss til NCS-kodene.

Når jeg nå går over til den storslagne åpningen av biblioteket, får dere et godt eksempel på farger og lys. Det var satt opp en liten scene i det ene hjørnet, og her var det farget blått lys. Alt blir forandret. Se selv!

Her holder biblioteksjef, Ellinor Brænd velkomsttalen - en tale som tydelig kommer fra dypet av hennes hjerte. Og deretter er det ordfører Arne Fossmo sin tur. Dessverre, litt gjemt bak mikrofonen.

Ellinor blir overrakt blomster, og så blir snoren klippet. Ringebu bibliotek er offisielt åpnet!

Arkitektene Liv Fjerdingrein og Anne Dahlen fra RAM Arkitektur AS, ble også overrakt blomster, og takket for et godt utført oppdrag. Det samme ble Per Kristian Simengård, som hadde vært helt uerstattelig i hele byggeprosessen. Uansett hvilke problemer som oppsto, så løste han dem, og det raskt, fortalte Ellinor.

De neste på talerlisten var Tone Nyseter, leder av Oppland fylkesbibliotek, og Kyrre Dahl, fylkeskultursjef i Oppland fylkeskommune. Her var det bare godord å høre.

Så var det tid for "rosinen i pølsa" - Bokbad med Lars Mytting. Og han ble intervjuet av bademester Olav Brostrup Müller. Det var virkelig en feststund!

Høydepunktet ble da Lars leste litt fra et manus, som antagelig blir en ny roman. Og selvsagt fikk de også blomster.

Det hele ble avsluttet med en liten konsert med Vemund Moss og Tormod Haug, som har spilt sammen i Hercules siden 2003. De spilte både egne og andres materiale. De har spilt både i inn- og utland, og de har også plateutgivelser bak seg.

Så var det servering av deilig tapas og boblevann til de fremmøtte. Tror det var hele 200 personer med på åpningen. Alle veldig fornøyde.

Etter å ha sett bildene fra åpningen forstår dere sikkert hvorfor jeg ikke startet med dem. Det fargede lyset på scenen var sterkt, og hadde du sett disse bildene først, ville det ødelagt for bildene jeg har vist fra biblioteket.

Jeg gleder meg til mitt neste besøk i Ringebu, da blir det besøk på biblioteket!

PS. Jeg har laget flere innlegg om Ringebu her på bloggen, og dem finner du ved å søke i kolonnen til høyre.

Er du på disse kanter, ikke kjør forbi, men ta en stopp. Flotte forretninger, hyggelige folk - og nå også et kjempefint bibliotek! Hilsen Tove.

Stortinget er 150 år i 2016.

I det forrige innlegget viste jeg deg bilder, og fortalte om et nyoppusset rom på Stortinget.

Har du ikke sett det, burde du ta en titt. Dette er norgeshistorie.

I forbindelse med jubileet, er det blitt laget en tro kopi av Stortinget i LEGO.

Dessverre vet jeg ikke hvem som har laget dette kunstverket. Er det ikke flott?!

Kan du gjette hvor mange klosser som er brukt?

Vanskelig å gjette, så jeg skal fortelle deg det. Det er bygget av hele 35 000 deler!

Det er slett ikke alle som er så heldig som jeg har vært, og fått sett inne i Stortinget.
Derfor viser jeg deg også et lite utsnitt av selve Stortingssalen. Det er et bilde tatt for noen år siden, der Per Kristian Engebretsen forteller meg litt om farger og innredning.
En vakker sal, men fargene her er ikke originale.

Da jeg var der nå for kort tid tilbake, tok jeg også et par bilder av Lagtingssalen, som lå like ved rom 336. Det er ikke mindre vakkert der!

Her er hovedfargen grønn, med en vakker, skal jeg kalle den - rød-fiolett farge, på gardiner og stoler.

Taket er helt fantastisk, noe du selv kan se!

Hvis du går tilbake i bloggen til november 2012, kan du se bilder fra Statsrådsværelset, som da var blitt tilbakeført til sin gamle skjønnhet.

Flott at vi har et Storting, som blir godt tatt vare på. Her ligger mye av vår historie!

"Stortinget er ikke fredet, men Stortinget ønsker likevel å diskutere alle løsninger med Riksantikvaren. Mitt ønske er at Stortinget skal være en kulturbærer hva bygningen angår," sier Per Kristian Engebretsen, Rådgiver for Eiendomsservice/seksjon for eiendomsdrift.

Hilsen Tove