Her er noe du kanskje ikke har visst om høstens farger. Farger er mye viktigere og mer spennende enn du aner!

Høsten har for min mann og meg ofte handlet om turer og bærplukking. Og de årene det har vært multer, har vi vært på lange multeturer, og funnet mye.
For en farge det er på disse bærene! Oransje som vi trenger mest av når vinteren setter inn! Livsglede i hvert bær!, 
Og ikke nok med det - forskere mener at en antioksydant, ellaginsyre, som finnes i multer, kan ha en positiv effekt på kreftsvulster.
Mye C-vitamin er det også i disse flotte bærene!



Men la oss se mer på pigmentene, som spiller den avgjørende rollen i trærnes fargespekter.














Bjørka får bare den gule eller oransje høstfargen. Bladene på andre trær blir kanskje bare brune, for deretter og falle av.
Men hos enkelte andre trær starter nå en mengde kjemiske prosesser, avhengig av bladenes pigmentsammensetninger. Og fargene kan gå fra gult til rødt og en nesten blåaktig farge.

                                                                                                                                                                                             



De knallrøde fargene, som du kan se her, eller som vi for eksempel kan se på lønnetrærne, har vært utgangspunkt for flere teorier.

Forskere vet at de ulike røde sjatteringene henger sammen med antocyaninene, som er involvert i mekanismen bak høstens fargeskue. Enkelte trær blir røde eller purpurfargede fordi de danner disse antocyaninene fra sukker, produsert på solfylte høstdager. Med andre ord - forskerne vet hvordan noe skjer, men i denne sammenhengen vet de ikke hvorfor dette skjer. Logikken tilsier at denne aktiviteten, som skjer i bladene like før de skal dø, må ha en funksjon. Men hvilken? Les videre.

Røde epler inneholder også antocyaninener, men det viktigste i eplet er et flavonoid som heter quercetin. Egentlig er ikke epler så sunne,  25 % av et eple er bare luft! Vi må i alle fall spise skallet, for der ligger quercetinet. Quercetin er en kraftig antioksidant med helsebringende egenskaper. Dette står å lese i boken Fargedietten.

Eplene du ser under er av typen Torstein, fra vår egen hage.

La oss se litt mer på de røde bladene på trærne. Noen forskere tror at den røde fargen sender ut en beskjed.
Kan det være noe i hypotesen om at trærne bruker den røde fargen til å sende ut signaler til insekter, som kan være trærnes fiender, om at de må finne seg andre trær å plage?

Jeg som har undervist om farger i mer enn 20 år vet at farger sender ut sterke signaler i mange ulike sammenhenger. Klart at det kan være logisk også i dette tilfelle.

Mange insekter leter om høsten etter planter de kan overvintre i/på, spise av og reprodusere på når våren kommer. Lus skal visstnok være kresne på hva de spiser, og er følsomme for farger når de skal finne et sted å slå seg ned. Kanskje liker de ikke rødt, eller er redde for den røde fargen? Vi bruker jo ofte rødt som et varsel.

Her er et av mine kunstverk - flott ikke sant?
To andre så dere i det forrige blogginnlegget.

Men la meg gå videre for å fortelle ferdig om lus og den røde fargen.
Forskere fant at styrken på gulfargene og rødfargene på høstløvet, hang sammen med antallet lusearter som angrep treet.
Med sine sterke røde høstfarger, er lønn en av tresortene som blir minst infisert av lus.
Kanskje andre trær etterhvert vil lære knepet!?
I naturen kjenner vi mange eksempler på fargeprakt som er til nytte.

Men fremdeles arbeider forskerne med flere teorier. Naturen og fargene er ikke alltid enkelt å forstå seg på! 

Jeg vil avslutte med noen flere bilder av høst-minner, flest gode.

Til venstre over ser dere Skibladner ved kai i Gjøvik en høstdag. Når dere sammenligner bildet med de andre fargesterke bildene, forstår du godt hvor viktig fargene er. Men på samme brygge, var de vakre gule blomstene du ser over,  plantet i store bed.

Jeg kan ikke slippe høstbildene før jeg får vist noen flere fra fjellet. Til venstre fra Gompen og til høyre fra Steinvåga, to vann  rett nedenfor vår hytte.

Vi har mange ulike fugleslag på fuglebrettet utenfor hytta, og en av dem jeg er veldig glad i er raudskjæra eller ravskrika.
Den er faktisk kledd i høstfargene hele året.

Den blir ganske tam, og mange tømmerhoggere i skogen kalte den for kompis, for de kom og ville smake av matpakka.

Den nest siste dagen på hytta denne høsten fløy en av dem i full fart på vinduet, og falt ned. Det har hendt flere ganger med mindre fugler, men de har kommet seg igjen etter en stund i min hånd. Men ikke denne dessverre - den hadde brukket nakken. Jeg la den derfor pent til rette under et stort tre og pyntet litt med blåbærlyng og en kongle.

Litt trist slutt - men vakkert likevel. Slik kan også naturen være!

Vakkert også ved Einavannet en høstdag! Hilsen Tove.

Den fargerike høsten er lagt bak oss - fargene er borte.

Det blir nesten som å se på svart-hvitt TV.

Men ingen ting er tilfeldig i naturen - heller ikke fargene!

Her sitter jeg og nyter utsikten på toppen av Grøtåsen, som ligger på vel 1 000 moh, ca. 15 minutter fra hytta vår. Vannet du ser heter Gompen. Dette er i Ringebu i Gudbrandsdalen - og jeg elsker å være her. Dette er "mitt rike", mitt yndlingssted.

Jeg satt og tittet på bilder her om dagen, og så alle mine fine høstbilder i  de vakreste farger. Klart jeg må dele dem med dere lesere, og fortelle dere mer om naturen og fargenes fantastiske verden.

Hvorfor skifter trærne farge på bladene når høsten kommer? Når nettene blir lengre er det et signal til trærne om at de bør gjøre seg klare til  lite lys og mye kulde. Næringsstoffer som fosfor, nitrogen og magnesium, som er verdifulle for trærne, transporteres ut av bladene, og lagres i treets stamme og røtter, for å benyttes igjen når våren kommer.

Hvis vi tar osp som et eksempel, så dukker de gule bladene opp når klorofyllet brytes ned. Du vet det kanskje ikke, men de gule fargene har faktisk vært i bladene hele tiden, men vises først når det grønne klorofyllet brytes ned.
Hele sommeren har løvet skaffet treet næring gjennom klorofyllet og i en prosess som heter, fotosyntese.

Klorofyllet absorberer rødt og blått lys fra sollyset, og lagrer det. Lyset som sendes ut fra bladene mangler derfor rødt og blått, og ser grønt ut.

Disse to bildene er fra Sverige - Baldersnäs  Herregård i Dalsland.  En utrolig vakker gård, med et kjempestort parkanlegg. Vi  var der for noen år siden sammen med vårt gammeldanslag - Byttomfoten.  En opplevelse. Du kan se flere bilder herfra hvis du søker i bloggen her til høyre på Baldersnäs.

Til høyre ser du en av de store jordbæråkrene ved Einavannet.
Den har også pyntet seg i høstfarger. Et fantastisk skue.






Uansett om et blad ser grønt ut, inneholder det hele tiden mange flere pigmenter enn klorofyll. De gule og oransje karotenoidene, for eksempel, er de samme pigmentene som vi finner i appelsiner, gulerøtter og gule epler. I boken Fargedietten kan vi lese følgende:

"En dag for 2 000 år siden var det noen i Afghanistan som oppdaget at den tykke roten på et buskete grønt ugress hadde en søtlig smak. Så begynte afghanerne å dyrke ugresset - gulroten. Og andre land fulgte etter, til slutt også land i Europa." Jeg hadde ikke hørt tidligere at gulroten kom derfra.

Jeg måtte ta med et bilde fra Steinvåga, vannet som ligger rett nedenfor hytta på fjellet. Herlig!

La meg slutte med å vise deg nærbilder av noen blader. Vi finner som sagt mange farger på bladene om høsten.
De blir røde, gule, oransje, brune eller purpurfarget.
Jeg lekte meg litt med blader jeg fant langs min sti i Åsgårdstrand tidlig i høst. Og det ble rene kunstverket.

Og her er blader på fjellet, med rim langs kantene.

Også dette ble et lite kunstverk!

Nå ser jeg at jeg har enda flere høstbilder å vise deg, og mer å fortelle. Derfor kommer et innlegg til med samme tema til uken.

I mellomtiden ønsker jeg deg en god helg! Hilsen fra Tove.

Helse i hvert naturlig fargestoff!

 

I mitt innlegg 1. november lovet jeg å komme tilbake og fortelle hva fargestoffene i tomat og appelsin er gode for.

 

I tomater er det tre fargepigmenter: lycopen, betakaroten og zetakaroten.

Ifølge "Fargedietten" er lycopen spesielt viktig.  Professor i matforskning og ernæring, Paul Lachance ved Rutgers University i USA, sier bl.a. at "lycopen er blant naturens mest effektive oppsamlere av frie radikaler". Med andre ord, lycopen kan forebygge flere ulike sykdommer, bl.a. kreft. 

Det er også en annen interessant side ved lycopen, det røde fargestoffet - og det er at det har en tendens til å samle seg i spesielle organer i kroppen, deriblant lunger og prostata.

Derfor har forskerne kommet frem til at inntak av lycopen ser ut til å redusere risikoen for kreft i disse organene.

Det ser også ut til at det er enklere for kroppen å ta til seg lycopen hvis vi koker tomatene til saus eller tomatpure, enn hvis vi spiser friske tomater. Lycopeninnholdet i blodet er ved studier målt til å være 2,5 ganger høyere hos dem som har fått tomatpure,enn hos dem som har spist friske tomater.

 

Jeg kunne fortalt deg mye mer om tomaten, men dette er en liten smak på hvor viktig det knallrøde fargestoffet, lycopen er, og hva det kan bety for å holde oss friske.

I appelsiner, clementiner og andre sitrusfrukter, er det tre fargepigmenter: betakryptoxantin, zeaxantin og lutein.

Det forskes fortsatt mye på betakryptoxantin, og man kjenner ennå ikke alle dets funksjoner. Men det  ser ut til at det spiller en viktig rolle for hjertehelsen.

Appelsiner og andre sitrusfrukter har også vist seg å redusere risikoen for visse kreftformer, deriblant magekreft, munnhulekreft og svulstdannelser i spiserøret.

 

I tillegg til fargestoffene i frukt, er det selvsagt flere fytostoffer, bl.a. vitaminer og mineraler som er viktige for helsen. Og i sitrusfrukter vet vel de fleste at C-vitamininnholdet er høyt.

Fytostoffet, hesperetin virker tett sammen med C-vitaminet, og er av stor viktighet.

Vel - da vet du også litt mer om sitrusfrukter.

 

Ettersom jeg hadde hadde med bilder av epler fra hagen, tar jeg også med noen ord om epler.

Hvilke fargepigmenter som finnes i epler, vet jeg ikke. Antagelig er det forskjellige fargepigmenter i grønne og røde epler.

Epler er kalorifattige og rike på fiber. Når det gjelder vitaminer og mineraler har ikke eplet så høyt innhold, men siden vi spiser epler ganske jevnlig har det likevel en betydning for kostholdet vårt. Flest C-vitaminer finner vi rett under skallet, så spis epler med skallet på. Det kan også nevnes at lagringsepler inneholder noe mer C-vitaminer enn de tidlige sortene.

Pektinet i epler er også viktig, og sammen holder de kolesterolet stabilt. Pektinet forsvarer oss også mot følgene av forurensing; det binder seg nemlig til tungmetaller som bly og kvikksølv, og fører dem med seg ut av kroppen.

 

Eplet er en frukt kjent allerede fra steinalderen og finnes i dag i et ukjent antall varianter. Opprinnelig kommer eplet fra Asia og frukten kjenner vi jo fra bibelhistorien, der Eva frister Adam med en frukt fra kunnskapens tre. Eplet har i uminnelige tider vært symbolet for denne frukten.

 

Vi har alle hørt uttrykket: "An apple a day keeps the doctor away".

I boken "Mat for kroppen føde for sjelen", skriver Kirsten Santelmann at den som lider av reumatisme, leddgikt eller gikt, burde leve etter denne regelen.

 

Da ønsker jeg dere alle en god og fargerik helg - og ikke glem å spise fargerik mat!

 

Jeg kommer tilbake med mer om dette temaet i senere innlegg.

Hilsen Tove

Mer om fargepigmenter

Går du lenger ned i bloggen for juli, finner du to innlegg om fargepigmenter. Dette er et så spennende tema, at jeg ikke kan la det ligge. Her er det mye mer å fortelle.

Jeg skrev der om planter som kunne gi blå farge. Men man kunne også få blått på andre måter, nemlig fra mineralriket! Kobolt er et metallisk grunnstoff i familien jernmetallene, og kobolt kunne stå i mot både sol, vind, vær og tidens tann!  Kobolt var spesielt egnet til å farge glass og keramikk.

Det var ikke enkelt å utvinne kobolt, da kobolt nesten alltid opptrådde  i forbindelse med andre metaller. Det var faktisk et biprodukt av av kobber-, bly- eller nikkelproduksjon.

Vi finner kobolt både i glass og smykker så langt tilbake som 4000 år, og vi finner kobolt brukt i gamle kulturer i mange ulike land, både Iran, Egypt og Kina.

Derfor er det ekstra spennende å fortelle at vi fant kobolt på Modum, ikke langt fra Drammen. I 1776 ble Det Kongelige Modumske Blaafarveværk opprettet. Og Modum eksporterte koboltfarge til mange land, også så langt unna som  til Japan og Kina. Etterhvert ble koboltfarget porselen et statussymbol.

Jeg har vært i Egypt flere ganger, og det flotteste hotellet vi har bodd på er vel Grand Rotana, Sharks Bay. Der sto disse flotte krukkene.

Tenk dere hvor viktig farger er, når Norges største arbeidsplass på begynnelsen av 1800-tallet ble Blaafarveværket. 40 gruver ble det etterhvert, og der arbeidet hele 2000 mennesker! På det meste sto produksjonen her for 80 % av verdensmarkedet!

Kan noe annet tema være mer interessant enn farger?! Tove.