søndag 18. august 2019

9. innlegg fra vår tur Oslo - Vesterålen og tilbake
via Andøya, Senja og Sverige.
Dette innlegget er fra 20. - 21. juni 2019.

Har lyst til å nevne at vi har sett på Arctic Race sykkelløp i helgen, og mye av strekningen de kjørte, er steder jeg har vist dere i blogginnleggene. Lørdag startet de i Sortland - "Den blå byen" som jeg viste i forrige innlegg, og de kjørte helt til Myre der vi var. Kjempegøy å se det igjen.


Her er en tunnel, men på veien oppover til Vesterålen, jeg husker ikke hvor, var en lang veistrekning der det var utrolig mange tunneler. Ikke brede, lyse og fine, men smale og mørke. Jeg er glad det var mannen min som kjørte. Jeg ville ikke likt å kjøre der.








Hvor er vi nå, mon tro? Du kan jo gjette!









Her fikk du svaret - vi er i Andenes.










Jeg tok bildene over, mens vi ventet på å ta ferja over Andfjorden til Gryllefjord på Senja. 



Og her er Gryllefjiord. Ikke store plassen, men du verden så flott det ligger til.


Videre - vet ikke helt hvor dette er, men det er et sted mellom Gryllefjord og Silsand.
Et vakkert hotell, men det var for tidlig for oss å overnatte her. Vi måtte kjøre litt videre.



Her er det vakkert! Vet ikke hvor det er, men vi stoppet for å ta en matbit som vi hadde med oss, og for å nyte dette eventyret. Og for et vær! Det er ikke så mange mil herfra til Finnsnes.

















Jeg tror at dette lille vannet er i Finnsnes. Det er faktisk en barnepark her, og det var laget så flott så jeg måtte ta bilder. Her hadde barna det fint, med naturen rundt seg.







Da  er vi kommet til Bardufoss, og vi tar inn på Bardu Hotell for middag og overnatting.











Neste morgen tok vi en liten tur for å se på omgivelsene. Og selvsagt var det også her en kirke, men den var stengt.
Men ved siden av kirkegården var det laget et minnested over to ungdommer på 18 og 23 år. Her sto en vakker minnesten med dikt av Lars Saabye Christensen. Kan dette ha med Utøya å gjøre?


Vi måtte også ta en titt på Setermoen militærleir, for der avtjente min mann sin verneplikt for en mannsalder siden. 











Han hadde lyst til å se leiren, men da han ringte på denne porten, var det ikke svar. Men vi fikk lov til å komme inn fra hovedinngangen for å se oss rundt, og mange minner dukket opp hos min mann, selv om mye var forandret siden den gang.

Dette var 9. innlegg. Mange følger fremdeles med på turen, så jeg bare fortsetter. For jeg synes at det å vise frem det vakre landet vårt er viktig. Og selvsagt håper jeg du blir med.
Noen spør kanskje hvorfor jeg ikke skriver mer om farger, ettersom bloggens hovedtema er farger. Da sier jeg bare - se på bildene og nyt naturens farger! Naturen er den fineste læremester!
Hilsen Tove. 
         

















mandag 12. august 2019

8. innlegg fra Vesterålen og gjennom Norge og Sverige tilbake til Oslo.
Så mye å se og oppleve! Kunne godt ha brukt en uke til.
Dette innlegget er fra 20. juni. Det er helt utrolig hva man kan se og oppleve på en dag!



Du forstår sikkert at det var ille å reise fra Vesterålen. For et landskap, og er også i dag er vi heldig med været.










Jeg kan dessverre ikke huske hvor alle bildene er tatt, men disse er fra strekningen mellom Myre og Sortland.











Og nå er vi kommet til "Den blå byen" - Sortland.
Du har sikkert lest om den tidligere, og om en kunstners påfunn, å male byen blå. Det ble både positive og negative tilbakemeldinger i den forbindelse. Men vi måtte kjøre inn og se.









Jeg kunne vist deg flere bilder av blå hus, men lar det bli med tre eksempler. Det siste kalles "Blåbrygga". Jeg må innrømme at jeg ikke er så glad i blå hus, derfor legger jeg inn et bilde til fra byen, med hus i andre farger, så kan du sammenligne.









Denne kirken er i alle fall vakker. Men jeg vet dessverre ikke hvilken kirke det er.









Det ser nesten ut som om vi er i Sortland fremdeles, ettersom
himmelen er så utrolig blå!



Hvis du ser nøye etter, er vi nå kommet til Andøy kommune.









Og her finner vi en riktig godbit - en norsk kirke som er åpen. Det er ikke mange av dem!



Bjørnskinn Kirke er virkelig nydelig. Det er en langkirke i tre. Og her satt en hyggelig dame, som ønsket oss velkommen inn og ba oss på kaffe.
















Så vakkert. Kirken ble innviet den 29. april i 1885.
Den erstattet en tidligere kirke på stedet som ble for liten.
Denne kirken har 250 plasser.

Håper du orker å følge med litt videre før vi overnatter.






Her er vi kommet til Børvågen, som ligger ved fylkesvei 974. Her ble det i juni 2018 åpnet en rasteplass som ligger under Nasjonale turistveger.


Her ute på neset Børhella er det en fjellformasjon som heter Bukkekjerka, som er en gammel samisk offerplass. 
Her er det noen turstier, og vi kan gå opp til ubetjente fyrlykter, som vi har gjort her.
Børvågen var under "Storsildtida" et levende fiskevær, men stormen i 1879 la alt i grus.
Fremdeles finnes det spor etter jernalderhus, gravhauger og gamle båtstøer her. Du kan lese mer på nettet.



For en utsikt fra fyret! 











Jeg må ha med disse to bildene, og spørre om du vet hva det er?
Dette er toaletter, og de ble da innviet sammen med rasteplassen for et år siden.Dette er de flotteste doene jeg har sett. Du sitter på do og nyter utsikten, mens andre som passerer, ser naturen i glasset. Det var nesten litt ekkelt å sitte der, for jeg hadde følelsen av å sitte på utstilling - men det gjorde jeg altså ikke!


Jeg trodde at jeg skulle avslutte i Bardufoss der vi skulle overnatte, men resten av dagen, før vi kommer dit, kommer i neste innlegg.
Det er ikke enkelt å sortere bilder og huske steder, men samtidig er det en fin måte å minnes.
Jeg kommer nok selv til å lese disse innleggene mange ganger.

Håper du blir med fra Andenes til Gryllefjord med ferje og videre i neste innlegg.  Hilsen Tove. 





















onsdag 7. august 2019

7. innlegg fra turen til Vesterålen.
Vi er fremdeles i Myre den 18. og 19. juni. Men reiser videre den 20. om morgenen.
Og jeg fortsetter å vise dere enda et spesielt sted her oppe, fra kvelden den 18. juni.

Min bloggvennine Oddrun - se bloggen Oddi, inviterte oss til laksemiddag tidlig kveld i sitt koselige hus, ikke langt fra Myre.

Men ikke nok med det. Da vi hadde spist spurte hun om vi ville utnytte kvelden, ettersom det jo er lyst hele natten, selv om det nå var gråvær og litt regn. Klart vi ville det.

Og hun foreslo å kjøre oss helt til Bø for å se kunsten der. Snakker om hyggelig dame!









Her er vi på Bø, og det er bare å gå inn til det hvite huset og videre forbi det lille røde, så ser vi Bø friluftsgalleri.









Jeg fotograferte denne teksten, for at dere skal se hva det handler om. Et fantastisk prosjekt!


Skulpturene står ulike steder i Nordland, og prosjektet er produsert av Nordland fylkeskommune i samarbeide med de deltagende kommunene. Friluftsgalleriet er initiert av Bø kommune. Her er det satt opp bilder av skulpturene med navn på kunstnerne og årstall. Jeg kan dessverre ikke vise deg mer enn to eksempler, da det blir for mange bilder.












Den første skulpturen "Syv magiske punkter" er laget av Martti Aina. Skånland 1994.
Den andre er uten navn, men er laget av Dan Graham. Vågan 1996.
















"Mannen fra Havet" er laget av Kjell Erik Killi Olsen i 1994, og står her på Bø. Den er 430 cm. høy, og er laget i støpejern og krystall. Og inne i ryggen bak, er det en kvinneskikkelse, men Oddrun og jeg får ikke plass der.
Takk til deg, Oddrun, som tok oss med til Bø slik at vi fikk se dette.











På formiddagen onsdag den 19., kjører min mann og jeg en tur til Stø. Der mener jeg å huske at Monsen startet den siste dagen over fjellet til Nyksund. Er det feil, rett på meg. Her starter som du ser Dronningruta.


Det er mange bilder av flott natur jeg kunne lagt inn her, det er jo bare vakkert over alt!
Her er vi på vei tilbake til Myre, men jeg måtte bare stoppe og se på denne kirken.
Det er Langenes kirke, og den er helt fra 1500 tallet. Nydelig! Men den var ikke oppe dessverre, så jeg måtte bare kikke meg rundt.


Men oppe på kirkeberget, sti opp fra kirken, står det en bauta. Bautaen ble reist i 1944 over omkomne fiskere. Hele 51 navn er hogget inn i steinen. Avdukinga fant sted på Fiskernes Dag 30. juli 1944 under nærvær av flere hundre mennesker. Bautaen uten sokkel er hele 3 meter høy.







Etter denne flotte formiddagsturen var jeg invitert med på fjelltur med Oddrun. Vi skulle gå opp i fjellet bak der hun bor, i utkanten av Myre. Hans-Jørgen ville på båttur, og tok ferja, en hurtigbåt, som gikk fra Myre og til boplassene og øyene rundt med passasjerer og varer. Den tok fire timer, og kostet kr 120,- honnørpris. Den anbefaler han på det varmeste.








Vi gikk opp i fjellet like bak Oddruns hus. Men hvis du tror dette er en flat gåtur, så tar du feil. Legg merke til bildet til høyre, der det ligger snø. Du skal få se dette partiet fra en annen vinkel senere.

Her er vi kommet høyere, men vi går stadig oppover.















Her foreslo Oddrun at vi skulle ta en liten hvil og litt og drikke, noe jeg var helt enig i!
















Og på bildet til høyre ser jeg nå ned på snøen som jeg så opp på tidligere.


Ser du at dette fjellet har to øyne? Det er som du forstår egentlig et troll.









Når jeg går fjellturer i Norge er det oppover, men også bortover. Her i Vesterålen er det nesten bare opp og ned. Det er få flater. 














Nå gir vi oss, selv om vi kunne gått høyere. Jeg takker Oddrun også for denne flotte turen, og for hennes vennlighet og omsorg. Og for værgudene som også denne dagen holdt sin hånd over oss.















Her er det bratt. Å falle ned her betyr antagelig at dette var din siste tur. Men det gikk heldigvis også bra tilbake.

I morgen tidlig begynner tilbaketuren til Oslo. 
Jeg har ikke lyst til å reise, men jeg satser på at vi kommer tilbake. Jeg vil også legge ut innlegg fra tilbaketuren. Men vet ikke helt når det kommer. Veldig hyggelig om du fortsatt er med.
Hilsen fra Tove.