søndag 27. juli 2014

Roskilde Domkirke


Her kan du se den fantastiske katedralen med hele tre spir.
Domkirken ble oppført på UNESCO's verdensarvliste i 1995.

Ifølge guide-boken vi fikk utdelt da vi besøkte Domkirken, er det flere grunner til at Roskilde Domkirke er er oppført på verdensarvlisten.

Dette var den første gotiske katedral i Skandinavia, og et enestående eksempel på en av de tidligste kirkebygninger oppført i teglstein.
I 1100-tallets Europa, var dette et helt nytt byggemateriale, og at Domkirken ble bygget av teglstein fikk faktisk avgjørende betydning for teglstein som byggemateriale.
Den skal også ha hatt avgjørende betydning for gotisk arkitektur i Nord-Europa.


Altertavlen er tredelt,og er utført i Antwerpen rundt 1560.

Vi fikk en guidet tur i katedralen, av en usedvanlig dyktig guide, Ulla Gram.
Men det er vanskelig for en amatørfotograf som meg, å få tatt fine bilder underveis. Både fordi det var mye interessant hun fortalte, og fordi det er mange mennesker som står i veien når et bilde skal tas. Likevel - du får forhåpentligvis et visst inntrykk av dette fabelaktige byggverket

Orgelet, på det søndre galleriet, er et av de fineste historiske orgler i Danmark. Iflg. guiden, er den eldste delen fra ca. 1425. Størstedelen er fra det orgelet som Herman Raphaëlis bygde i 1554. Barokkfasaden er fra 1654. En stor restaurering ble foretatt i 1988-91.
Orgelet brukes ved alle gudstjenester, og vi var så heldige å få overvære en times orgelkonsert i Domkirken.
Herlig å sitte i disse omgivelsene og lytte til vakker musikk.















Prekestolen er fra begynnelsen av 1600-tallet.
Den er meget spesiell, laget av tegl- og sandstein.

Som sagt, guiden fortalte så mye, så det er i ettertid ikke lett å huske alt. Og den guide-boken vi fikk utlevert har litt feil anvisninger.

Jeg håper ikke jeg tar feil når jeg sier at neste bilde er fra Høykoret.





Det ble et kongelig begravelsessted på slutten av 1600-tallet, etter initiativ fra Christian 5. Han og Frederik 4. og deres dronninger, hviler nå i praktfulle barokk-marmorsarkofager med portretter av de avdøde.



Nedenfor er forsiden på en av gravene, og til høyre er nok et eksempel på et fabelaktig kunstverk.












Under kan du se et lite utsnitt av takmaleriene et sted i kirken.


Men taket i selve kirkeskipet er hvitt, med en mindre dekorasjon i toppen innenfor hver buede del. Dessverre har jeg ikke noe bilde av hele skipet - det er utrolig rent og vakkert. Den røde teglstenen mot det hvite, med en dus blå/grønn dekorfarge på bl.a. prekestol og orgel er delikat.


Denne storslåtte katedralen, rommer ikke mindre enn 39 kongelige graver. Ja, selv viking-kongen Harald Blåtand sies å være begravet her.
Det er ikke noe annet sted i verden hvor så mange kongelige graver er samlet i en kirke.









I mer enn 1 000 år har det ligget en kirke på stedet der Roskilde Domkirke står i dag.
Den første ble oppført av Harald Blåtand, som døde ca. 985. Kirken var bygget i tre.
På 1000-tallet ble trekirken avløst av en steinkirke.
Hele bygningskroppen sto ferdig ca. 1280, og siden dengang er kirken påbygget med kapeller og våpenhus opp gjennom årene. Det siste var oppførelsen av kong Frederik 9.'s begravelsesplass nordvest for kirken i 1985.
Rundt hele Domkirken ble det ca. år 1100 bygget den såkalte Arnoldsmur, etter biskop Arnold 1088-1124.

Jeg kunne tatt mange flere bilder, og fortalt mer om i hvilken del av katedralen de var tatt. Men det vil føre for langt. Du kan gå inn på nettet og lese mer, for ikke å snakke om at du selv kan reise til Roskilde og se selv. Byen og Roskilde Domkirke er absolutt verd et besøk!
Hilsen Tove.



mandag 21. juli 2014

Roskilde

Vi besøkte Roskilde i forbindelse med at Byttomfoten, vår gammeldansgruppe, feiret sitt 15-års jubileum.
Jeg har lagt inn tre tidligere innlegg fra Roskilde. Og du kan søke opp disse fra bloggen.
Nå vil jeg vise dere litt av den sjarmerende byen.


Visste du at Roskilde var Danmarks første hovedstad? Det var ikke jeg klar over før jeg kom dit.
Men over alt kan du kjenne på stemningen av gammel historie, et sentrum både for kongelig- og kirkelig makt. Den vakre domkirken i Roskilde, med sine spisse spir, kan du se litt av i bakgrunnen, men den vil jeg komme tilbake til i et eget innlegg.
Ifølge sagnet ble Roskilde grunnlagt av Kong Ro rundt kildene man fant i området - derav kommer navnet Ros Kilde. Senere slo vikingkongen Harald Blåtand seg ned her, og bygde byens første kirke av tre. 
Og da Biskop Absalon i år 1170 la ned den første mursten til Roskolde Domkirke, var byen allerede en av Nord-Europas største og viktigste metropoler, med nesten 10 000 innbyggere.  









I dette innlegget vil jeg ikke ta for meg de historiske stedene, men vise deg hvor vakker Roskilde er. De bildene du vil finne i dette innlegget, er tatt på våre spaserturer fra Hotel Prindsen (omtalt tidligere), og ned til havnen. Ca. 20 - 30 minutters gange.


Fem minutter fra Hotel Prindsen, som ligger midt i byen, kan du oppleve dansk landsbyidyll.
Her finner du sjarmerende hus med de typiske strå-takene, som er så kjente, og over alt er det masser av blomster.

Jeg er spesielt betatt av de flotte stokkrosene, som vi så flere steder.
















Legg merke til at fargene på hus og blomster går så godt sammen. Det er utrolig vakkert!



Her ser du igjen et av disse spesielle takene.
Og over alt er det grønt og frodig.
Dette store, flotte treet gikk vi også forbi på vår vei ned til havna.











Som du ser er det de spesielle gule, røde og blå fargene som går igjen på husene, i tillegg til hvitt.


























Det er egentlig bare å la bildene tale for seg. Nyt husene, blomstene og fargene!









Likte du turen jeg tok deg med på, like utenfor bykjernen i Roskilde?
Jeg kunne gått her og tittet i mange timer.
Men nå er vi kommet ned til havna,og skal videre på båttur, så turen må slutte her.




Du skal få vite mer om byen - spesielt om Domkirken og Vikingeskibsmuseet.
Hilsen fra Tove.

tirsdag 15. juli 2014

Ut på tur - aldri sur del 3.

Kanskje har du lest de to første innleggene om aktiviteter for barn og unge. Hvis ikke, ta en titt på dem først.
Der kan du lære mye om hvor ulike barn kan være, og kanskje få noen gode tips.
Og ettersom denne bloggen handler om farger, har innleggene enten tilknytning til farger, ulike mennesketyper eller begge deler.


Vet du hvilken hytte dette er? Den heter Sameti og ligger på Thokampen i Sel Kommune i Gudbrandsdalen.
Og den er virkelig fargesprakende. Og ikke nok med det, han som bygget den var en av de mest spennende, intelligente, mystiske og fargesprakende personligheter Norge har hatt. Har du gjettet hvem det er?
Hans navn er Marcello Haugen.
Ut fra mitt system om ulike mennesketyper, var Marcello Haugen helt sikkert en indigo person. Han visste uten å vite, han hadde en unik intuisjon, som han fulgte, og evner vi ikke kan fatte.
Jeg skulle gjerne visst hvorfor han valgte rødt, grønt og blått som farger på Sameti.
Jeg vil komme tilbake til fargene på slutten av innlegget.


Hytta ligger på ca. 1000 meters høyde, ved stasjonsbyen Otta. Tomten er på ca. 1 mål og har en fantastisk utsikt til Rondane, Gudbrandsdalslågen, Otta-elva og fjellterrenget rundt. Tomten er bevokst med trær og busker. Hytta ligger i en revne og er derfor fint skjermet for vær og vind. Men jeg husker godt utedoen som står helt ute på kanten av stupet!
Det har også vært spekulert på om Thokampen kan ha vært benyttet til en såkalt bygdeborg i jernalderen, da den fra naturens side er uthulet, og det går en rekke underjordiske ganger i fjellet under hytta.

Marcello Haugen bygde denne lille to-roms hytta i 1912. På den tiden var han lokomotivfyrbøter på strekningen Hamar - Dombås. På nettet står det at han fikk tillatelse av grunneieren, bonden Bredevangen, som eide gården Nedre Tho, til å bygge hytta. Grunnen var at Marcello hadde klart å stoppe en hest som løp løpsk, med Bredevangen bak i vogna. Jeg har alltid hørt at på grunn av dette med hesten sa bonden at Marcello kunne få velge seg en tomt og materialer til å sette opp en hytte. Marcello takket ja, og sa at han gjerne ville ha den tomta "der solen aldri går ned". Og det fikk han.


Her står Petter, Kine og jeg på den bratteste delen av stien opp til hytta, og her er også noe informasjon.
Jeg hadde fortalt barnebarna mye om Marcello, og om mine egne, min far og min tante May sine opplevelser i forbindelse med denne mannen. Derfor ville de gjerne se hytta hans. Og slik ble det.
Vi kjørte til Otta, og fulgte anvisninger om veien derfra. Vil du følge i våre fotspor kan du gå inn på nettet og lese mer. www.marcellohaugen.no.
Kanskje vet du fremdeles ikke hvem Marcello Haugen var, og hva han ble kjent for?


Marcello forsto tidlig at han hadde såkalt "klarsyn", men var usikker på hvordan han skulle utnytte denne spesielle egenskapen, som var medfødt. Like før 2. verdenskrig var han blitt kjent av mange både i inn- og utland, som ønsket hans tjenester. Han var blitt venn med Rudolf Steiner, antroposof og grunnlegger av Steiner skolen. Han ble introdusert for Keiser Franz Josef av Østerike-Ungarn, som  ønsket ham som rådgiver, noe Marcello avslo. Han fikk imidlertid en gullklokke av keiseren.   
Han hadde bare 5 1/2 års skolegang, men snakket flere språk og kunne spille fire ulike instrumenter.
Selv Bjørnstjerne Bjørnson skrev et hefte om Marcello Haugen og hans helbredende evner.

Vi går videre oppover den bratte stien, så skal jeg fortelle mer mens vi går. Du bør være god til bens, da stien er ganske kronglete, steinete og bratt.


"I 1912 hadde Marcello også bygd hytta Svarga langt inne i tette skogen ved Mesnaelva i utkanten av Lillehammer. Valget var på ingen måte tilfeldig, for det var her han fant stillheten, mørket og fuktigheten som harmonerte med hans spesielle psyke. Etter hvert reiste Marcello også en hovedbygning og et kapell på Svarga. Han gjorde stedet til sin faste boplass da 2. verdenskrig brøt ut i 1940 og fram til sin død, og hit fant mennesker fra fjern og nær veien de neste 27 årene. Folk som møtte Marcello forteller om en velgjørende og smittende fred som utstrålte fra ham, og at det føltes godt å være nær ham." 

Det som er skrevet over har jeg funnet på nettet, og jeg kan fortelle mer:
Jeg var for flere år siden både inne i den hytta han bygde først, og også inne i kapellet. Enten dere tror meg eller ei, hadde jeg noen merkelige opplevelser begge steder, som også andre var vitne til. Alle kan få nøkkel til kapellet hvis de ønsker å besøke det. Det er absolutt verd et besøk!
Min far og min tante var hos Marcello. Den gang var jeg kanskje ca. 10 år. Da far kom hjem fortalte han at:
da han kom inn til ham, før far hadde sagt et ord, sa han: "Din kone er veldig plaget av hemoroider". Gjett om min far ble forundret!
Min tante satt på venteværelset bl.a. sammen med en dame, som egentlig var veldig tvilende. Ettersom Marcello aldri  forlangte betaling, ga man det man selv ville. Damen spurte min tante om "den mynten hun hadde i lommen var OK". Jeg kan ikke huske hvor mye det var. Min tante svarte at det sikkert var greit. Da damen skjelvende kom tilbake, fortalte hun tante May følgende:  "Først sa han at den mynten jeg hadde i lommen var mer enn nok. Dessuten at jeg måtte gå hjem å sy igjen hullet på min underkjole. Ingen ting av dette hadde han sett".


Her står Petter ved en steinmur, som var satt opp nedenfor hytta, som du kan se i åpningen.

"40 år etter Marcello Haugens død, lever sagnene om den mystiske, mørkhårede Marcello Haugen fortsatt i beste velgående på folkemunne. Han mestret alt fra å helbrede sykdommer ved håndpåleggelse, urter og selvkomponerte tinkturer, til å gi sjelesorg og åndelig veiledning. Marcello så også inn i framtiden, drev med tankeoverføringer, suggererte og hypnotiserte folk, fant vannårer, mennesker, dyr og ting som var blitt borte. Han stanset blødninger, var i besittelse av fotografisk hukommelse og kunne buktale når den rette anledning bød seg." 

En avdød venninne fortalte meg om sin gamle lærerinne, som kom fra en gård på Hadeland.
Nesten hvert år gikk brønnen på gården tom, og de hadde forsøkt å grave ny mange ganger, men forgjeves.
Så ringte de Marcello, som pr. telefon sa nøyaktig hvor de skulle grave, uten å ha sett stedet. De gjorde som han sa, og fikk en brønn som aldri gikk tom for vann!
I Åsgårdstrand hadde en dame mistet en verdifull diamantring. Den var blitt borte mens en niese hadde vært på besøk, og damen undret seg på om den var blitt stjålet, og var veldig lei seg.
Marcello ba henne lete bakenfor 2. skuff i hjørneskapet, og der lå den.
En bonde i Søndre Land fant ikke sauene sine om høsten, og i fortvilelse ringte han Marcello.
Gå bare hjem og slapp av, sa han, de kommer hjem om to dager. Og det gjorde de.


Da Sameti var bygget bestemte Marcello straks at hytta skulle være tilgjengelig for alle. Nøkkelen henger ved siden av døren, så man kan låse seg inn. Mange tusener har besøkt hytta opp gjennom årene, både skoleklasser, turister fra inn- og utland og lokalbefolkningen. 
Vi kunne derfor også låse oss inn i hytta, der alt er som da Marcello hadde den. Det var fantastisk å se at ingen hadde ødelagt noe. Du ser også at det er de samme fargene i interiøret som ute.
Om dette er sant, vet jeg ikke, men jeg hørte en gang fortalt følgende: En avdeling av Milorg benyttet under krigen hytta, og hadde bl.a. noen ulltepper liggende der. Disse ble stjålet, men lagt tilbake etter en tid.
Hvorfor? Det ble nemlig sagt at den som tok noe fra Sameti ville bli syk, og ikke bra igjen før det som var stjålet ble lagt tilbake. De som hadde tatt disse teppene fikk alle diaré ble det sagt, og de våget ikke annet enn å legge teppene tilbake.
Eiendommen ble i 1983 gjort om til en ideell stiftelse, senere "Foreningen Marcello Haugens Venner".
Stiftelsen og andre venner holder hytta ved like. Takk for det!


Besøket var en stor opplevelse for oss alle, så vi satte oss ute, nøt utsikten og fikk oss en matbit.

"Marcello kom med få spådommer om framtiden i løpet av sitt 89 år lange liv. Men han forutså atomulykken i Tsjernobyl og anbefalte dobbeltrenset vann mot radioaktivitet. Han uttrykte dessuten stor bekymring for oljeutvinningen i Nordsjøen, og spådde at den på sikt ville få katastrofale følger. De første tegnene ville bli at havbunnen under boreriggene kommer til å synke. Tyngden av sjøen og plattformene ville trykke ned havbunnen når det hentes olje ut fra skiferlagene, selv om sjøvann blir sprøytet tilbake i grunnen. Dette skyldes forskjellen i tetthetsgraden på sjøvann og råolje. Oljeuttaket vil dermed gjøre at en del av sjøbunnen vil bryte sammen og resultere i flodbølger som feier mot land. Særlig vil dette gå hardt utover Storbritannia og Nederland, spådde han. Om Marcellos får rett, vil bare framtiden vise." 


Men Marcello Haugen spådde også utbruddet av 1. verdenskrig, og han forutså sin egen død. Den 28.12.1967 var han syk, og sa til sine nærmeste at han ville dø ved 11-tiden den 30. 12. 
Og det stemte. Han ble 89 år gammel.

Så var det fargene på hytta, ute og inne:
Hvis han hadde de fleste av sine egenskaper i den indigo mennesketypen, noe jeg er sikker på, er valget rødt på hytta et modig valg. Men med sine synske evner var han sikkert klar over at han trengte denne fargen for å holde bena nogenlunde plantet på jorda. Den indigo fargen (blå-lilla), og de indigo menneskene er de minst fysiske av alle. Mens rødt, og røde mennesker er de mest fysiske. Han trengte med andre ord balanse, slik Goethe sa var viktig. 
Men mange indigo personer er nesten "redde" for den røde fargen, og føler ubehag. De indigo menneskene er svært vare for farger, og kan faktisk bli syke av, for dem, feil farger. Men han taklet dette.
Grønt og blått er jo rolige farger. Kanskje trengte han den roen for å få orden på tankene, og få ro i kroppen. Blått roer hjernen og den mentale delen av oss, mens grønt er muskelavslappende. Han brukte også naturen helt bevisst (skog/grønn, himmel/blå) for å hente seg inn.




Fra Sameti og Thokampen er det ikke langt til Pillarguritoppen. Så vi rusler bort dit.

Sagnet sier at Pillarguri, eller Prillar-Guri, sto her og blåste i luren da kaptein Sinclair og de skotske leiesoldatene passerte sørover ved Kringen på vei til Sverige (Kalmarkrigen). Hennes signal til bøndene utløste, som kjent, en lavine av tømmer og stein som drepte Siclair og mange av soldatene. Meningen var å gi signal til den norske bondehæren når de kunne starte angrepet på skottene. Toppen het tidligere Seljordskampen, og den er 852 moh. 
Pillarguri er en av de mest berømte personene fra slaget ved Kringen i Gudbrandsdalen i 1612.
Hun er en sagnfigur, som første gang dukker opp i en skriftlig fremstilling på 1830-tallet i en samling sagn utgitt av Vågå-presten Hans Peter Schnitler Krag.
På Otta står en statue av Pillarguri. Hun er også gjengitt på en minnestein reist i 1912 i forbindelse med 300-års markeringen av slaget. Pillarguri er også avbildet på kommunevåpenet til Sel kommune.

Du kan lese mer på nettet både om Marcello Haugen og Pillarguri.
Og du kan få kjøpt bøker. 

På siste side i arbeidsboken, som følger med boken min Fargene forteller, har jeg skrevet et sitat fra en liten "guide" av Marcello Haugen, "Betragtninger over en dag".

"La os begynde at arbeide paa os selv just nu i dag,
og saaledes altid dette ´just nu´ dag for dag."


Dette var en annerledes, men fantastisk tur, og en spesiell opplevelse! Hilsen Tove




torsdag 10. juli 2014

Ut på tur - aldri sur del 2.

I det forrige innlegget ga jeg noen tips til aktiviteter, og fortalte litt om de ulike typer barn.
I dag legger jeg opp til en tur der barna kan bli bedre kjent med naturen ved å fokusere på fargene.
La barna få hver sin lille notatbok og blyant, hvis de er store nok til å skrive selv. Hvis ikke skriver du.


Barna skal finne flest mulig farger og fargenyanser og fortelle hva fargene heter. Opplegget avhenger selvsagt av barnas alder. Er det flere barn, hvem finner flest farger på turen? Igjen er konkurranse spennende!
Men de skal ikke bare ramse opp fargenavn, de må skrive hvor de fant fargene. På en stein, et tre, en blomst, et dyr? 
Hvilken farge er det på blomsten over? Er den blå? Jo, men den har en nyanse som går mot indigo (blå-lilla.)
Hvilken blomst er dette? Dette er en morsom måte å lære på, spesielt hvis du tar med en bok om blomster.
Mine to innlegg handler om turer i fjellet. Hvorfor ikke ta med en liten bok om fjellflora?












Flere farger. To ulike sopper - en giftig og en spiselig. Nå har du sjansen til å lære barna litt om sopp. Det er spennende. Kjøp deg en god sopp-bok. Og finner dere matsopp på turen, så gå sammen om å rense og steke når dere kommer hjem. Det smaker deilig!








Kuer - det er gøy! Er de farlige tro? Og her er også en kuruke.
Fortell om kua og om hvordan den fordøyer maten. Magen til kua har fire rom - vom, nettmage, bladmage og løypemake. Kanskje har barna sett kuer som ligger og tygger drøv? De gulper opp maten, og svelger den igjen. Spennende for barn.
Samtidig kan dere se etter annen bæsj. Barn elsker å snakke om bæsj. Det kan være fra elg, fugl, sau eller annet spennende. Hvor mange farger har dere til nå?









Her er en gammel og råtten båt nede ved vannet. Hva skjer med den når den får ligge her og råtne? Skjer det på samme måten med det store treet som har falt ned og ligger og råtner?

Noen år blomstrer grantreet. Er det ikke vakkert?

Nå har du muligheten til å fortelle om de ulike trærne. Hva er forskjell på gran og furu? Kan du se en bjørk der du står? 
Ta med en bok om trær, dette er måten å lære på - la barna oppleve naturen, se med egne øyne mens de lærer.
Slik burde undervisning skje i småskolen og i barnehager.
Flott måte å lære på for de urolige røde og oransje barna.



Hvilke blomster er dette? Gult synes veldig godt. Det er en signalfarge.
Hva kan den brukes til? Signalflagg er et godt eksempel.






Så fint - en sommerfugl? Hvilken sommerfugl er det? Flotte farger!


Modne blåbær - så deilig!
Kanskje har du med et lite spann?
Så kan dere spise blåbær med melk og
sukker når dere kommer hjem.






Her har Kine funnet en stor maurtue. Den er gammel, for det vokser også blåbærlyng på den. Jeg har lært Kine mye om maur, for det lærte jeg av min farmor. Har du smakt maur-tiss? Det har vi smakt mange ganger.
Ta barken av en passelig tykk pinne. Slikk godt på den og legg den forsiktig på maurtuen. Vi må ikke ødelegge noe, det er viktig! La pinnen ligge der noen minutter, og du vil se at maurene kryper opp på pinnen. Ta maurene forsiktig av og slikk på pinnen. Det er surt, men kjempegodt! Farmor gjorde dette hvis hun var tørst på tur, og ikke hadde mer drikke. Det er visstnok også veldig sundt. Mye C-vitaminer.


Vi må ikke glemme stein, og alle fargene vi kan finne på ulike steiner. Her en vakker kulp - vann, stein og blomster. Det kan ikke bli vakrere! Kjøp en liten bok om mineraler og bergarter.
På Lom i Gudbrandsdalen finner du Fossheim Steinsenter. 

Som du forstår er disse bildene hentet fra flere turer, noen fra tidlig sommer, noen senere på sommeren eller begynnelsen på høsten når vi også kan glede oss over bær og sopp.


Kanskje du også kan være så heldig og se reinsdyr. Det er i så fall en fantastisk opplevelse!

Da jeg var presseansvarlig for forlaget Damm, som nå heter CappelenDamm, hadde jeg gleden av å informere pressen om alle de vakre og lærerike barne- og ungdomsbøkene de utga. Jeg vil tro at flere av dem fremdeles er å få tak i. Jeg nevner tre, men det er mange flere flotte naturbøker å velge blant:                                                                                                                                         Barnas bok om Fjellnaturen av Johan Chr. Frøstrup og Ketil Johnsen.
Vilt og tøft av Øivind Berg. Sopp, lav og mose av Leif Ryvarden.                                                       Ryvarden har forøvrig skrevet et utall naturbøker for barn og unge.


Hvis dere på turen har funnet noen artige klenodier å ta med hjem, så er det ekstra gøy. Jeg har satt noen av mine i et av vinduene på hytta. Er de ikke fine?

Mitt siste tips er å lage et tankekart (Mind map) over turen når dere kommer hjem.
Vet du ikke hva et tankekart er? Det var den verdenskjente læringseksperten, Tony Buzan som oppfant tankekartene. I bøkene Bruk hodet enda bedre! og Et hode foran, kan du se flere tankekart og lese hva han sier om trening, både av kroppen og av hodet. Det henger sammen.
Dette kan få gule og blå barn til å bli mer interessert i fysisk aktivitet. Og de kreative barna, fiolette og oransje synes det er kjempegøy å tegne tankekart.
Jeg var presseansvarlig da Tony Buzan var i Norge på to besøk, og ble ganske godt kjent med han. På den tiden holdt jeg på å skrive min egen bok om farger og mennesketyper, og spurte Tony om jeg kunne få kartlegge han, finne ut i hvilke mennesketyper hans egenskaper lå. Jeg fikk ja, og det var spennende å se hvor godt det stemte. Også han ble faktisk imponert. Da jeg spurte om å få benytte et av tankekartene hans i boken min, sa han til min store glede ja. Så der finner du et av hans tankekart, og et som jeg selv har laget om farger.

Før jeg vender tilbake til Roskilde, vil jeg fortelle om enda en tur med to av barnebarna. Da er det andre ting å lære. Gled deg!
God tur! Hilsen Tove