onsdag 30. september 2015

Pitahaya - Dragefrukt.


Kjenner du denne frukten?
Da jeg besøkte Thailand for fire år siden tok jeg dette bildet på et stort fruktmarked.
Men dengang visste jeg ikke hva frukten het, hvordan den smakte eller ble benyttet. Men det har jeg funnet ut etterhvert.

Jeg har vært inne og lest både på sidene til Wikipedia, BAMA og frukt.no.
På Wikipedia kan jeg lese at navnet Pitahaya brukes på fruktene fra flere arter fra slekten Hylocereus i kaktusfamilien. Flere av disse kommer opprinnelig fra Sentral-Amerika. Men i dag er den spesielt utbredt i Vietnam og resten av Asia.
Frukten er botanisk sett et bær.

Det finnes flere varianter av pitahaya, men de vanligste er antagelig den røde og gule. Den røde finnes i to varianter, en med hvitt fruktkjøtt og en med rødt fruktkjøtt. Gul pitahaya har hvitt fruktkjøtt.



Som du ser har den røde frukten en slags "bladrester" stikkende ut fra skallet. Det har ikke den gule frukten. Fruktkjøttet har mange små, svarte frø, på størrelse med sesamfrø.










Hele innmaten er spiselig, både fruktkjøttet og frøene. Du kan dele fruktkjøttet i skiver eller biter.
BAMA skriver at fruktkjøttet er saftig, søtt og friskt, og at smaken kan minne om en blanding av jordbær og pære. Den røde og gule er litt forskjellig på smak. Den gule er litt mer intens i smaken.








Du kan spise frukten rett fra skallet med skje, eller kanskje i skiver sammen med is? Et annet forslag er å lage en fruktsalat med jordbær, og bruke det tykke skallet som skål.
Pitahaya bør oppbevares i kjøleskap ved 2 - 4 grader C. Den importeres hele året til Norge.

Dessverre foreligger det ikke noen opplysninger om ernæringsmessige egenskaper ved pitahaya.
Jeg kan derfor ikke anbefale deg å spise denne frukten fordi den er sunn. Kanskje er den det - hvem vet?
Spis den fordi det er godt! Dessuten gjør fargene deg glad! Og det er i alle fall sunt! 


Kanskje kan du lage en kake med røde og gule pitahaya skiver? Den ser helt nydelig ut!
Velbekomme! Hilsen fra Tove.








fredag 25. september 2015

Interiør og farger
Tapeter til barnerom fra Scion, som er en del av Harlequin Scion Guess Who. 
Jeg har fått lov av Tapethuset å benytte bildene.



Og jeg kan virkelig gi dere en skikkelig godbit i dag, da denne kolleksjonen er så ny, at det kun finnes  fire av disse bøkene i hele verden; tre på Harlequins/Scions showroom i London, og en hos Tapethuset i Oslo! Og herfra kommer bildene.


To tøffe gutterom! Klart gutter vil trives her. For slik er det - blått er ansett som guttefargen.

Lekre tapeter, lekre gardiner og tilbehør. På det nederste bildet er tapeter og gardiner like. Øverst er det benyttet sterke kontraster. Flott begge deler.

Så over til rosa, som er jentefargen! Det er ikke mange gutter som velger rosa. Det blir sett på som litt merkelig hvis en gutt velger den, ettersom rosa i fargepsykologien er regnet som den mest feminine fargen. Men noen gjør det.
Om de fleste gutter selv ville valgt blått er jeg usikker på, da det gjerne er foreldrene, helst mor, som ofte velger farger. Gutter og menn er ikke like interessert i farger som jenter og kvinner. Det ligger faktisk i vår natur, og henger sammen med våre kromosomer.
Men jeg sier helt klart - barn må få lov å velge farger til seg selv, dersom de ikke velger bare sort og grått - eller hvitt. Det er helsemessig ikke bra!

Når det gjelder rosa, er den en jentefarge. Etter å holdt kurs og foredrag om farger i mer enn 20 år er det ikke tvil om at det er slik.
Jeg vil anslå at 80 - 90 prosent av alle småjenter har en rosa periode til de er syv, åtte, ni år. Noen fortsetter å ha rosa som favorittfarge lenger. Men for de fleste vil preferansen for rosa gå over, og andre farger overtar. For mange jenter blir faktisk lys blått deres favorittfarge en tid fremover. Med andre ord - de liker "guttefargen". Hvorfor er ikke lett å si. Men balanse er viktig!
Men når det gjelder rosa ser det merkelig nok ut til at rosa gir småjenter en liten kick, mens fargen roer gutter og menn. Det har jeg skrevet om tidligere her på bloggen. Søk på rosa, så får du opp tidligere innlegg.











Noen vil ha et mer nøytralt og rolig rom, andre det motsatte. Vi er ulike, og da er det viktig ikke bare velge mote og trend, men det vi føler er riktig for oss!

Jeg falt for det lyse blå-grå rommet, med et forsiktig mønster på tapeten, mens gardinene gir liv til rommet. Det samme gjør gulvteppet og stolen i hjørnet, begge i en delikat gul farge.

Den stripete tapeten på rommet til høyre er mer iøyenfallende, og er derfor også brukt på bare en vegg. De andre veggene har samme tapet som den i det lys blå rommet over, bare at her går det svake mønsteret i rosa.


















Her er to lekre, rolige tapeter, som ikke bare egner seg til barnerom.
Disse vil også bli lekre på et toalett, i en gang eller på et gjesterom, hvis vi tenker i private hjem.
De kan også egne seg på en vegg eller to  i en frisørsalong, eller i en liten forretning med sjel.



Her går mønsteret i en gul-oransje farge, og dette rommet kan passe like godt til en jente som en gutt.
I mange av tapetene går dyr, fugl, fisk som en rød tråd gjennom kolleksjonen, men du ser også en liten regnsky som det drypper fra, små ansikter, og selvsagt striper.














Tapethuset har, som du forstår, ikke bare tapeter.
De har mengder med gardiner, tepper, puter og pledd.

Jeg skal ta meg en tur til deres showroom en dag, for å se på alt det lekre fra Harlequin. Det burde du også gjøre! Ta en titt på deres nettside: http://tapethuset.no/. 

Takk til Gro Welle -Watne som sendte meg bildene, og som jeg hadde en virkelig hyggelig fargeprat med på telefonen. Hilsen fra Tove.







søndag 20. september 2015

Egge Gård i Lier


Jeg fikk denne herlig, forfriskende eplemosten servert en dag, og ble nysgjerrig på bakgrunnen for dette kjempegode produktet. Dessuten ble jeg betatt av den lekre emballasjen. Virkelig vakker med epleblomstene og de knall røde eplene!
Og det ble en spennende reise å finne ut mer om hva som foregår på Egge Gård, og gårdens historie.

"Da isbreene trakk seg tilbake fra Lier for flere tusen år siden, etterlot de seg næringsrik morenejord og et landskap som har gjort at Lier i dag er et av de fremste områdene for frukt- og grønnsaksdyrking i Norge. Storhetstiden til Lier startet allerede i vikingtiden."



Dette kan jeg lese i en vakker, liten bok om Egge Gård og deres produkter.
Der kan jeg også lese at gården Egge ble solgt på auksjon på Bragernes torg (Drammen) 19. juni 1702. Paul Paulsen kjøpte gården, men han forandret senere sitt navn til Paul Egge.


I dag er det 11. generasjon, Marius Egge, som eier og driver gården.
Og dette er tydeligvis en kreativ person!
Ved siden av å dyrke 250 tonn jordbær og 1,5 million jordbærplanter i året (se innlegg fra 6. juli 2015), produseres det 100 tonn økologiske epler. Det dyrkes også bringebær - og enten du tror det eller ei - druer!
Sommeren 2010 plantet han 1 000 vinranker i en varm helling, og 10. oktober 2014 kunne han starte innhøstingen av den første ordinære avlingen. Nok en milepel i gårdens historie!
Hva druene benyttes til? Det skal jeg komme tilbake til. Først vil jeg se mer på eplemosten - Liereple, og noen andre produkter.














Liereple kommer også på flasker, og det er ulike typer eplemost. Ren eplemost, eplemost med blåbær, med bringebær og med jordbær.












Alle er herlige, forfriskende tørstedrikker. Serveres kalde. Skal de benyttes til mat, anbefales servering ved 8 - 10 grader C. De egner seg nemlig også godt til mat, og de er gode alternativer til vin. Du får kjøpt Liereple både i forretninger, på restauranter og på Vinmonopolet.










Flotte økologiske, røde epler, som havner i store kasser. Skal litt plass til for å høste 100 tonn!












Her tømmes eplene inn i pressen, og så kommer de ut som most.

Egge lager også produkter med alkohol, og disse selges på Vinmonopolet, i restauranter og hoteller.
For eksempel Egge Gård ekte Sider, som har et alkoholinnhold på 4,7- 5 eller 11%.

Jeg er glad i det søte, og Egge Gård Iseple er en deilig dessertvin. 
Jeg skal fortelle deg hvordan den lages:
Når det blir lange, kalde netter, blir friskpresset eplemost satt ut. Når vannet i mosten fryser, blir det en uvanlig høy konsentrasjon av sukker og syre i mosten. Iseple blir laget av dette konsentratet. Hele 30 kg epler går med til å lage 1 liter Iseple! Passer perfekt til dessert og kraftige oster. Eller du kan bare kose deg med et lite glass etter maten. Deilig! 

Eplegløgg med plomme, stjerneanis og laurbær, er et rent naturprodukt. Det er hverken tilsatt sukker eller andre tilsetningsstoffer.
Plommene blir prosessert i en passeringsmaskin til ren plommepuré.
Et virkelig sunt og spennende alternativ til annen gløgg. 
Den smaker best varm, men kan også drikkes kald. Den er uten alkohol. Men du kan selvsagt selv tilsette alkohol hvis det er ønskelig.


Hva mer som produseres på Egge Gård, kan du selv finne ut. Men her i kjelleren er det mye spennende som ligger og godgjør seg!

Så er jeg tilbake til druene, og hva de er brukt til.
Som skrevet, ble det plantet 1 000 vinplanter av typen Solaris på Egge Gård i 2010. Dette er en relativt ny hvitvinstype, krysset frem i Tyskland av flere ulike typer . Druetypen er hardfør, og blir svært tidlig moden.
Den første avlingen i 2014 resulterte i 500 flasker musserende vin, produsert etter champagnemetoden. 
Den ble lansert i 2015, og alle flaskene var nummererte. Gledelig for Hegge, synd for oss at den forsvant så raskt fra Vinmonopolets hyller. Jeg var så heldig å få drikke den i sommer. Vanligvis er jeg ikke glad i hverken musserende vin eller ekte champagne, men denne var virkelig god! 

Det er flott med mennesker som har nye idéer og som våger å prøve nye ting. Vi trenger kreative mennesker i Norge. Dem er det for få av! Egges produkter har forøvrig mottatt flere utmerkelser. De to seneste var gullmedaljer for Iseple og Cider i Pomme d`Or.
TV2 laget forøvrig et stort innslag om Egge Gård i "God morgen Norge" for et par uker siden.

Det er flere enn meg som er blitt imponert av Marius Egge og Egge Gård.
På Facebook kan du ta en titt på siden til Egge Gårds Venner. Hilsen Tove.


                                     

onsdag 16. september 2015

Høsten med sine vakre farger er her!

Har du tenkt over hvor viktig det er å suge høstfargene til seg før den nesten fargeløse vinteren er her?!
Med korte dager blir det også lite lys. Da er fargene vi velger å omgi oss med enda viktigere!


De bildene jeg viser deg i dette innlegget, ble tatt lørdag den 12. september, på fjellet rundt hytta vår, som ligger i den flotte og kjære Gudbrandsdalen.

Bildene taler for seg selv!

Det hadde tydeligvis ikke vært frostnatt der oppe, så blåbærene var endelig begynt å bli modne og kunne plukkes.
Du kan finne mer om blåbær i tidligere innlegg på bloggen, hvis du søker i høyre felt litt langt nede. Blåbær er noe av det sunneste du kan spise.

Men enda sunnere skal faktisk krekling være, så denne gang var det dem jeg var på jakt etter. Vi hadde nemlig allerede plukket 25 liter blåbær i skogen hjemme i Oslo.

I Nord-Norge kalles krekling for krøkebær eller krykkjebær.

Litt vanskelig å se kanskje, men her er det masse krekling. Jeg plukket fem liter på et blunk - selvsagt med bærplukker!

Ikke glem at viltvoksende bær er viktig for en god helse. Og ikke bare fordi vi spiser dem, men hvis du selv plukker, får du både god trim, i tillegg til den fantastiske opplevelsen det er å være ute i skog og fjell.

Flere hevder at krekling inneholder mer antioksydanter enn andre skogsbær. Og at mengden faktisk er seks ganger så så høy som i blåbær.
Hvor mye C-vitaminer de inneholder er jeg litt usikker på, da opplysningene spriker. Men de inneholder mye av både antocyaniner og flavonoider.

Krekling skal være både blodårestyrkende og urindrivende.
Bærene er selvkonserverende, og holder utrolig lenge.


Til venstre ser du et nærbilde av krekling.
De er mørk blå, nesten sorte, avhengig av lyset.




Overraskende, fant jeg også multer. Akkurat passe modne - store og fristende!


Er det ikke flott å se fargekombinasjonene her?! Grønt i ulike sjateringer. Oransje, blått, rosa, rødt. Kan det bli vakrere?


Kom deg ut og plukk når regnet gir seg, og nyt den vakre, fargesprakende naturen.
Det er godt både for sjel og sinn! Hilsen Tove.

lørdag 12. september 2015

Hjerneslag - Kan det komme noe godt ut av det?
Min venn Jan Schwencke er et bevis på at det er mulig!

Omslag på Jan Schwenckes CD For store sko.
Jan og jeg har i mange år tilhørt en kreativ gruppe mennesker. Flesteparten har vært konsulenter og kursholdere, som har drevet egen business og ikke hatt kolleger. Da har det vært godt for oss å møtes i "Heffalonia", og være sammen med andre likesinnede, for å få inspirasjon og en prat. Vi har opplevd mange spennende foredrag og innlegg av mange slag på møtene våre, og også vi medlemmer har bidratt. Og ikke minst - vi har knyttet vennskap.


Og Jan har vært den som ofte har bidratt mye til kos og refleksjon med sine egne komponerte sanger, som han har fremført for oss.

På Jan Schwenckes egen blogg, www.hodethalter.no, kan du lese mer om Jan, og hva som skjedde med ham i 2009, og i tiden etter. Her er tekst hentet fra denne bloggen:

"Jeg fikk hjerneslag i 2009, 52 år gammel. Med få synlige følger, opplevde jeg i stor utstrekning å stå utenfor oppfølging fra helsevesenet. Plager relatert til øket trettbarhet («fatigue»), balanse og koordinering samt kognitive utfordringer gjorde det vanskelig for meg å komme tilbake til min tidligere hverdag. Å finne «den nye Jan» ble en viktig utfordring. Å tørre å velge ny retning for å få et meningsfullt liv preger fremdeles hverdagen min."


Vi i Heffalonia har i mange år før Jan fikk slag, mast på han om å spille inn en CD med egne sanger. Det ble bare ikke noe av.
Men nå er den kommet, kassetten med 13 av Jans sanger. De heter:
For store sko, La dagen bli den beste du har hatt, La meg bære sekken din i dag, Amalie Lohne, Sofapute, Godt nok, Du er her, Kjenn, kjenn!, Selv er jeg plaget av flass, Styrkedrikke, Egentlig, Porten i gjerdet, Nå er tiden inne, Lev livet langsomt.


I programmet Norsk på norsk på NRK P1 tidligere i sommer, ble Jan intervjuet, og vi fikk smakebiter fra CDen. Veldig bra!

Jeg kjenner noen av sangene fra tidligere, og det er tekster som går rett inn i manges hjerter, det er jeg helt sikker på.

Tidlig i prosessen spurte Jan meg om hva jeg syntes om forslaget til omslag, og om fargene. Forslaget var omtrent slik det ferdige omslaget ble.
Jeg synes det er et vakkert omslag, og fargene passer utrolig godt.


En svak oransje glød i bildet, som domineres av blått og gult. Jeg ser en helt suveren symbolikk i fargene.
Oransje - livsglede. Så viktig å føle den igjen etter hjerneslaget. Gult - solen som igjen titter frem bak skyene, og blått, som fremmer kommunikasjon. Og kommunikasjon var ikke så enkelt etter slaget.
Helt utrolig hvor bra og riktig denne fargekombinasjonen er!


Men Jan har ikke bare laget og sunget vakre sanger, det er også han som har tatt de fantastiske bildene!
De fleste finner vi igjen på cover og i en en booklet, som følger med CDen. Der finner vi alle tekstene til sangene.

Designet på cover og booklet har Jan selv tegnet en røff skisse på, og Tale Frisak har valgt endelig bilder og billedutsnitt. Kanskje er du enig med meg i at Jan også kunne vært fotograf!



Gå inn på bloggen til Jan, www.hodethalter.no. og les hva Jans datter, Ellen skriver om tiden etter farens hjerneslag. Her er det mye til ettertanke! Og sikkert mye å lære for andre i samme situasjon.
Ellen: "Det er så mye godt jeg kan si om pappa, og jeg får ikke frem alt, men han har hjulpet meg med å utvikle evner jeg ikke visste jeg hadde".

"Jeg måtte si opp min tidligere jobb og arbeider nå som frittstående konsulent. Det viktigste og mest verdifulle jeg gjør er å holde foredrag og forelesninger om mine erfaringer knyttet til mestring av usynlige utfordringer. Gjennom selvskrevne tekster og melodier og bruk av bilder og egne malerier synliggjør jeg utfordringene mine og de veivalgene jeg har tatt." Hentet fra Jans blogg.


Jeg ønsker Jan og hans familie lykke til videre. Hilsen Tove.







tirsdag 8. september 2015

Hilary Clintons valg av farger i kampen om å bli 
den første kvinnelige president i USA.

I det forrige innlegget skrev jeg om fargevalget til de norske politiske partier og deres ledere.
Klærne er vår emballasje.
Når Hilary skal stille til valg som president i USA, er merkevarebygging viktig.
Og i merkevarebygging er farger et av de aller viktigste elementene!

Hvilken farge skal hun velge? Det er nasjonalfargene hun har hengt opp på stativet.






Her til høyre har hun valgt en blå drakt, og den kler henne usedvanlig godt.


Hva med den røde? Også den kler hun.

Men når det gjelder markedsføring er det ikke bare å velge ut fra hva man kler, eller hva man selv liker.
Det er viktig å tenke på hva fargene signaliserer, og om disse signalene passer inn i det budskapet hun vil stå for.

Rødt og blått er begge viljesdominerte farger, og vilje av stål har denne damen.
Den blå fargen signaliserer mental kompetanse, sterke lederegenskaper, evne til planlegging og evner til kommunikasjon både skriftlig og muntlig. Med andre ord en riktig valgt farge i denne sammenheng.

Hva så med den røde? Den signaliserer fysisk styrke, og det trenger hun når hun skal reise landet rundt over et så langt tidsrom, og senere eventuelt styre det store landet. I tillegg står rødt for mot og handlekraft, ikke minst viktig i denne sammenhengen!

På bildet til høyre har hun valgt en annen type rødfarge.
Den vil jeg kalle magenta, noe mellom rosa, purpur og fiolett. De fleste vet ikke forskjellen på disse tre.
Ulike skjermer kan vise ulike nyanser av en farge, men slik ser jeg den.
En flott farge, men dersom hun var klar over at hun skulle tale foran flagget, burde hun ikke valgt den fargen. Rødt og magenta går dårlig sammen.
Men magenta bringer med seg en frisk og oppløftende kvalitet, og i fargepsykologien står den for visdom og forståelse.


Hva så med grått?
Grått bør hun ikke bruke. Du kjenner Askepott? 
Det var først da hun fikk på seg kjoler i fine farger at de så hvor vakker hun var. 
Her ser du at grått trekker styrke og kraft ut av Hilary. "Grått og kjedelig", sier vi ofte.






Hun blir mer "en grå mus"!
Derfor undrer jeg meg på hvorfor så mange bruker grått! For det gjelder ikke bare Hilary.

Sort kan også bli trist, men ikke når hun kombinerer den med en sterk, flott, godt synlig farge. Hun kler veldig godt den turkise fargen. Og sannelig ser det ut til at hun trives i den.
For det skal du også huske, at fargene både sender signaler ut, samtidig som den påvirker personen som har den på!


Jeg synes hun er utrolig vakker i denne lys aqua fargede silkedrakten. Den får hele henne til å skinne.
Agua/lys turkis er en ungdommelig, kjølig og forfriskende farge.

Den kan hun bruke i middager og når hun ikke nødvendigvis skal stå på talerstolen.


For den riktigste og beste fargen for henne er egentlig denne blåfargen.
Jeg skrev tidligere om de blå egenskapene. Dessuten styrker den kommunikasjonen, og hjelper henne når hun skal tale til folket.
Og det er heller ikke dumt at hun kler den så godt!
Jeg ønsker henne lykke til! Det hadde vært gøy med en kvinnelig president i USA. Hilsen Tove.

PS. Hvis du selv skal i et viktig møte, kanskje jobbsøk - er det veldig viktig å tenke farger. Hvilke signaler vil du sende? Det kan være avgjørende for om du får jobben!