Det er enda en god del som ikke vil tro på fargenes betydning.

En av dem har kommentert mye på en Facebookside som heter Byutviklerne og han sier at den forskningen som har blitt gjort er for dårlig, og ikke beviser noe.

Vel - han om det! Håper du leste innlegget mitt fra den 7. februar, og vil lese dette.

Foto hentet fra boken Fargene forteller

Det er faktisk viktig å være klar over at farger er lys med ulike bølgelengder og frekvenser.

Øynene våre omformer energien i lyset til en form for signaler eller nerveimpulser, som videresendes til hjernen vår, som tolker signalene. Hjernen videresender så signalene til blant annet kjertler som styrer mange funksjoner i kroppen. Blant annet vår seksualitet, vårt søvnmønster og forbrenningen.Vi kan ennå ikke, så vidt jeg vet, forklare hvordan vi er i stand til å oppfatte disse bølgene, vi vet bare at de enkelte fargene oppstår gjennom de forskjellige lysfølsomhetskvalitetene. Øyet kan oppfatte forsvinnende små elektromagnetiske signaler med bølgelengder på langt under en tusendels millimeter. Det vil si at vi kan oppfatte frekvenser mellom 0,00072 og 0,00038 millimeter, bølgelengdene for respektive rødt og fiolett lys.

Innenfor dette området finner vi fargene.

Foto hentet fra boken Fargene forteller

Men eksempelvis sommerfugler, kan faktisk også oppfatte ultrafiolett, som ligger utenfor fiolett.

Det er ikke mange som vet at den danske fysikeren og professoren fra Færøyene, Niels Ryberg Finsen (1860-1904), fikk  Nobelprisen i medisin i 2003, for sitt arbeid med bruk av lys og farger ved behandling av visse kroniske sykdommer.
Han utførte grunnleggende undersøkelser om lysstrålenes biologiske og terapeutiske virkninger, og fant at bestråling med ultrafiolett lys eller sollys, kunne hjelpe for tuberkulose.
Han konstruerte derfor spesiellamper med den riktige lysfrekvensen, og i 1896 ble Finsens Medicinske Lysinstitutt opprettet. Senere ble det opprettet Finsen-institutter ved flere sykehus i Norden.
Han oppdaget også blant annet at bestråling med rødt lys kunne fjerne de stygge arrene etter blant annet kopper og vannkopper.

Alt levende påvirkes av lys og farger! Som fargeeksperten Karl Ryberg sier det -
Fargene er det sterkeste signalsystemet i naturen. Dessuten ser vi farger før form!
Han er en slektning av Niels Ryberg Finsen, og driver selv Monocrom-institutet i Stockholm.

Kine Angelo, fargeforskeren som jeg skrev om i det forrige innlegget, sa at når vi omgir oss med mye grått er det ikke bare trivselen vår og atmosfæren som påvirkes. Gråtoner i få variasjoner bidrar til at vi ikke klarer å skille kontraster like godt. Grått stjeler også lyset vårt.


Blått er febernedsettende, derfor er det
fint å male barnerom blå.
I England ble det ved en tilfeldighet under siste verdenskrig oppdaget at barn med gulsott ble bra ved å ligge under lyset fra blå vinduer. Barn var blitt overført fra et sykehus på grunn av bombing til et herskapshus.
Her var det blått glass i vinduene i det ene rommet der barna ble lagt, og legene oppdaget at dette påvirket de syke barna.
I dag blir barn som er født med gulsott belyst med blått lys, tidligere måtte de bytte blod.

Fargeforskeren og kunstprofessoren, Johannes Itten, oppdaget at hester som ble satt i en blå stall etter et løp, raskt roet seg, mens hester som ble satt i en rød-oransje stall forble urolig. Dessuten forsvant fluene i den blå stallen.

I dag vet vi at personer med ADHD ikke bør utsettes for rødt eller ha røde klær.


De som ønsker flere eksempler på fargenes påvirkning kan lese om fotografen John Ott sine mange observasjoner og oppdagelser da han filmet planter og dyr for Walt Disney. Du kan lese boken hans, Health and Light. Og du finner også mange eksempler i min bok, Fargene forteller.


Det siste eksempelet jeg tar med i dette innlegget,
handler om et av mine barnebarn.
Han var ekstremt opptatt av fargen gul helt fra han var baby. Selv om det store badehåndkleet var fullt av mange farger, var det den gule fargen han alltid pekte på.
Så var det gule klosser, gul LEGO og etterhvert ble det gule brikker han valgte når vi skulle spille ludo.
Dette slo aldri feil helt til han fikk et stort, knall gult rom da han var 4-5 år. Etter bare en to-tre måneder var det grønne ludobrikker han plutselig valgte, både til sin egen og min overraskelse og forundring.
Da ble det slik Goethe hadde hevdet - balanse er viktig! Det hadde da blitt for mye gult, han trengte en annen farge, og han valgte ubevisst grønt!

Så er det bare for meg å si at barn selv må få være med å velge sine farger. Det er slett ikke sikkert at mors preferanser er like OK for barnet. Vi er nemlig ulike, og fargene påvirker oss ulikt! Og nesten alle barn elsker farger.

Så er det bare å håpe at skeptikerne leser innlegget og kommer med kommentarer/spørsmål.

Hilsen fra Tove.