søndag 15. juli 2018

Det er ikke alltid like lett å ta viktige valg!

Og nå tenker jeg spesielt på de unge som skal velge yrke og videre utdanning i disse dager.

Hentet fra boken Fargene forteller

Klart at ungdommene bør lytte til råd fra foreldre og andre voksne, men jeg vil gjerne presisere at ungdommene ikke bør la seg presse inn i utdanninger eller yrker bare fordi de kan tjene godt eller fordi noen yrker har høy status. Jeg kjenner mennesker som har gruet seg til hver dag på jobben - da hjelper det ikke hverken med penger eller beundring!


Her ser du en gruppe tidligere elever, som virket glade for yrkesvalget. Her var det snakk om kreative fag som interiør og retail design. Da må du være interessert i farger og form.
Det er veldig givende å undervise unge mennesker, uansett hvilke mennesketyper de er.


Ønsker du å søke deg inn på befalskolen, er det helt andre kvaliteter som gjelder.










Eller hva med idrett? Veldig mye å velge blant og det er ikke sikkert langrenn passer for deg, kanskje er det dans? Her må utholdenhet være til stede. I begge grener ligger det ufattelig mye trening.












Kanskje er politikk noe for deg? Eller hva med å velge å bli politi? Det er mange ulike grener innen politiet.
Eller kanskje er du fingernem og praktisk anlagt, slik at yrker som snekker, elektriker eller maler er noe du kan tenke deg? Hva med omsorgsyrker som sykepleier og barnepleier - eller kanskje lærer?

Alle disse eksemplene gir jeg for at du skal forstå hvor ulike vi er som mennesker. Vi har ulike evner og væremåter, ulike interesser og reaksjonsmønstre.
Jeg bruker syv ulike mennesketyper for å synliggjøre dette, og det er mange som synes dette er til god hjelp for valget de må ta.

Hentet fra boken Fargene forteller

Her er tre av de syv ulike mennesketypene du ser over i innlegget. De burde valgt helt ulike yrker.

Hvis du har vanskeligheter med ditt valg - lån boken min Fargene forteller på biblioteket eller kjøp den. Der kan du lese om de syv ulike mennesketypene, og ved å benytte arbeidsboken som følger med, kan du ta en kartlegging som kanskje vil hjelpe deg til å ta et godt valg. Ta kontakt hvis du tror jeg kan hjelpe deg.

Du kan også søke på "mennesketyper" til høyre her i bloggen, og få opp et innlegg fra 13. desember 2014, der kan du lese mer om dette temaet.

Lykke til med ditt valg! Hilsen Tove.






tirsdag 10. juli 2018

Da forstår jeg at du er med meg videre fra forrige innlegg -
på fjelltur over Nårkampen 1103 moh.


Jeg er her på vei oppover mot toppen av Nårkampen. Og her er det noen som kanskje 
venter på meg?

Jeg går gjennom en setergrend, med et litt ekkelt navn - Ormsetra - men jeg har aldri sett orm der i løpet av de 25 årene jeg har gått her. Tvert i mot - her er det hyggelig å gå.

Og på denne hytta har det alltid vært utkledde figurer laget av trerøtter eller lignende.
Nå hadde de fått nye klær.

Ikke helt på toppen enda, men fin utsikt. Jeg har aldri tenkt over hva dette lille tjernet heter, men det ligger ved vår bomvei. Vår hytte ligger til høyre like opp fra enden av vannet. Fjelltoppen bak er Kvitfjell.


Det er ganske utrolig at fjellene i bakgrunnen, tror det er Jotunheimen, fremdeles har så mye snø etter denne langvarige varmen.

Opp gjennom årene har jeg gått her mange ganger, og turene med min mann og våre tre barnebarn er herlige å tenke tilbake på. Jeg kunne lagt inn mange flere bilder herfra, men jeg bærer med meg de gode minnene.


Jeg har nå gått over toppen og nedover stien du ser til venstre.
Og jeg husker så godt da jeg gikk her sammen med mitt eldste barnebarn første gang, han var vel kanskje 8 - 9 år. Det er tyve år siden, det er helt ufattelig.

Vi hadde kommet ned denne stien og ned i dumpa, og da så vi at det var satt opp en minnestein her.

På steinen sto det:
"Ole H. Rønningen døde her 25 - 9 - 1921".

Vi ble stående litt, og Christian tenkte over dette, og spurte, hvordan jeg trodde han hadde dødd her inne på fjellet. Men det visste jeg ikke den gangen.

Han syntes dette hørtes ille ut, men jeg sa at vi fikk håpe at han hadde dødd fort, ikke hadde skadet seg og hatt vondt lenge. Men dette tenkte han på en god stund.
Senere har jeg lest i lokalavisa Dølen at Rønningen hadde gått over fjellet for å se til budskapen sin. Så hadde han satt seg ved bergveggen her, og stappet pipa.
En bekjent kom samme vei, og han stoppet og de slo av en prat, før han gikk videre.
Da Rønningen ble funnet hadde han ikke fått tent på pipa, så døden hadde nok heldigvis skjedd raskt. 

Vi stopper alltid her når vi går over Nårkampen, for dette syntes de to andre barnebarna også er spesielt.


Nå har jeg gått over neste topp og ned til Bålsetra.
Her ligger mitt favorittsted - Heggestuen seter.

Jeg har bare tatt et bilde av jordet med blomster denne gangen. Ikke så mange blomster som vanlig, da det var helt utrolig tørt.

Men noen vakre prestekrager fant jeg, og jeg plukket noen få for å ta med tilbake til hytta.








Men før jeg gikk tilbake til hytta ble det et bad nede i Steinvåga.
Det var herlig - 19 grader i vannet.
Jeg har aldri tidligere målt så høy temperatur i disse vannene.
Som regel har jeg badet i 14 - 15. grader.


















En vakker bukett ble det med prestekragene og litt til. J Jeg kan ikke tenke meg vakrere blomster enn markblomster!




Og jeg fikk også denne kvelden en fantastisk himmel. For en flott avslutning på en herlig dag!
Hilsen Tove.











torsdag 5. juli 2018

Fra sjø til fjell.
Fra båttur  - til tur i fjellet.
Blir du med?


Vi har en liten hytte på Gullhaugen i Ringebu kommune i Gudbrandsdalen.
Det har jeg fortalt i tidligere innlegg, men kanskje er det nye lesere som ikke vet det?
Jeg elsker dette stedet. Og denne toppen jeg er på her, heter Grøtåsen, og den ligger 15 minutter fra hytta. Høyden er rundt tusen meter tror jeg. Utsikten er vakker. Her ser du ned på to vann, som jeg bader i - Steinvåga nærmest, og Gompen lenger bort.
Det var hele 17 grader i vannet i Gompen og 19 grader i Steinvåga.
Jeg kan ikke huske det har vært så varmt før - 14/15 grader er vanlig.












Til venstre  over ser du andre del av Steinvåga, som strekker seg bortover mot Kvitfjell, og på bildet til høyre ser du toppen av Kvitfjell.













Men før jeg tar deg med på en lengre tur, må jeg bare vise deg bildene av himmelen denne kvelden i forrige uke. Det var som trolldom!

Jeg tror faktisk du skal få nyte dette, før jeg tar deg med på en lengre tur i neste innlegg.
Men jeg håper du vil være med meg da også, for da skal jeg gå over Nårkampen på 1103 m.oh.
Hilsen Tove.





fredag 29. juni 2018

En herlig båttur fra Åsgårdstrand og nedover mot  Larkollen og Hankø 
Dere som ikke er kjent, kan kanskje trenge en liten forklaring på hvor vi er.
Åsgårdstrand ligger i Vestfold, og vi må krysse fjorden, over til Østfold for å komme til Larkollen og Hankø. Hankø er en øy, der mange kongelige gjennom tidene har oppholdt seg med jakt og seiling. Fra Hankøysund går det en ferje over til øya.


Vår yngste sønn ba oss med på båttur på mandag i et helt fantastisk vær.

Her legger vi Åsgårdstrand bak oss, og setter kursen sørover.
Farten er stor til å begynne med, men det blir rolig fart når vi kommer "innaskjærs", som det vel heter, så vi kan beundre alle de vakre stedene.
Og dem er det mange av!



En svært vakker eiendom, med gress-slette helt ned til sjøen.
Et gult hovedhus, og et dyp rødt uthus, som ligger fint i terrenget.


Og dette hvite huset er ikke mindre vakkert i sin gamle stil.


Så velholdt og nydelig over alt. Det er ganske mye gress å slå på disse eiendommene.

Et relativt stort hus er malt i grått. Så selv her ute må huset males grått for å følge moten!
Det er mange vakre farger jeg heller ville valgt!



Andemor ute med ungene. Hun hadde flere bak seg, men de fikk jeg ikke med på bildet.


Ikke ofte å se en flott trebåt lenger, og denne var virkelig velholdt - det skinte i ny lakk.








Et litt spesielt hus til venstre, nesten helt nede i vannet. De husene du ser over til høyre, er Bloksberg, en eiendom som eies av kongefamilien. 


Dette kunstverket er kanskje et minnesmerke? jeg vet ikke. Er ikke veldig begeistret for det her.


Her kommer en fiskebåt med sin fangst, som skal leveres på fiskemottaket på Engelsviken Brygge. Der er det også en liten fiskefabrikk. 
Vi spiste på en velkjent fiskerestaurant her, som også heter
Engelsviken Brygge. Den ble startet i 1995. Nydelig mat! Men nå er vi snart ved Larkollen.
Men vi måtte sette kursen hjemover.
Dette var en fantastisk tur -
en opplevelse i slikt vær.
Havet lå omtrent som et speil.

For et land vi har! Norge er utrolig vakkert i nord, vest og sør - både langs kysten, som her, og i innlandet.


Jeg må ta med dette skjæret med den flotte gulfargen mot det knall blå havet.
Hva hadde vel alt dette vært i sort/hvitt/grått?!
Naturen følger heldigvis ikke moten!
Men noen prøver å dempe det vakre så godt de kan med grå hus - det passer ikke her!

Denne containerbåten passer godt i fargene til det gule skjæret. Den kom som bestilt.










Og dette er skipperen ombord, som har tatt oss med på denne flotte turen. For en dag!

Vi legger havet bak oss - her er det rett mot Danmark.


Men så er vi tilbake ved havna i Åsgårdstrand etter en drømmedag. En stor takk til Arne.
Hilsen Tove.








mandag 25. juni 2018

St. Hans i Åsgårdstrand
Når vi ser det unike lyset når solen går ned over Åsgårdstrand, forstår vi at Edvard Munch flere ganger sa at han hadde bosatt seg her på grunn av dette lyset.


Det hadde vært mye vind, og det var det fremdeles på formiddagen på denne midtsommerdagen. Men himmelen var blå og vakker, og etterhvert løyet vinden heldigvis.
Kombinasjonen sterk vind og bål er ikke bra!
Men byen var pyntet til fest.




Vi var invitert til en god venn som også har et deilig sted i Åsgårdstrand - og som jeg sa til han - jeg tror faktisk dette er den vakreste eiendommen her. 
Stor hage som går helt ned til sjøen, og en utsikt som ikke kunne vært bedre.









Og her kan du selv se hvordan lyset forandrer seg mer og mer, og varierer i ulike retninger.





Så blir det bål på stranden, ingen fare for brann her. Det er usigelig vakkert. For en kveld!


De unge hadde kost seg på vannet på mange ulike måter i løpet av dagen - nå ligger utstyret klart til neste dag. Nå er det kos ved bålet.











Da vi ruslet hjemover langt på natt etter en herlig kveld, var månen oppe og lyste for oss.
Og da vi passerte Munchs lille, gule hus, sa vi at vi forsto hvorfor han hadde valgt å bo her.
Klart slike farger inspirerer en stor kunstner.

Håper dere også hadde en hyggelig St. Hans. Hilsen Tove