lørdag 23. september 2017

Ringebu bibliotek
Nytt, flott bibliotek ble åpnet i Ringebu mandag 18. september.


Heldigvis ble bygget ikke malt grått. Det er malt i en dyp grønn farge.
Ikke så lett å se på bildet - lyset spiller oss ofte et puss - men fargen er fin, og passer godt her i Ringebu og Gudbrandsdalen. Det gjør ikke grått!
Ringebu kommune har kjøpt hele bygget. Biblioteket ligger i 1. etasje, mens det i 2. etasje er blitt et innovasjonssenter. Her kan man for eksempel leie lokaler.

Vi har en liten, hytte på fjellet, på "baksida" i Ringebu. Jeg har brukt biblioteket mye, og ønsket derfor å være med på åpningen. Jeg skal vise dere bilder derfra, men ettersom jeg glemte fotoapparatet, måtte ta bilder med mobilen, og lyset på scenen var farget, ble bildene ikke gode. Derfor velger jeg først å vise dere bilder jeg tok i dagslys to dager senere.










Som du ser er det god plass her. Kjempefint for ulike arrangementer som er planlagt fremover.                                Som det står i brosjyren:
Biblioteket skal være et faglig og kulturelt kraftsenter gjennom inspirasjon, opplevelse, oppdagelse og opplysning, og gi trivsel, læring og kunnskap.
Her vil både barn og seniorer få oppleve mye hyggelig.

Klart at jeg var spent på fargene. Her viser det seg å være flere farger, både på vegger, reoler og gulv. Gulvet over ser gyldent ut p.g.a. lyset, men det er lys grått. Når det er lyst ute, blir fargene behagelige. Men i kveldslys, og når det er mørkt utenfor vinduene, blir den grønne fargen i mørkeste laget. Den blir nesten sort. Heldigvis er det valgt lyse gulv i mesteparten av arealet, men det er også mørkere grått andre steder.

Her i inngangspartiet kan du se at den grønne fargen er mørk.
På litt av bokreolen, som du ser på det første bildet over, er grønnfargen veldig behagelig. Man skulle nesten ikke tro det var samme farge, men det tror jeg det er.




På bildet til venstre ser fargen mørke grå ut, og bakveggen til høyre ser sort ut. Men der er vindusveggen hvit, noe som gir lys.

Begge disse bildene ble tatt om kvelden.
Artig med denne plassen, hvor man kan sitte.
Tror det er journalisten fra GD, som allerede har begynt å skrive fra åpningen.








De to tekstutsnittene du ser her, er fra de mørk grønne veggene, blant annet på endeveggen du ser på bildet nummer tre. De to jeg har plukket ut, er hentet fra bøkene til Lars Mytting. Hvorfor ble hans tekster valgt? For han er en av Ringebu kommunes store sønner. Han vokste opp på "baksida" i Fåvang, som er tettstedet som ligger en mil lenger sør. "Baksida" er betegnelsen på den venstre siden av Gudbrandsdalen når du kjører nordover. Fjellene her går helt opp mot vel 1200 m.o.h., og der oppe ligger bl.a. Kvitfjell-løypa, som ble klar til OL i 1994. Og bakgrunnen for at dette området er blitt kalt "baksida", er at den bebyggelsen som ligger nedover fjellsidene her, ligger i skygge. Mens bebyggelsen på høyre side, ligger i sol til langt på kveld.
Men vår hytte ligger her oppe, og kommer du høyt nok opp, er det også sol her fra morgen til kveld! Det beste stedet i verden for meg! Jeg vil kalle den "forsida"!

Da jeg kom inn  på biblioteket to dager etter åpningen, ropte biblioteksjefen, Ellinor Brænd på meg. Etter å ha benyttet det gamle biblioteket siden vi kjøpte hytta i 1993, er vi blitt ganske godt kjent, og hun har mye av æren for at dette nye, flotte biblioteket nå er åpnet.
Grunnen til at hun ropte på meg, var at en av de faste leserne akkurat da ville låne min bok, Fargene forteller. Litt av et sammentreff! De hadde snakket om fargene, og denne damen ville gjerne lese mer om temaet. Veldig hyggelig.

Men det er flere sammentreff her, som jeg må fortelle dere. Jeg jobbet som presseansvarlig for Damm Forlag for noen år siden, (før det ble CappelenDamm) og da var Lars Mytting redaksjonssjef i Damm. Da jeg senere skrev boken min, var det han som sa ja til utgivelse. Da jeg fikk en god klem på åpningen, lurte han på hva som hadde ført meg dit, og jeg fortalte at nå var det jeg som i perioder bodde på "baksida". Da lo han godt.
Det var bokbad med Lars Mytting på åpningen, du vil se bildene lenger ned.
Romanen Hestekrefter var hans debutroman, og ble en av de mest solgte debutromaner gjennom tidene. Så kom boken Hel ved, som virkelig traff oss nordmenn, og etterhvert er den også oversatt, og solgt til flere land. Romanen Svøm med dem som drukner, er helt fantastisk. En av de beste bøker jeg har lest. Lars Mytting har nå solgt ca. en million bøker!

Men før bilder fra åpningen, vil jeg vise glade jenter, som har fått så flott bibliotek. De var her med sin lærer på onsdag formiddag, og jeg fikk ta bilde av dem i en lys grønn hjørnesofa i det innerste rommet.
Her er også andre farger hentet inn, som du ser. Den mørke grønne på en vegg, men på den andre en varm farge, som er vanskelig å beskrive i lyset som er her. Gulvene her inne er mørkere grå, og småbordene er rød-brune.


Men lenger fremme i biblioteket, finner vi en hvit vegg og lysere gulv. Og her fikk jeg først ta et bilde av tre av de samme jentene.










Og i en nisje i veggen, skrått over
den hvite veggen, har en annen jente lagt seg godt til rette for å lese en bok. Morsom idè! Men hvilken farge er det på denne veggen?
På dette bildet ser den blå ut, men her må lyset fra de store vinduene virkelig ha lekt med fargen, for jeg mener å huske at veggen er grønn. Dette må jeg undersøke. Men jeg ville gjerne ha med bildet, da jeg synes denne lille alkoven er morsom.
Den lys grønne fargen du ser i alkoven, fant jeg igjen på veggen rett i mot da vi kom inn i biblioteket. En god og behagelig farge.











På en veggflate, tror det er før vi kommer til den lys grønne sofaen, finner vi igjen denne fargen. Jeg vet som sagt ikke riktig hva jeg skal kalle den, for igjen må jeg skylle på lyset som tryller med fargene. Men kanskje kan jeg gjette på NCS-kode S 3030-Y90R? NCS systemet brukes av arkitektene når de skal sette sammen farger, og er standard i flere land. I systemet er det 1950 fargekoder. Jeg foreleser innimellom om farger sammen med Therese Sandem i NCS. Jeg om fargepsykologi og hun om dette flotte systemet, og fargeatlaset er helt uvurderlig.
Bakveggen i den lille nisjen til høyre, har samme farge, men ser mørkere ut. Her er det mørkere grå gulv.



To bilder til før jeg går over til de bildene fra åpningen. Til venstre et bilde inne blant bokhyllene, som her fremstår som grå. Og et bilde fra det store rommet, som ligger ut mot gaten. Gulvet her er egentlig lys grått, som på bildet til venstre.
Jeg håper arkitektene vil se dette innlegget, og kommentere fargene, som jeg ikke har klart å få frem på disse bildene. Det er flere enn meg som er interesserte i farger, og som leser denne bloggen!
Og dette innlegget handler derfor både om Ringebu bibliotek, og om hvor vanskelig det er å velge farger til et interiør.
Jeg sier når jeg foreleser at: fargene forandrer et rom - men lyset forandrer fargene.
Derfor - når du skal ta ut farger til et interiør må du se fargene i ulikt lys. I et rom som vender mot nord blir fargen annerledes enn i et rom som vender mot syd. I tillegg har vi dagslys, ettermiddagslys og kveldslys - og selvsagt ulike typer elektrisk lys inne. Veldig vanskelig. Det er dette innlegget et godt bevis på. Da trenger vi å kunne lene oss til NCS-kodene.

Når jeg nå går over til den storslagne åpningen av biblioteket, får dere et godt eksempel på farger og lys. Det var satt opp en liten scene i det ene hjørnet, og her var det farget blått lys. Alt blir forandret. Se selv!














Her holder biblioteksjef, Ellinor Brænd velkomsttalen - en tale som tydelig kommer fra dypet av hennes hjerte. Og deretter er det ordfører Arne Fossmo sin tur. Dessverre, litt gjemt bak mikrofonen.












Ellinor blir overrakt blomster, og så blir snoren klippet. Ringebu bibliotek er offisielt åpnet!













Arkitektene Liv Fjerdingrein og Anne Dahlen fra RAM Arkitektur AS, ble også overrakt blomster, og takket for et godt utført oppdrag. Det samme ble Per Kristian Simengård, som hadde vært helt uerstattelig i hele byggeprosessen. Uansett hvilke problemer som oppsto, så løste han dem, og det raskt, fortalte Ellinor.














De neste på talerlisten var Tone Nyseter, leder av Oppland fylkesbibliotek, og Kyrre Dahl, fylkeskultursjef i Oppland fylkeskommune. Her var det bare godord å høre.


Så var det tid for "rosinen i pølsa" - Bokbad med Lars Mytting. Og han ble intervjuet av bademester Olav Brostrup Müller. Det var virkelig en feststund!












Høydepunktet ble da Lars leste litt fra et manus, som antagelig blir en ny roman. Og selvsagt fikk de også blomster.


Det hele ble avsluttet med en liten konsert med Vemund Moss og Tormod Haug, som har spilt sammen i Hercules siden 2003. De spilte både egne og andres materiale. De har spilt både i inn- og utland, og de har også plateutgivelser bak seg.

Så var det servering av deilig tapas og boblevann til de fremmøtte. Tror det var hele 200 personer med på åpningen. Alle veldig fornøyde.












Etter å ha sett bildene fra åpningen forstår dere sikkert hvorfor jeg ikke startet med dem. Det fargede lyset på scenen var sterkt, og hadde du sett disse bildene først, ville det ødelagt for bildene jeg har vist fra biblioteket.
Jeg gleder meg til mitt neste besøk i Ringebu, da blir det besøk på biblioteket!

PS. Jeg har laget flere innlegg om Ringebu her på bloggen, og dem finner du ved å søke i kolonnen til høyre.
Er du på disse kanter, ikke kjør forbi, men ta en stopp. Flotte forretninger, hyggelige folk - og nå også et kjempefint bibliotek! Hilsen Tove.




torsdag 14. september 2017

Norsk arv - Historiske tapeter


Interiørarkitekt Torill Sogn Haug, har siden 2003 drevet TSH Interiørdesign på Dokka i Oppland.
I 2011 tok hun over den historiske virksomheten Norsk Arv.
Dette er en kulturhistorisk tapetkolleksjon i limtrykk, trykket på miljøvennlig papir.
Maskinen de trykkes på er fra 1890. Tapetene er godkjent og anbefalt av Riksantikvaren.















Jeg traff Torill på et kurs arrangert av NCS Colour Senter i Oslo, der jeg underviste i fargepsykologi.

Jeg ble interessert i hennes vakre tapeter, og hun ble interessert i fargepsykologien.
Selvsagt måtte jeg lage et blogginnlegg om disse vakre tapetene














Torill skrev følgende til meg, som hun sa var viktig: Når man jobber med kulturhistoriske farger og bygningsvern, må man tenke på tidsriktig mønster og farger, som er knyttet til husets stil. Det er første bud. Man kan synse litt om hva man ønsker i noen tilfeller, men stort sett snakker man om tilbakeføring, og da må vi finne riktige design til husets stil.
Det er i hvert fall en ting som er sikkert når man jobber med dette, man ser at de brukte mye mer farger og mønster før enn de gjør i dag, hvor alt har vært hvitt, grått eller beige i lang tid.











Gamle funn av tapeter blir tidfestet og analysert av Jon Brænne. Han har i alle år arbeidet for NIKU - Norsk institutt for kulturminneforskning. Deretter kan prosessen med å produsere tapetene på nytt, med gamle metoder og gammel maskin, begynne.














Kolleksjonen består av 14 design i 28 forskjellige fargekombinasjoner, med et spenn fra 1780 og frem til 1945.















Som skrevet og sagt mange ganger før, elsker jeg gamle ting. Og det å ta vare på vår kultur på denne måten er prisverdig.
Dessuten er tapetene virkelig vakre!

Skal du pusse opp eller restaurere gamle hus, ta kontakt med Torill Sogn Haug på Dokka. Mobil: 905 96  405 eller: torill@tsh-interior.no. 
Du finner henne også på Facebook: TSH interiørdesign/Norsk Arv as.


Vil du også lære mer om farger? NCS Colour Senter i Oslo, har satt opp det samme kurset som Torill deltok på - den 17. oktober i år. Det er et dagskurs, og du finner mer info på 
Facebooksiden til NCS - Colour Senter.
Hilsen fra Tove.


søndag 10. september 2017

Sikkilsdalen og Murudalen.
Ta en titt på de to foregående innleggene.


Nå har vi lagt Espedalen bak oss, og er allerede inne i Sikkilsdalen.
Det er dessverre overskyet og tåke, men vi kan likevel se at det er vakkert her.
Men du verden så øde. Tror bare vi kan telle hyttene vi ser på en hånd, og vi fikk senere vite at hele området er fredet. Det eies av Staten. Så det er ikke lov med hyttebygging her inne.











Men her er det mange hester, både føll og fullvoksne hester.


Veien ender ved Sikkilsdalsseter.
Og på skiltet like innenfor gjerdet kan vi lese hvorfor vi så mange hester.
Som du kan se på skiltet under, er Sikkilsdalsseter både en hesteavlsseter og turisthytte.
De fleste vet kanskje at Prinsehytta til kongefamilien ligger ca 200 meter innenfor Sikkilsdalsseter, og de er ofte der i påsken.


På plakaten står det at det er flere overnattingshytter, låve, stall, redskapshus, vedhus og gjeterhytte på området. De ligger bakenfor huset du ser under, som antagelig er den gamle helårsboligen. Men det er jeg ikke helt sikker på.



Et vakkert, gammelt hus er det. Og du ser litt av fjellet bak.
Den dyp røde fargen mot det grønne er så flott!
Jeg forstår godt at hele stedet er merket Norsk Kulturarv.
.














Vi bestemmer oss for å gå inn og ta en kaffe og vaffel før vi kjører videre. Et vakkert inngangsparti, som du ser, og det er ikke mindre pent inne. Og vaflene smakte deilig!






En stor, flott spisestue rett innenfor inngangspartiet, og en del av "forstuen".

Videre går vi inn i salongen som er kjempekoselig.


Jeg vet ikke om du som leser her er glad i gamle ting.
Jeg elsker det, og har også mange slike saker hjemme.
Vi har samlet  i gjennom mange år.
Men et så flott skap som det du ser til venstre har vi ikke.

Å komme fra Strand Fjellstue i Espedalen, der de hadde mye vakkert - og så komme hit - gjorde denne turen nesten til et museumsbesøk.

Når vi ser skiltet ute på veggen, er det fristende å bli over og gå en fjelltur, men det får vi ha til gode. Vi skal tilbake til fjellhytta i Ringebu.


Vi drar derfor tilbake fra Sikkilsdalsseter. Sikkilsdalsvatnet tror jeg ligger oppe ved Sikkilsdalsseter, men vannet du ser under er antagelig St. Åkrevatnet. Synd, men tåka ligger fortsatt.


Litt lenger ned i dalen, svinger vi av til venstre, og opp Murudalen. Veldig vakkert.
Vi ser også en liten tamreinstamme som løper forbi nede i skogen, men bildene gjennom bilruta ble dessverre ikke bra.





Men så kom vi til Tolstadseter, og der måtte jeg ut av bilen for å se nærmere på denne utrolige seteren. Jeg tror det var 12-14 hus på seteren, og en flokk kuer gikk nede på jordet, så her var det tydeligvis seterdrift.
Kan ikke legge inn alle bildene, men dere forstår at dette var en unik seter. Herlig med hesjer med høy - jeg er lei disse høy-ballene som ligger på alle jorder.
Her skulle jeg gjerne vært budeie en sommer, jeg kan nemlig melke! Det var ille å reise herfra! Er det ikke flott?!

Ikke langt derfra var det på andre siden av veien, opp mot Refjella, (høyeste topp er på 1689 meter), en stor, flott fjellgard.




Dessverre fant vi ikke navnet på den, men den så ut til å bli drevet, og at noen bodde der. 
Det var ingen seter, men en gård. Her er det vilt, som du ser. Jeg tror det nærmeste fjellet her er Langvasshø, som er 1453 m.o.h. 

Jeg anbefaler alle denne flotte turen, som vi begge tenker tilbake på med glede.
Hvis noen vil ta den, vil jeg si at vi fulgte veien herfra ned til Leirflaten, og tok vei 257 ned til Sjoa og videre nedover Gudbrandsdalen til Ringebu.
For et vakkert land vi har!
Hvis noen tenker - "skal ikke denne bloggen handle om farger? - vil jeg svare.
"Fargene er naturens sterkeste signalsystem, ingen farger i naturen er tilfeldige. Det gjelder bestøvning av blomster, hvordan dyr finner sin make, hvorfor bladene blir så fargerike om høsten etc. Hvor mange ulike grønn-toner tror du det er i mine bilder?
Du finner mer om dette i tidligere blogginnlegg. Det er bare å skrive søkeord til høyre i bloggen, eller spør meg i en kommentar, eller ta kontakt.



Denne store steinen dekket med rød mose lå ved veikanten. Flott - ikke sant?!
Hilsen fra Tove.