torsdag 11. oktober 2018

Sherpaer fra Nepal har laget en fantastisk tursti ved Liahytta. Den heter Liabratten.
Vet du ikke hvor Liahytta er? Den ligger rett oppe i skogen på Stovner.


Disse fire sherpaene fra Nepal har i høst bygget en utrolig sti fra Liahytta og opp til toppen.
Da vi flyttet til Stovner i 1965 var det to skibakker her - en ganske stor, og en liten.
De ble etterhvert revet, men den store var faktisk treningsbakke før OL i Oslo i 1952.


Dette er i skogen ca. 15 minutters gange fra der vi bor. Vi er heldige som har skogen så nær.
Og rett bak hytta ligger både lysløype og alpinbakke med skiheis.
Det er idrettslaget Høybråten og Stovner IL som eier den store, flotte tømmerhytta - Liastua. Den driftes av Seniorgutta.
Like ved stua går også den historiske Oldtidsveien, som ble brukt til å frakte varer og folk fra Oslo til Trondheim, og som også ble brukt av pilegrimer. Jeg har skrevet om Pilegrimsleden tidligere.

Det var vel i slutten av august at de begynte å lage stien, tror jeg. På bildet her er mesteparten gjort. Helikopter hadde fraktet de kjempestore steinene fra Telemark, og lagt dem et stykke oppe i bakken og på toppen. Så var det bare å starte jobben!

Hvordan de klarte å rikke på disse steinene forstår jeg ikke. De er ikke akkurat store disse sherpaene - men for noen krefter!











Her ser du hvordan steinene er droppet av helikopter på toppen. Hyssing ligger klar på steinene for å kunne trekke dem.

På bildet til venstre, ser du at de har begynt å fordele dem nedover der stien skal gå.















Det er ikke akkurat småstein dette her!



























Nå begynner stien å ta form og bli ferdig på en del strekninger. 









En dag jeg kom opp, hadde de tent bål for å reparere redskapen sin. 
Sammen med dem står Arne Fagerlie fra idrettslaget Høybråten og Stovner IL, som har hatt kontakten med dem hele tiden. 






Her ser du at stien virkelig er blitt helt super. Det er flere enn meg som tar bilder.












Og bildet til venstre viser et steinplatå, som det i etterkant ble satt et bord og en benk på. Se bilde nr. 2.











En dag jeg gikk oppover Liabratten, fikk jeg se at tre av de fire som pleide å være der, holdt på å legge de siste steinene helt øverst. Dette var toppen av skibakken. Du kan se at de har latt noen små elementer fra bakken stå igjen som et minne. Ta en titt på den kjempestore steinen, og se hvordan de får lirket den på plass. Helt utrolig, med bare spettet som hjelpemiddel!
En av sherpaene kan bære 300 kg på ryggen med bærerem.


Og når du kommer opp er det ikke mange metrene igjen til "Gubbero".








Den er bygget av Seniorgutta i Høybråten. Et annet sted, ikke langt unna har de bygget "Kjerringfred".


Og her er noe av utsikten. Helt fantastisk!











Og det er utrolig mange som nå besøker Liastua og går opp Liabratten. Alle er mektig imponerte.


En stor takk til de fire sherpaene som her blir presentert fra scenen, som ble satt opp for et arrangement tidligere i høst.
Mange sherpaer har de siste årene arbeidet ulike steder i Norge. Jeg vet at bror til den ene her, samtidig holdt på i Mo i Rana.



Steinen som er kommet opp ser kanskje litt ut som en gravstøtte, men jeg håper det kommer skrift etterhvert med årstall og hvem som har laget dette mesterverket! Hilsen Tove.

søndag 7. oktober 2018

Forelesning på Westerdals denne uken.
Linjen heter Retail Design.
(Tidligere ble den kalt Eksponerings design.)












Slik ser bygget til Westerdals, Fjerdingen, ut utenfra. Det er virkelig litt av et bygg, og helt spesielt inne. Skolen ligger ved Akerselva, nederst på Grünerløkka.


Denne brede, vakre, herskapelige trappen møter oss når vi kommer inn forbi resepsjonen.


Og oppe på platået i 2. etasje, er det store åpne rom som elevene kan jobbe i, eller de kan bare slappe av i sofaene.












Imponerende er det å se på veggen som vender mot trappen, og opp mot glasstaket.


Her har elevene fått den første oppgaven, og det er full konsentrasjon.
Det eneste som ikke er bra med interiøret, er at klasserommene er malt kritt hvite! 
Studier viser at hvitt ikke er bra hverken i klasserom eller på kontorer. Hjernen "går i dvale" i helt hvitt, og det resulterer i at både elever og lærere blir slitne når vi kommer litt ut på dagen.

Da hjelper det litt at jeg har med regnbuen.
Jeg bruker både fargerørene og stoffene i undervisningen, for å synliggjøre fargene.
Jeg hadde med et stort stykke grått stoff som jeg dekket fargene med, for å vise elevene hvor mye farger har å si. Og det var nesten som om hele dagen ble grå!





Men litt bevegelse hjelper også!
Her har Therese gitt elevene en morsom oppgave. Fargene forandrer seg nemlig når vi ser inn i disse papir-rørene.














Therese Sandem underviser i NCS-systemet, som er et fargesystem som er standard i Norge og i flere andre land. Det er helt uvurderlig når man skal sette sammen farger. Vi har forelesninger og kurs sammen flere steder. Jeg underviser i fargepsykologi, fargesymbolikk og valg av farger til forretninger, vindusutstillinger, emballasje etc. I tillegg går jeg inn i temaet om at ulike mennesketyper reagerer forskjellig på ulike farger. Elevene kartlegges ved bruk av Arbeidsboken i min bok Fargene forteller. Det er selvsagt både spennende og nyttig.

Når fargene er valgt, ut fra fargepsykologien og fargesymbolikken, finner elevene, gjennom NCS-systemet, frem til riktige fargesammensetninger.

Alt dette må trenes på, for det er mange veier inn i fargenes spennende verden. Og som Goethe sa - jo mer man lærer, dess mindre føler man at man kan.
Men som i alt annet - trening gjør mester!














Her har to av elevene i en pause, satt seg ut i fellesområdet. Og riktig pene er de i
vakre farger sammen med omgivelsene.




To andre elever har nå kommet så langt at de finner farger fra NCS-systemet til den avsluttende oppgaven fredag.


Og to andre, har satt seg utenfor klasserommet med oppgaven. Her jobbes det! Og med fiolett rett foran seg, blir nok kreativiteten sterk!




















 






De siste bildene viser noen av elevene som presenterer avslutningsoppgaven. De var kjempeflinke alle sammen!

Klart Therese og jeg blir kjempeglade når de viser oss hvor flinke de er blitt!











La meg til slutt vise to bilder fra deler av kantinen på skolen. Her kan elevene kjøpe både kald og varm mat.

Jeg tror dette var 15. året jeg foreleste på Westerdals. Da jeg var der første gang het skolen Wolf. Jeg har alltid likt meg godt i dette miljøet, og det har fulgt skolen gjennom ulike bygninger. Det forrige stedet jeg underviste var på Vulkan, og der har de fremdeles deler av undervisningen.
Takk til Therese Sandem for godt samarbeide, og takk til elevene som var interesserte og hyggelige. Jeg ønsker dem alle lykke til gjennom tre års studier!  Hilsen Tove.

PS. Hvis du som ikke går på skole ønsker å lære mer om farger, kan du gå inn på NCS Colour Senter og se hvilke kurs som er tilgjengelig. Jeg har kurs der sammen med Therese tirsdag 20. november.