Etter tre innlegg fra vakre Åsgårdstrand, reiste vi til fjells, og jeg vil også lage blogginnlegg derfra.

Vi har en enkel ÅL-hytte i Ringebu, ikke så langt fra Kvitfjell.

Det er mitt favorittsted!

Jeg har sikkert lagt ut bilder herfra tidligere, men her er det så vakkert, så vi tåler å se nye bilder herfra vil jeg tro.

Her heter det Gullhaugen, og det passer bra. Og Gullhaugen er en liten topp fem minutter fra hytta.

Men disse to bildene er tatt fra Grøtåsen, 15 minutter fra hytta.

På det første bildet ser vi mot nord-vest, og vannene Steinvåga og Gompen nærmest.

På det andre bildet ser vi mer av Steinvåga, men i retning Kvitfjell.

Men da vi kjørte oppover så vi til vår gru at mye av den flotte eineren som vokser her oppe, også på vår eiendom, hadde fått sterk medfart i vinter. Det var visst pga. lite snø og sterk kulde. Snøen hadde ikke dekket eineren.

Heldigvis var det ikke så ille hos oss, men jeg ville ikke se på dette brune, så jeg klippet av alt i nærheten. Heldigvis var bjørka fullt utsprunget, og det hjalp godt.

Der kan vi se hvor mye fargene har å si!

Men det var også hyggelige ting å se. Det ser ut til å bli masse blåbær i år!

Og det hyggeligste av alt, var at "Nøtteliten" kom på terrassen straks vi kom, og var like tam som for åtte måneder siden. På grunn av min frozen shoulder, og min manns sykdom, hadde vi ikke vært på hytta siden oktober.  Men han kom hver dag.

Og mange fugler kommer på besøk hele tiden. Fem dompap-hanner og to hunner var der hele dagen, hver dag. i tillegg til meiser av ulike slag, og ravskriker (rauskjærer), og av og til en nøtteskrike. Og i den andre fuglekassen hadde et fugleparr egg.

Vi har tre fuglebøker, men fant ikke den der. En liten fugl, der hannen hadde helt svart hode, men med en kritthvit flekk på toppen. Mørke vinger og en vakker rød-brun farge på buken og helt ut i halefjærene. Vet noen hvilken fugl dette kan være?

Jeg har spurt "fuglevennen" på nettet, men har ikke fått noe svar ennå. 

Men dessverre var rødspetten (hakkespett) også kommet tilbake. Han ødela fuglekassen med egg i fjor, så han ville vi ikke ha tilbake. Men han ga seg ikke, selv om både vi og den lille, modige han-fuglen jaget den hele tiden. Jeg håper virkelig det går bra denne gangen.

Multeblomster så jeg også da jeg gikk på tur. Kanskje det blir multeår også?!

Jeg gikk en flott tur opp på fjellet, og jeg vil vise deg bilder herfra i neste blogg.

Hvor flott det er i naturen, med fargene både på fugler, dyr, blomster og bær!

Gode sommerdager ønskes av Tove

 Biler og farger.

Jeg er ikke interessert i biler, men synes det er artig å se en flott bil - spesielt gamle biler - i fine farger!

For tre-fire uker siden var det tydeligvis et bil-treff i Åsgårdstrand.

Og selvsagt måtte jeg ta bilder av biler i så flotte farger.

Jeg husker at bil-magasinet Motor for en del år siden var hjemme hos meg og laget et intervju om farger og biler. Det var stas.

Han fotograferte meg og bilen min, som hadde nesten samme farge som den indigo-blå bilen på første bilde.

På den tiden var nesten alle biler grå, sorte eller kanskje hvite.

Vi så nesten aldri en bil i farger. Veldig kjedelig.

Nå dukker det faktisk opp fargesterke biler - noen er virkelig i sterke, lekre farger.

Jeg skulle gjerne hatt en oransje bil, men den røde bilen jeg har får holde.

Jeg er ikke sikker på hvilket bilmerke disse er, men jeg tror alle er samme biltype.

Denne blåfargen er lysere enn den første. Jeg synes den første var finest!

Det var en hvit bil der også, så jeg tar den med.

Den er ganske stilig med det sorte.

Jeg vet ikke hvem du liker best. Jeg synes den gule er knallfin!

Med fargeglade hilsener fra Tove.

 Og la meg ta med noen flere bilder fra

Åsgårdstrand.

I pinsen var det nemlig Åsgårdstrandsdager, og da skjer det litt av hvert der.

Fredag kveld var det konsert i Munchsparken med Halvdan Sivertsen.

Etter en kraftig regnskur en times tid før konserten, klarnet det opp, og folk begynte å komme til parken. Som du ser ligger Munchsparken flott til like ved sjøkanten.

Og etter hvert fyltes parken, som ble ganske full før ordføreren og 

"de tre pikene på broen" åpnet Åsgårdstrandsdagene og ønsket velkommen.

Da kunne Halvdan Sivertsen starte med sin hyggelige forestilling.

Beklager litt dårlige bilder fra scenen.

Da den siste sangen  var omtrent ferdig, åpnet himmelen seg, og regnet styrtet ned.

Det ble et raskt oppbrudd, men før vi kom oss av gårde ble det klapping for Halvdan og hans supre musikere. Koselig konsert!

Og som en flott avslutning - fikk vi denne fantastiske regnbuen.

Dagen etter - pinseaften var himmelen igjen blå, og solen skinte! Hilsen Tove.

 

Etter de triste grå bildene fra Boligmessa i forrige innlegg, vil jeg dele noen vakre fargebilder fra 

Åsgårdstrand. 

Se hvor mye fargene betyr i et landskap. Både for oss og for alt levende i naturen!

Før jeg kommer til min koselige skogssti, går jeg forbi dette jordet, som skinner som gull, selv om det ikke er sol.

Og der stien starter, hilste disse vakre, indigo fiolene meg velkommen.

Da jeg var 13 - 14 år, tok jeg sangundervisning hos operasangerinne, Dagny Constance Knutsen. Hun lærte meg også noen vakre sanger, i litt gammeldags tekst.

Den ene var om fioler, og her er begynnelsen:

"Jeg sanker i skogens dunkleste vrå, den skjæreste blomst jeg finner.

Fioler, fioler med øyne blå, og duft av de skjønneste minner."

Det er litt ulik blåfarge på fiolene, noen er mer indigo (blå-lilla) enn blå, som her.

 

Vakkert og grønt, selv om det var veldig tørt i skogen. Heldigvis har det regnet senere.

Jeg fortsetter innover stien, og bare nyter det grønne, og blomsterfargene når de dukker opp.

Og her er vakre St. Hans blomster i den vakre fiolette (rød-lilla) fargen.

Jeg nevnte over at det var veldig tørt da jeg var her, og jordene til bøndene var helt grå. Tenk når dette blir grønt, hvor flott det blir!

Du ser hvor mye fargene betyr i et landskap!

For ikke å slutte med grått - tar jeg med dette vakre treet ikke langt fra stien på tilbakeveien. 

Og denne fantastiske himmelen, som jeg fotograferte fra vår balkong.

Hilsen fra Tove.

Mitt inntrykk av Norges største BOLIGMESSE  på Hellerudsletta 6. - 8. mai.

Etter en fargerik og vakker 17. mai, er det trist å se tilbake 

på Boligmessa for et par uker siden.

Sort og grått dominerte omtrent alle steder både på vegger i messeområdet, og på de ulike standene.

Slik var det enten det var innemøbler eller utemøbler, kjøkken eller andre rom.

Det er den tristeste messen jeg har vært på!

Her er utrolig nok litt frontfarger på en vegghylle - oransje lyste opp!

Men sofaen er grå!!!

Og her et baderomsmøbel. Blir det hyggelig å komme til dette mørke rommet når du er trett om morgenen?!

Men her var bakvegg og møbler lyse og fine .....

og her - til og med farger! Turkis er jo hygienefargen fremfor noen, og det andre møbelet var lyst og fint. Grønt på bakveggen var også greit, i alle fall som bakgrunn til det lyse. Men synes ikke den grønne og den lys turkise var fine sammen

Og her er en stand som viser at du kan skifte ut dører etc. på kjøkkenet. 

Ikke mye farger her heller, men noen valgmuligheter er det.

Og så har vi hagemøbler. Hvorfor må de være grå? Skal vi ikke ut og glede oss over sol, blå himmel, blomster og farger?

Og enda mørkere grått. Kanskje de selv har innsett at de trengte et par fargerike puter?

Og sannelig sto det på samme stand en fargesprakende hengekøye. Ikke dårlig!

To svært hyggelige unge personer på standen til Huseierne.

Jeg hadde noen viktige spørsmål til den unge mannen, og han tok seg god tid til å informere meg.

Det ble også et abonnement. 

Aina Sollie Steen skulle holde et foredrag om "hvordan du skaper ditt drømmehjem, uavhengig av stil". Også om trender og fargebruk, og det måtte jeg få med meg.

Aina er kjent fra "Tid og hjem" og "Sommerhytta" på TV2.

Det var et godt foredrag, men jeg savnet litt mer om farger.

Da hun var ferdig tok vi en liten prat, og jeg viste henne boken min Fargene forteller, som hun syntes var veldig interessant, og den ville hun kjøpe. Det syntes jeg var hyggelig, og jeg ga henne derfor boken som gave. Håper hun kan få glede av den.

Som sagt, bortsett fra foredraget og den hyggelige og viktige samtalen med Huseierne, var dette en utrolig grå/sort og kjedelig messe for meg.

Da jeg kom hjem og så naboens fargeglade hagemøbler, som var satt frem for å males i de samme morsomme fargene, tenkte jeg:

Hvorfor må alle hagemøbler være grå? Skal det ikke være fargerikt og gledesfylt å sette seg ute om sommeren? Hvorfor skal blomster, trær og gress duses ned med grått? Jeg forstår det ikke.

Hilsen Tove.

NB. Bildet av Aina er fra Boligmesse magasinet.

Jeg har feiret 17. mai i Oslo siden jeg var liten pike, men aldri har jeg sett slike menneskemengder og opplevd slik stemning!

Mange av dem som ser på bloggen var kanskje selv i Oslo sentrum, og mange så vel også reportasjer på NRK. 

Men noen har kanskje ikke sett det, derfor legger jeg ut noen bilder, da vi selv opplevde denne helt spesielle nasjonaldagen noen timer i Oslo sentrum.

Her ser dere Grand Hotel pyntet til 17. mai.

Folk i alle vinduer og på alle balkonger. 

Og på balkongen på Stortinget sto også stortingspresidenten og vinket med sitt flagg i mer enn fire timer. Barnetoget hadde aldri tidligere vært så langt!

Ettersom min mann har vært syk, dro vi ikke inn til byen så tidlig, så her er bare en glimt av en av skolene langt bak i toget. Jeg fikk klemt meg inn for å ta et bilde.

Her ser det nesten ut til at det også marsjeres i tog, men det er folk tett i tett.

Og det var utrolig mange flotte bunader å se over alt.

Disse jentene fikk jeg lov å fotografere for et par år siden, og jeg synes de er så fine, så jeg vil gjerne vise dem på bloggen en gang til.

Brannfolk passer på, og er på vakt også på 17. mai.

Ettersom min mann har vært brannmann, var det hyggelig med en prat med gamle kollegaer. 

Vi spaserte nedover mot Rådhuset, der min mann fant seg en stol, mens jeg ville se litt mer videre nedover mot sjøen og Aker Brygge.

Her trengs ingen kommentar!

Og som dere ser - det var ikke mulig å komme lenger ned mot sjøen.

Mange flere enn meg hadde forstått det, og hadde slått seg ned i parken ved Rådhuset.

Her er det vakkert, og du kan skimte sjøen mellom alle menneskene.

Langs Rådhusveggen var det vakre syriner - disse er i starten av blomstringen,

...... mens disse har sprunget ut! De er så vakre og dufter deilig!

Så gikk jeg oppover mot Rådhusplassen igjen, der min mann satt og koste seg i finværet. Nå skulle vi høre på korpset fra Sagene, som skulle spille foran Rådhuset.

Jeg må høre skikkelig korps-musikk 17. mai, og disse kan virkelig spille flott!

Vi hadde bestilt bord på restauranten Prima Fila bare noen skritt unna, og det ble deilig å sette seg ned med god mat og godt drikke etter musikken.

For en fantastisk 17. mai vi hadde i Oslo. Og jeg tenker med sorg på alle dem som bor oppe i nord, og som hadde så dårlig vær! 

En spesiell hilsen til min bloggvenninne, Oddrun, som vi besøkte og ble kjent med i Vesterålen for to år siden. Været var ikke bra der!

Hilsen fra Tove.