Det er farger i alt - også i stein - del 3.

De to første bildene er hentet fra vår tur til Nord Cypros og Tyrkia.

I Tyrkia bodde vi på Club Hotel Sera i Antalia. Det var som å bo i et eventyrslott fra Tusen og en natt! Hvis du ikke har sett innleggene fra dette hotellet, søk nede til høyre. 

Hotellet lå helt nede ved stranden, og bildene er derfra. Virkelig luksus! Og så utrolig vakkert.

Ville du ligge på sandstranden, strakk den seg flere kilometer bortover ved siden av.

I tillegg var det et stort hageanlegg. Men her er det stein vi skal fokusere på. Kan det bli vakrere?

Så skal vi tilbake til Norge - til Luster i Sogn.

Dette er en av bygningene på fjellgarden Fuglesteg, som nylig var restaurert da vi var der.

Det var en utrolig bratt tur oppover, veldig slitsom. Tenk bare å få steinene frem, og deretter bygge dette store steinhuset! Men der hadde det bodd en familie med flere barn, og de måtte gå denne turen hver dag til skolen.

I Luster hadde vi også omvisning i Dale kirke, en steinkirke som de startet å bygge i 1250 eKr.

Kirken har en berømt portal i kleberstein. Bare Nidarosdomen har visstnok en lignende portal.

På Malta hadde de en hel park, der vi fikk se hvordan de jobbet med sin Limestone, for det er den steinen som omtrent hele Malta er bygget opp av. Limestone har en vakker farge, som gir en varme og trivsel til sine omgivelser.

Har du ikke vært på Malta bør du ta deg en tur dit. Se så lekkert det blir når man bygger med denne vakre steinen.

Når du ser dette bildet tror du at det ligger løse stener oppå berget, men slik er det merkelig nok ikke!

De lyse steinene er en del av berget, så her har det en gang skjedd store omveltninger.

Veldig spennende!
Min kusine viste meg disse på Tofte i Hurum.

Her er vi på Verdens Ende i Vestfold. Et artig navn, for det ser virkelig ut som det er slutten av verden. Bare stein, og hav så langt man kan se. I gamle dager trodde de kanskje det? Her er det bygget et fint steinhus.

To ganger har vi vært i Marie Alm i Østerrike med dansegruppa Byttomfoten.

Helt utrolig at vi gikk på tur her og kunne oppleve disse fantastiske fjellene.

Mitt skrin med det rare i.

Som sagt - jeg plukker alltid opp stein uansett hvor jeg er. Men jeg har dessverre glemt å merke dem med hvor de er funnet. Men uansett gir de meg glede.

Og dette er bare en bitte liten del av samlingen.

Jeg ser at jeg har en mengde bilder til av stein i ulike former og i bygninger. Kanskje blir det nok et innlegg. Håper selvsagt at du blir med videre! 
Hilsen Tove.

Er du interessert i veving og vakre farger?

Boken til Eva Lie gir deg begge deler! Og den gir deg  i tillegg 30 veveoppskrifter.

For  3 1/2 år siden holdt jeg et dagskurs på Klokkergården i Svarstad i Vestfold, og der møtte jeg Eva Lie. Og etter å ha sett alt det flotte hun hadde vevet, laget jeg et blogginnlegg om

henne og de vakre tingene hun hadde vevet. Det var i mai 2015. Du kan søke i bloggen på navnet, så kommer det opp.

Og når jeg fikk se den vakre, fargerike boken som Eva nå hadde utgitt, fikk jeg lyst til å lage enda et innlegg om henne og vevingen.

Har du sett så vakre farger! Jeg elsker disse "høstfargene".

Dette ville jeg gjerne hatt på hytta, det er helt sikkert. Er du enig?

Her kan du få vakre duker, pledd og andre ting til hjemmet og hytta, men du kan også få vakre klesplagg, som dette sjalet.





Lekker fargekombinasjon - blått pledd med noen smale oransje striper, over en oransje morsom stol.

Bortsett fra de to bildene over, er alle bildene hentet fra boken til Eva Lie. Men jeg har fått lov å bruke alle bildene her på bloggen. Fotografer er: Elin T. Eriksen og Xenia Villafranca.

Jeg vil gjerne gjengi det som står om Eva Lie i boken:

"Eva Lie har lang erfaring med vev. Hun har hatt en egen vevstue hjemme siden 2002, men startet med vev allerede i 1976 ved Vestfold Husflidskole. Hun vever tekstiler til bekledning, skjerf, sjal, løpere, ryer og pledd. I Tønsberg, Holmestrand, Drammen og hjemme i Horten har hun holdt vevkurs siden 1994.
I regi av Norges Husflidslag var Eva kurslærer for vev ved Holmen gård. I 1997 og i 1999-2001 gikk hun på Design vev ved Høgskolen i Oslo. Hun har hatt vevkurs på Holmen gård i Vevopplæringa modul  1-3 i 2009 og 2010, arrangert av Studieforbundet for kultur og tradisjon. 
Eva har vært med på flere utstillinger og levert oppskrifter  til
"En dør står på gløtt" og til "Interiørtekstiler 2" utgitt av Norges Husflidslag i samarbeid med Husflidsutsalgene. Siden 2006 har hun vært medlem av Norske Brukskunstnere. Eva er aktiv i Nettverk Vev Vestfold."

Håper du har nytt de vakre fargene i Evas tekstiler. Vi trenger slike farger nå som alt er blitt grått de fleste steder. Hilsen Tove.

Treider Fagskoler - Retail Design og Interiør.

Forrige uke var det undervisning igjen. Kjempegøy!

Å undervise for slike kreative og lærevillige elever gir både energi og glede.

Therese Sandem hos NCS Colour Senter og jeg, har dette opplegget sammen, derfor lærer elevene både NCS systemet av henne, og fargepsykologi og fargesymbolikk av meg.

I tillegg lærer jeg dem om ulike mennesketyper, og at farger påvirker oss på ulike måter.

Ved hjelp av Arbeidsboken i boken Fargene forteller, blir elevene kartlagt, og det synes de alltid er spennende.

Her ser du noen bilder fra disse dagene.
Noen viser elever som arbeider med oppgaver, noen av bildene viser elevene når de presenterer oppgavene. Kjempeflinke!

Men de hadde allerede blitt ledet inn i fargenes verden av oppgaver gitt av Marit Andreassen, som er fagansvarlig lærer. 

De hadde laget flere små "dukkestuer", der de antagelig skulle velge farge selv til et tema. Jeg fikk dessverre ikke tid til å få oppgaven forklart, da dagene gikk for fort.

Det første lille "huset" var i oransje, og det var tydeligvis geitost som skulle promoteres. 
Og jeg ble gledelig overrasket over plakaten på veggen der det sto:

"Sammen skaper vi ekte matopplevelser folk vil ha."
For oransje og ferskenfarge er de beste fargene nettopp til dette - å skjerpe appetitten vår, og fremme hyggelige samtaler rundt bordet.
Hvordan eleven visste dette før jeg hadde fortalt om det? Eleven fortalte at hun allerede hadde min bok, og hadde lest om det der. Så bra!

                                                                  

I et grønt hus var det lakris som skulle promoteres, og i det gule var det gul-ost.

Det var flere fine fargesprakende små hus, men disse tre må representere alle.

Her er flere elever som viser sine oppgaver, og som må begrunne alle sine fargevalg både ut fra fargepsykoloi og fargesymbolikk, og ut fra NCS-systemet. Både Therese og jeg var imponerte over hvor mye de hadde lært på disse dagene.












Det ble fine dager for oss lærere, og etter tilbakemeldingene fra elevene, hadde de også hatt lærerike dager sammen med oss.
Jeg kan bare ønske lykke til videre! Så sees vi kanskje på nyåret!
Hilsen fra Tove.

PS. Jeg legger her ut informasjon fra fagansvarlig lærer, Marit Andreassen, om oppgaven elevene hadde fått uken før vi skulle undervise. Ettersom jeg ikke fikk tid til å sjekke hva disse små "fargerike husene" var, har Marit nå skrevet en forklaring. Da blir det riktig. Tusen takk.

"Når det gjelder oppgavene studentene hadde levert uken før dere vær der, så var det ikke dukkestuer 😂😂😂 det var "modeller" eller "mockup". Det var første gangen de laget det, det er slik som arkitekter gjør, vet du, med hus da. 

Oppgaven var å designe en messestand for Tines nye yoghurt Nyt. 

De laget modellene for å teste ut rom følelsen i forhold til størrelser, form og komposisjon. De tegnet også alt i ArchiCad, laget flayer og blogginnlegg som markedsføring av produktet. Dette var ikke en oppgave som Tine hadde bedt om, men en skole oppgave.

Synd jeg ikke rakk å vise deg mappene på det."

Nye Rommensletta - en turperle!

Turen hit forrige søndag ble min "Bloggers Sunday Walk"

Turen vår startet i vakkert vær rett nedenfor huset vårt, og nedover langs turveien.

Dette er jo på Stovner i Groruddalen, og turveien går nedover mot Haugenstua og Rommen.

Det har blitt skrevet så mye negativt om dette området, og de fleste tror kanskje at det er triste høyblokker uten grøntområder her i dalen. Så er det stikk motsatte tilfelle. Se på dette! Jeg vet ikke om noen andre som har det så fint rundt seg. Og ikke glem at vi også har skogen noen minutter lenger opp, med lysløype, alpinbakke og sherpa-stien - Liabratten - og Liastua.

På venstre bilde ser du en barnehage på toppen, til høyre boligblokker rett på andre siden av turveien, med enormt store grøntområder til bruk for alle.

Denne statuen "Mor og barn" leder oss inn til Rommensletta  I dette området var det for 50-60 år siden et avfallsdeponi, og de har vært kloke nok til ikke å bygge oppå det, slik de har gjort i Skjedsmo. Det er tildekket, og gleden var stor da prøvesvarene ikke viste funn av farlig avfall, men at massene var mindre forurenset enn forventet. Likevel var det ikke egnet for redeponering i området, og en del er derfor blitt fjernet og erstattet med rene masser. I stedet for at vann skal sige ned i deponiet, blir derfor regn- og smeltevann nå ledet over i den nyanlagte bekken og til vannspeilet.

Bekken fungerer som et avskjæringssystem som hindrer at rent overvann drenerer inn i deponiet, og blir til forurenset sigevann.
Det blir deretter pumpet videre til Bekkelaget renseanlegg.

                       

Et helt fantastisk miljøprosjekt, og jeg kunne gitt deg flere detaljer, men la oss se mer på det som er på overflaten. Flotte lekeplasser og fotballbaner, og også kunstverk.

 







Her er krakker og bord der vi kan sitte, og tenk deg her på sommeren, hvor alle som ikke har hager kan trekke ut og kose seg med hele familien. Og i den gule trekanten under, er det også sitteplasser til barn.

Og området har også skog ved siden. Det blir derfor også landlig og vakkert.

Som du ser går det 600 meter lange kunstige bekkedraget oppover langs turveien, som er oppgradert til tre meters bredde. På den andre siden av turveien er store grøntområder.

Bekkeleiet oppover er tørt, men det kommer av lite vann fra i sommer. Når det er store nedbørsmengder og snøsmelting, vil det bli mer vann i bekken. Men lenger nede er det litt vann, som du ser på bildet. Men det er også laget to vannspeil. Det ene er utformet som et våtmarksområde. Se under. Kjempeflott! Her er turveien rundt vannspeilet laget litt smalere

Sannelig er det blitt vakkert! Jeg legger ut flere bilder så du kan danne deg et bilde av området, og hvor flott det har blitt.

Her er en liten sti som fører opp i skogen. Artig å leke gjemsel kanskje? Og på bildet til høyre, er det andre vannspeilet. Ikke mye vann nå, men fint likevel. Og det fylles nok etterhvert.

Det blir nok flott å se når bekken fylles opp i denne lange strekningen, men kanskje bør vi være glade for at den er tørr i perioder!
Belysning av området er også i orden, så her kan man gå også på kveldstid.

Nå er vi nesten ved enden av turveien og området, du kan se blokkene i bakgrunnen.

Du burde ta deg en tur og se!

Etter som jeg elsker stein, må denne med. Den står nederst i området, like etter "Mor og Barn" statuen.

God helg ønskes av Tove.