Kjempeflott konsert i Stamhuset i Frimurerlosjen.

"The Andrews Sisters møter Glenn Miller"

Det er svært vakkert i Stamhuset, derfor blir det ekstra stas å kunne høre fin musikk der i tillegg.

Vakre vegger, vakre tak og vakre møbler. Jeg har vist dere bilder herfra også tidligere.

Sammen med Frimurernes Storband fikk vi denne gang se og høre

"Underholdningsvogna - tre swingende jenter"

Her ser du litt av Storbandet som venter på klarsignalet.

Saksofonen står nypusset og klar, og dirigenten og pianisten står også klar til å introdusere "de tre swingende jentene".

Og gjett om dette ble en skikkelig vitamininnsprøytning!

Det var ikke bare synge de kunne, her var det både skuespill og dansetrinn.

Vi fikk presentert historien om The Andrews Sisters, og hvordan de slet seg frem i show bis.
En god stund sang de for en dollar dagen, totalt til alle tre, ikke mye å leve av!
Men jentene ga seg ikke. Og etterhvert ble det kjempesuksess.

Jeg elsket denne musikken fra jeg var ganske ung, og jeg husker godt de sang mye med Bing Crosby.
Du husker dem kanskje du også?

Storbandet spilte også kjempebra, og backet opp jentene. Her er det virkelig fullt trøkk!

Under krigen dro de også ut og sang for soldatene. Flott gjort!

Veldig variert ble det, og det vi fikk oppleve var litt fra jazzens historiebok. Jentene hadde flere skift. Her til sist i lekkert selskapsantrekk. 

Og det var ikke tvil om at de tre flotte damene fortjente vakre blomster.

For en kveld. Jeg nøt hvert minutt!

Hvis dere hører at "Underholdningsvogna" skal ha konsert eller opptre et sted, bør dere ta turen. Jeg er sikker på at dere ikke vil angre hvis dere liker denne typen musikk.

Hilsen Tove.

Er du litt barnslig og har mye fantasi?

Da kan du kanskje smile litt av de bildene jeg nå vil dele med deg fra fjellet i påsken.

Jeg ser merkelige figurer i bildene under. Hva ser du?

Men først vil jeg ta deg med fra starten av min skitur i det fantastiske været.

Her ser du litt av hytta vår som stikker frem, med en masse snø på alle kanter.

Har du sett maken til vakker, blå himmel!

Og det er helt supre og nyoppkjørte løyper rett nedenfor hytta.
Det er som å skulle gå inn i himmelen.

Her innover mot Bålsetra, og så videre mot høyre, oppover mot fjellet Nårkampen, som er 1103 moh., der Ormsetra ligger.
På bildet under står jeg på nedre del av Ormsetra og ser over mot
Kvitfjell helt i bakgrunnen.
Det er mye snø som raser fra taket på en seter, som du ser.

Men hverken på veien oppover eller på turen tilbake var jeg alene.

Inne i skogen var det merkelige vesener på alle kanter.

Slik blir det når sola varmer snøen på trærne så den nesten mister taket, men prøver å holde seg fast.

Og her bor mine fantasifigurer.

Her ser det ut til å brygge opp til slagsmål. Bjørnen vil kanskje prøve seg på en rival?

Mens her er det en forfengelig herremann som soler seg, og som blir iakttatt av en nysgjerrig tilskuer.

Følger du med på turen gjennom det vakre, solfylte vinterlandskapet? Ser du det samme som jeg ser?

Hva titter denne skapningen på? Er det en frier som har klatret opp i et annet tre?

Men flere titter fram bak stammene. Er det en konkurrent? Og her kommer flere. En merkelig mann i nikkers med et sauehode. Ser du det samme?

Men for en skapning dette er! Og den lille tassen til høyre har nok gjemt seg, for den ser riktig så farlig ut!

Til slutt får jeg øye på en mann, ja for det er vel en mann? Han har blitt helt betatt av denne skjønnheten. Med langt hår og vakker hermelins-cape over skulderen.

Vel - litt barnslig dette kanskje, men det er da litt gøy?!
Og ikke minst - vakkert!

I know that there are a lot of readers of my blog from many different countries. And many of you are not used to snow. To you I will say that these figures have not been arranged. It's the sun and the wind - the nature itself which is the artist.

Greetings from Tove

Tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus 

ble den 12. januar 2018 til et universitet med navnet

OsloMet - storbyuniversitetet.

Etter all kritikken rundt navnevalget, er det nå kritikk av logofargen GUL - som kan bli valgt.

VG hadde en stor artikkel om dette den 13. mars, skrevet av Frank Ertesvåg, og en tidligere elev delte den med meg på Facebook.

Overskriften er:

Ansatte ved universitetet advarer mot gult - og minner om at fargen kan få oss til å tenke på  både smittefare og billigbutikker.

Vi kan lese at Erik Dahlgren i Forskerforbundet ved OsloMet advarer mot å benytte gult i logoen. Han sier at gult signaliserer både billigbutikker, smittefare og fare for radioaktivitet.

Og Dahlgren ønsker ikke at det nye universitetet skal assosieres med det.

Det er klart at vi vil assosiere den gule fargen med dette, fordi det er så innarbeidet, og har festet seg i vår bevissthet. Fargen ble antagelig valgt fordi den synes så godt.  Men gult symboliserer også mye positivt.

Ordet gul kommer fra det gamle germanske ordet gula eller gelwa, som betyr skinnende. Derfra kommer ordet gyllen, og navnet gull, er avledet av ordet gul.
Gult er knyttet opp mot solens livsviktige energi, og Keiseren i Kina bodde i "den gule by". Hans kappe var safrangul, og ingen andre enn keiserfamilien fikk bære denne fargen, som de så på som hellig.

Men fargesymbolikk er ulik i ulike land og kulturer, og fargesymbolikk kan også forandre seg over tid.

En mer "skittengul" farge, har ofte vært et symbol på falskhet, løgn, svik og misunnelse.
I Frankrike er sjalusi også et ord som henger sammen med gult.

I fargepsykologien er kunnskap et viktig ord knyttet  opp mot fargen gul, og selvsagt vil det være riktig at en logo for et universitet inneholder denne fargen, men jeg ville ikke benyttet den alene eller bare sammen med svart. Og slett ikke den "skittengule" du ser til høyre.
Mye av grunnen til det er nettopp at den er knyttet opp mot de negative elementene som jeg skrev over.

Når det gjelder logoen til Høgskolen, som du ser øverst i innlegget, ser den for meg kjedelig ut i hvitt og svart, men i artikkelen skrives det at gult og svart har vært en del av profileringen til Høgskolen. Det kjenner ikke jeg til.
I naturen er mange av de giftigste og farligste dyr, slanger og insekter gule og sorte. Ikke glem at farger er naturens sterkeste signalsystem - vi ser farger før form!

Hvilken farge/hvilke farger bør da velges i deres logo? Her er det helt sikkert mange ulike meninger. Men faktum er at det blir galt å velge farge ut fra liker/ikke liker, eller farger i motebildet. Vi må vite litt mer om hva fargen skal symbolisere.

Jeg gikk derfor inn på nettsiden til OsloMet for å få litt mer kjøtt på benet, og det fikk jeg.
Hva er forskjellen på dette universitetet og det andre universitetet i Oslo, UiO?
Der står følgende:

"Oslos to universiteter tilbyr forskjellige utdanninger og ulike forskningsfelt. OsloMet har praksisnære studier, som for eksempel sykepleie og grunnskolelærer, med en tett kobling til arbeidslivet. Vi er et universitet med hovedsakelig profesjonsutdanninger.
OsloMet er en ledende leverandør av forskningsbasert kunnskap for velferdssamfunnet og arbeidslivet vi samarbeider med. Det nye universitetet har studiesteder i Oslo, på Kjeller og i Sandvika. Studerer du ved OsloMet , kan du gjøre en forskjell."

Ittens fargesirkel

Og jeg må si at jeg ble forundret da jeg fant studielisten.
Så mange ulike fagområder - fra mat til teater!
Hver av disse linjene burde hatt sin egen logo med sine egne farger!

Jeg vil liste dem opp, men ikke i den rekkefølgen som står oppført:

Helse og sosialfag, Drama og teater, Mat og ernæring, Ingeniør teknologi og data, Arkiv- bibliotek- og informasjonsfag, Kunst og design, Økonomi ledelse og samfunnsfag, Journalistikk kommunikasjon og mediefag, Internasjonale og interkulturelle studier, Lærerutdanning og pedagogiske fag, Tolkeutdanning og språkfag, Yrkespedagogikk og yrkesfaglærer utdanning.

Her er det fysiske og praktiske fag i tillegg til mentale og kreative studier.

Jeg var en stund i tvil om hvilke farger jeg ville valgt i denne logoen, men etter å ha studert listen over studiene, er jeg sikker på mine valg, selv om mange vil finne mitt fargevalg svært utradisjonelt. Men vær klar over at fargene spiller stor rolle i markedsføring og merkevarebygging. Gjennom fargevalget bygger man en identitet (branding) som betyr mye. Som sagt - vi ser farger før form, og farger er naturens sterkeste signalsystem. Farger er helt vesentlig for alt levende, men de fleste tenker ikke over hvor viktige fargene er. Et eksempel: Ved å bytte farger på emballasjen til et produkt, kan salget øke med mange prosent!

Hva er så mitt valg? 

På grunn av de store ulikhetene i disse studiene, vil jeg velge fiolett (rød-lilla) som hovedfarge. Det er kreativitetens farge i fargepsykologien, og som sagt - her på OsloMet ser det ut til å være mye kreativitet. Men nyansen i den fiolette må ikke være for rød, heller gå litt mot indigo (blå-lilla.)

Men grunnpilaren i alle studiene er kunnskap, og gult er kunnskapens farge.

Jeg vil bruke fiolett som hovedfarge/bunnfarge, og bruke gult i bokstaver og eventuelle former.

Disse fargene er også komplementære, og fremhever hverandre.

Her på skjermen er det vanskelig å få frem riktige nyanser, og spesielt når det gjelder gult.

Nå er jeg spent på hvilke farger OsloMet velger. Jeg har forsøkt å kontakte dem, men har ikke fått noen i tale. Det er synd. Jeg ønsker lykke til med fargevalget!

Hilsen Tove

Påske igjen - et år fyker av gårde!

Første del av påskeuken var vi i Kroatia, og jeg fikk ikke ønsket dere en

God Påske! Det gjør jeg nå, med disse vakre blomstene.

Vi kom hjem i går, og jeg vil legge ut innlegg med bilder fra Kroatia senere, men først må vi slappe av i resten av påsken.

I fjorårets påskeinnlegg fortalte jeg dere mye om fargen gul. 

Bruk søkeordet påske 2017 i kolonnen nede til høyre på bloggen, så får du det opp.

Det er mye spennende å lese om fargen gul.

Jeg synes disse påskeharene er veldig søte, derfor blir de med her.

Tror de vil gi deg sunne, fargesprakende gulerøtter. Det er bra, da det i påsken ofte blir mye godterispising!

Men en gul og deilig påskekake må du selvsagt unne deg. Det hører med!

Så får disse søte, myke kyllingene gjenta mitt ønske om en

GOD, GUL OG SOLRIK PÅSKE! Hilsen Tove.

Arv etter farmor og farfar.

Små ting uten stor verdi i penger - kan ha stor verdi likevel!

På bloggen til KK (kvinner og kultur) kunne vi lese om da hun og hennes søsken skulle tømme huset og dele arven etter moren. For mange familier kan arv ødelegge gode forhold, men heldigvis ikke i hennes eller i vår familie.

Jeg er enebarn, derfor var det ingen problemer da mor og far døde. Og det ble det heldigvis heller ikke da min farmor døde for en del år siden.
Men blogginnlegget til KK fikk meg til å tenke tilbake, og ta frem minnene, og se litt nærmere på de tingene jeg arvet.
Ingen av dem er verdifulle i penger, men for meg bringer de frem mange gode minner.










Min farfar døde allerede da jeg var seks - syv år, og min far da jeg var 17 år. Arven etter farmor skulle derfor deles mellom meg og to onkler.
Heldigvis ble det ikke noe uvennskap ut av dette.

Vi bestemte at det som var gitt i gaver til farmor og farfar gjennom årene, skulle giveren nå få tilbake. Deretter kunne vi ønske oss spesielle ting, og vi trakk også lodd om noe.

Jeg var spesielt opptatt av to ting, denne lampen, som var laget av en rot med med deler av stammen på treet. Det var en slektning som hadde laget den i 1947. Du kan se årstallet på roten.
Jeg sydde ny lampeskjerm, og den gamle lampen passer svært godt hos oss som hadde, og fremdeles har, bondemøblement i den ene delen av stua.

Den andre favoritten var det gamle vegguret.
Det fikk jeg ikke i første omgang, det var en av mine onkler som fikk det, og jeg var veldig skuffet. Jeg elsket lyden av slagene.
Men etter et par år ga han det til meg, noe jeg ble veldig takknemlig for. Det henger på veggen i vår stue fremdeles. Og der blir det!

En annen grunn til at jeg skriver dette innlegget er at jeg ønsker å sette fingeren på bruk og kast mentaliteten i dagens samfunn. Mange mener at de må følge mote og trend både når det gjelder interiør og klær. Noen er flinke når det gjelder gjenbruk, men det er helt utrolig hva man ser at folk kaster. Det blir et kaldere samfunn når man ikke lenger tar vare på gamle ting og gamle minner, for å følge moten!
Men kanskje får ikke mange unge lenger så mange gode minner å ta med seg videre i livet. Sitter de med nesa i mobilen eller dataskjermen, blir ikke det det samme som å gå tur i naturen, spille brettspill med bestemor og bestefar, plukke bær - gjøre ting fysisk!













Dette serviset hadde min far kjøpt i Kina, da han som 15 - 16 åring dro på utenriksfart. Egentlig rørende og få vite at han hadde kjøpt dette flotte serviset med hjem til foreldrene.
Det er egentlig både et te servise med kanne, sukkerkopp og melkemugge, og mokkakopper og små askebegre. 
Så vakre farger og mønstre!
Tekoppene til høyre er så tynne at jeg nesten ikke våger å ta i dem. De er helt gjennomsiktige.

Denne vakre trebollen frembringer også mange minner. Den hadde farmor mange fotografier i. Og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg så på disse fotografiene. Jeg ble liksom kjent med personene da farmor fortalte. Hvor de er blitt av vet jeg dessverre ikke.

Den dyp grønne fargen er vakker, og jeg syntes da som nå at mønsteret er så fint, med lysere grønne blader og røde blomster.

De to små messingmorterne var jeg også glad i, og det var en stor i tillegg, men den har min kusine arvet etter sin far, som da fikk den.

Min kusine fikk også hvite keramikk bokser med blå dekor, som var til mel, sukker, kaffe etc., i tillegg til pynteplater som skulle henges på veggen. Dem har jeg også fått av henne, men de henger på hytta, så jeg har ikke bilder av dem.

Hun spurte meg også en dag for et par, tre år siden om jeg hadde et forhold til en rosa sukkerbolle fra farmor, for hun forbandt ingen ting med den. Hun er mye yngre enn meg. Men for meg - gjett om jeg elsket den!

Tenk en rosa sukkerbolle for en liten jente! Det er ikke sølv i den, og den skulle ikke pusses, sa farmor. Den skulle ikke være blank. Og jeg har holdt meg til det hun sa, og slik er den også i dag.

En krokete, litt rar sukkerskje står oppe i bollen, det gjorde den alltid. Den sukkerbollen gleder meg hver dag, så takk til kusine Bente.

Og her er farmor og farfar. Veldig unge på bildet over til venstre, mer slik jeg husker dem til høyre.

Det vil si - farfar døde som sagt da jeg var 6-7 år, så jeg husker han bare svakt. Men min onkel fortalte at han hadde et gull lommeur med kjede, som han var svært forsiktig med - det skulle ingen røre.

Men jeg fikk sitte på fanget hans, holde i klokkekjedet og svinge klokken rundt. Helt utrolig! 

Takk for gode minner og vakre, gamle ting. Hilsen Tove.