Vi trenger fargene.

Flott artikkel i Fargemagasinet No. 4 2019.

"Fargetrenden vokser - Fordi det lønner seg."

Lurer du på hvorfor farger lønner seg? Det er utrolig mange grunner til det.  La meg nevne noen:

Trivsel, bedre helse, bedre humør, bedre synlighet, bedre salg etc.

Under kan du lese hele artikkelen "Fargetrenden vokser fordi det lønner seg".

(Beklager artikkelens plassering på siden, men det får jeg ikke rettet.)

Farger er et tema som engasjerer, og folk tar gladelig en diskusjon om stygt og pent godt forankret i egen smak og behag.

Slik har det vært lenge. I disse dager er det 40 år siden Fargemagasinet kom ut for første gang. Den gangen var brunbeisede hus rådende trend. Men mange begynte å bli lei og ønsket lysere hus – helst hvitt. Det skapte røre! Hvite hus; hvilken vederstyggelighet, helt uvanlig og noe så skjemmende! Folk raste og naboer sto mot naboer. Nymalte hus ble klaget inn til fylkesmann og bygningsetater, mens hvitfargepatriotene kjempet for friheten til å bestemme selv. Det var friheten som vant, og resten av historien kjenner vi.

Husene ble hvite, og så grå. Veldig mye grått, altfor mye grått, mener mange (blant dem vi). Om debattformen ikke er like hissig som for førti år siden, har fortvilelsen over «gråifiseringen» av bygg og bydeler landet over vært ektefølt.

Trivsel og merkevarebygging

Den gang sto sinnene i kok, og stygt sto mot pent. I dag er argumentene mer nyanserte og sofistikerte. Flere og flere, også fagfolk, begynner å anerkjenne at fargen har betydning langt utover å dekorere og beskytte det enkelte hus. I dag løftes fargen fram som et stort felleseie, skaper trivsel (og god helse), og er viktige identitesbærere med stor betydning for merkevarebygging av steder og bedrifter.

Vi som fryktet et grått land kan puste litt roligere. Det skjer ting som tyder på at faren er over. I Lillehammer avverget nylig tre driftige damer at borettslaget deres ble grått. De fikk gjort om beslutningen om å male grenda grå, fordi de ville noe annet enn å følge den grå trenden. Resultatet ble at husene ble malt i fem ulike farger, og avisen Gudbrandsdølen slo saken stort opp som en riktig gladsak.

Damene forteller at det ikke var gjort over natta natta å få hele borettslag med på en snuprosessen. Men med godt forarbeid, gode argumenter og skikkelig prosess gikk det veien. Nå er alle fornøyd med fargene, og at helheten ble så bra.

Vi tipper de vil inspirere mange til å velge farger. At forbipasserende omtaler grenda som Lykliga gatan og Kardemommeby, er et positivt tegn. Det er åpenbart at fargene får fram gode følelser. Det avisen ikke kommenterer, er at løsningen med innslag av gult, rødt og grønt kler byen langt bedre enn nok en klynge med grå hus. Etter OL på Lillehammer i 1994 huskes byen for Storgata med sin gamle trehusbebyggelse malt i fint avstemte og historisk riktige farger. Siden har gata, helt garantert, trukket mang en turist til byen.

I Egersund ser de potensialet i farger. Der skal en ny fargeveileder bidra til utvikling i byen, og mer attraktive gater og torg. Interiørarkitekt Heidi Karlsen Aarseth, som må tilskrives mye av æren for prosjektet, argumenterer godt for fargene.

– De skaper rom, tilhørighet og atmosfære. Vi trenger farger, sier hun med sterk faglig tyngde.

I næringslivet ser stadig flere ledere sammenhengen mellom virksomhetens evne til å lykkes og ansattes trivsel. Resultatet er hyggeligere kontorer; de hvite og sterile lokalene må vike for blant annet mer farger.

Vi tror at denne fargetrenden er mer enn et motelune og fargeblaff i stilhistorien. Det fargeløse og ensfargede strider ganske enkelt imot vår natur og naturen. Fargene kommer fordi vi endelig tør å kjenne at vi trenger dem, og tør å si det. At fagfolk kommer på banen med kunnskapsbaserte løsninger er sterkt.

Vi gleder oss til en framtid med mye lønnsom trivsel. Hvordan det går, overlater vi til Fargemagasinet å oppsummere. La oss si om nye 40 år.

Bjørg Owren er ansvarlig redaktør for Fargemagasinet, og det er Bjørg som har skrevet denne artikkelen.

Utgiver av Fargemagasinet er IFI - Informasjonskontoret for farge og interiør.

Både tekst og bilder i dette innlegget er brukt med tillatelse.

Du kan lese mye spennende om farger på www.fargemagasinet.no.

Tusen takk. Hilsen Tove.

GRAFISK DESIGN

FAGBOKFORLAGET

Syv forfattere har vært med og bidratt i denne boken som tilbys til

Valgfritt programfag i medier og kommunikasjon

VG2/VG3.

Jeg har bidratt med kapittel 7 om

Fargepsykologi og -symbolikk. 

Nettressursen til grafisk design kan tilby:

• mange nyttige undervisningsfilmer, blant annet om designprosessen frem til trykk og selve trykkeprosessen
• korte fagartikler
• test-deg-selv-oppgaver for viktig teori
• spennende prosjektoppgaver til bruk i undervisningen

Trykk her for å komme til fagnettstedet: https://grafiskdesign.fagbokforlaget.no/

Nettressursen til Grafisk design er gratis, men krever innlogging fra og med september.

Les mer om hele læreverket og kjøp boka her: https://www.fagbokforlaget.no/Verk/Grafisk-design#om-verket

For meg var det overraskende med et sort omslag på boken, men den er blitt lekker. 
Og når du åpner den blir du møtte av to knallrøde sider. Da våkner du!

Omslaget er spesielt. Det er i flexibind soft touch, et mykt og robust bind, som har et litt eksklusivt preg. Det er sikkert veldig holdbart. Det kan tørkes forsiktig av med en litt fuktig klut hvis det får flekker. 

Boken har også nyttige klaffer. 

Den har vakkert trykk og godt papir, og mange fargerike bilder. Dette er en bok elevene vil bli glade i. Prisen er kr 595,-.

Den utgis både på bokmål og nynorsk.

Her er boka i nettbutikken til Fagbokforlaget:

https://www.fagbokforlaget.no/Grafisk-design/I9788211029515

Jeg vil gi en vakker, rød bukett til Fagbokforlaget og til forlagsredaktør Mona Lien,
som har holdt i alle trådene og hjulpet oss med tips og gode valg. 

Hilsen Tove.

12. og siste innlegg om vår tur Oslo - Vesterålen

og tilbake via Andøya, Senja og Sverige.

Dette innlegget er fra 25. - 26. juni 2019.

Jeg sa i et tidligere innlegg at det også ville bli flere godbiter på strekningen gjennom Sverige.

Og her er en av dem - Âlvros gamla kyrka i Jämtland, som nesten gjorde oss målløse.

Men jeg har bestemt meg for å lage et eget innlegg om denne kirken senere.

Men på sletten ved siden av kirken lå dette gamle huset, og det viste seg at det hadde en fotoutstilling, og var innredet med gamle møbler. Og døren sto oppe, så vi kunne gå inn. (Regndrypp på linsen.)

Kanskje har dette vært en gammel skolestue? Her sto det i alle fall en gammel skolepult.

På bordet over sto denne vakre vasen, som nesten ser ut som en papirpose. Men den var laget av keramikk, med bilde av kirken.

Rett over veien for kirken lå en "Gammel gård", som det sto på skiltet. Ikke noe navn på gården. Den var visstnok flyttet dit fra et annet sted.
Men jeg ville så klart også inn her for å titte, og vi kunne få kaffe her. Det passet bra. Vi er nå i Âlvros i Jämtland, like før vi kommer til Sveg på vei nr. 45.

Jeg kan ikke huske om denne "støtten" sto utenfor kirken eller gården. Det blir litt mye å huske og å passe på etter en så lang tur.










Vi gikk inn, og her var det mye gammelt og fint. Men det blir for mange bilder hvis jeg skal vise alt. Men vi ble møtt av en veldig "trevlig" dame og en ung jente, som var frivillige der på gården den dagen. Vi fikk oss kaffe og mat og en hyggelig stund, og skrev i gjesteboken, før vi dro videre.









Etter en god del mil, var vi nå kommet til Mora, med statuen av Gustav Vasa. Vi kjenner dette stedet fra vinteren, når vi hører om "Vasaloppet". Vår yngste sønn gikk dette løpet for noen år siden.










Og her er Vasaloppets Hus og portalen som markerer mål.

Her er Målgården til venstre, men jeg kan ikke huske hva den andre fine bygningen var.

Statuen - Vasalöparen - er virkelig flott.
Den er laget i bronse av Per Nilsson-Öst, og var en gave fra
Mora kommun til det 50. Vasaloppet i 1973.
Skulpturen ble avduket i 1974.

Men også i Mora var det selvsagt en vakker kirke.
Denne dagen var det for det meste regnvær, og det var ganske uvant, for vi hadde jo omtrent bare hatt godt vær. Så ingen grunn til å klage
.

Men selvsagt måtte jeg ta farvel med Mora-hesten. Den er jo så fin. Men som sagt, det regnet, så noen lang spasertur ble det ikke i Mora.

Men vi fikk vi oss litt mat, før vi kjørte videre mot Malung.

Denne tirsdagen blir den siste overnattingen på turen, og det ble i Malung - på Sankt Olof Hotell & Krog. 

Dette oppslaget møtte oss i resepsjonen, og jeg tar det med her ettersom dette også er historie som henger sammen med vår egen, blant annet om Olav Den Hellige. En av pilgremsveiene til Trondheim gikk forbi Västerdalälven og den vakre Malungs kyrka. 

Hotellet var hyggelig, både inventaret, betjeningen, rommet og maten var helt topp.

Neste morgen, vår siste før vi var hjemme, var været fint, og vi bestemte oss for å ta en titt på kirken før vi reiste fra Malung.
Og det angret vi ikke på - for her var det vakkert.

Som det sto i oppslaget, ligger Malung kyrka ved Västerdalälven. Jeg viser et bilde av kirken innvendig, i tillegg, en av de mange skulpturene, som vel er i tre. Men her synes jeg det er viktigere å vise omgivelsene, selv om også kirken er vakker inne. Den er restaurert og ombygget flere ganger. Så vidt jeg kan forstå er kirken fra 1200-tallet. Her ligger masse historie.

På grunn av den vakre beliggenheten, ble nok dette området også benyttet mer enn som bare en kirkegård. Her kunne man sitte i fred og ro og se utover elven, eller rusle en tur. Virkelig vakkert!

Så ble kursen satt mot Charlottenberg der vi spiste og handlet, for så å kjøre til Oslo.

Men det er skremmende hvordan disse vakre blomstene snart tar over langs alle veier både i Norge og i Sverige. De eter seg inn på jorder og åkre. En stor dugnad trengs. De er vakre tidlig på sommeren, men vi vil ikke ha dem!

Så takker jeg dere for turen. Har dere spørsmål er det bare å ta kontakt. Dette var en fin opplevelse!

Beste hilsener fra Tove.

11. innlegg fra vår tur Oslo - Vesterålen

og tilbake via Andøya, Senja og Sverige.

Dette innlegget er fra 24. juni 2019.

Beklager at det er lenge siden forrige innlegg. Det skyldes at jeg har vært uten internett siden uværet i Oslo natt til torsdag i forrige uke. Da ble modemet ødelagt av lyn og torden.

Dorotea ligger i Södra Lappland, og her fant vi denne vakre campingplassen - Slagnäs Camp.

I nærheten ligger også en vakker kirke.

Det hadde klarnet opp, så nå var det ganske så fint vær.
Her var det hyggelig ut, så vi kjørte opp til resepsjonen og spurte om det var hytte ledig. Og heldigvis - en fin hytte sto klar. Du ser den til venstre. 
Over ser du også at det var badstu på "tunet", med et lite tjern foran som vi kunne svømme i. Vi klarte oss med dusj. 

Neste morgen var det på'n igjen, men siden forrige kveld hadde min mann fått veldig vondt i venstre hånd. Han lurte på om han hadde holdt rattet i samme posisjon for lenge. Det ble nå bare verre. Vi stoppet for å handle litt "godis" i Gällivare, men kjørte videre til Jokkmokk.

Et merkelig navn. Der fant vi en restaurant, Restaurang Opera i Storgatan, som hadde verdens beste "Kycklingtallrik"! Den kyllingen var stekt på en spesiell måte, og smakte nydelig.

Men da vi hadde spist, oppdaget jeg selvsagt nok en vakker kirke - Jokkmoks Kyka.

En stor kirke til å være på et så lite sted.
Kirken ble innviet i 1889, og er "församlingens hovudkyrka".
Kirken har hatt noen renoveringer, men den er i dag stort sett tilbakeført til det opprinnelige. Det ligger mye spennende historie her som det vil føre for langt å gjengi.

Da vi kjørte videre i denne vakre naturen, hadde min mann fått enda mer vondt. Nå måtte han ha en pause. Og da tok det ikke lang tid før vi var i Vilhelmina.

Og da vi kom til Hotell Wilhelmina, stoppet vi og gikk inn for å få oss en kaffe, og se hva som kunne gjøres.

Og i resepsjonen sto denne fantastiske unge mannen, som heter Thomas Lönnberg.  Han ville vite om vi skulle bestille rom, men da vi sa at vi bare ønsket kaffe, var det helt greit. Han kom bort til oss, og han så hånden til HJ som nå hadde hovnet opp, og han sa at han skulle prøve å skaffe lege.

Lang historie kort, legesenteret i Vilhelmina var stengt, han ringte rundt, og fikk vite at vi måtte til legesenteret/sykestuen i Åsele. Han ringte dit og bestilte time, forklarte veien, og gjorde alt i hans makt for at dette skulle gå bra. Vi bestilte også rom for natten.

I Åsele ble det tatt blodprøver etc. og det viste seg at dette var urinsyregikt. Det hadde min mann hatt i foten tidligere, men vi visste ikke at dette også kan komme i hånden. Han fikk medisiner, og resept ble lagt inn på apoteket i Vilhelmina. Og vi hentet mer neste morgen.

Jeg skriver så utførlig om dette, for maken til service skal man lete lenge etter! Thomas anbefales på det varmeste. Vi fikk et bra rom, spiste middag, og frokost neste morgen.

Dette skiltet sto utenfor hotellet.

Vakker utsikt fra spisesalen. 
Vi fikk en hyggelig prat med Thomas før vi dro neste morgen, og da hadde medisinene allerede hjulpet godt, og vi hentet mer på apoteket. Tusen takk Thomas - du var enestående!

Nydelig hele veien, og fint vær. Men jeg vet ikke hvor disse bildene er tatt. Men jeg vet at vi spiste lunsj i Strømsund, men tror ikke det er bilder derfra.

Men som du ser er vi nå kommet til Østersund.

Flotte bygg her. Både bibliotek, universitet og - jeg tror det er rådhuset.

Det nærmet seg kveld, og dette skiltet dukket opp. Kanskje vi kunne overnatte her? Enkle hytter på en liten gård.
Og jo - her fikk vi en enkel hytte for en billig penge. Men så hyggelig her på tunet - med bord og krakker.

Været var deilig, og HJs hånd var nesten som ny, så vi kunne unne oss et glass vin og litt nøtter ute på det hyggelige tunet.

Men jeg måtte også titte litt rundt, og bak vår hytte var det en liten husmannsplass. Her var det en gammel brønn og en "kjeller", sikkert til oppbevaring av mat på den tiden. Veldig sjarmerende å se i dag, men så tungvint det var på den tiden!

Da var det sengetid - en ny spennende dag ventet neste morgen. Hilsen Tove