søndag 2. august 2020

USN Universitetet i Sør-Norge
Campus Vestfold ligger på Bakkenteigen i Borre.


Universitetet ligger i flotte omgivelser mellom Horten og Tønsberg.
Og midt i mellom finner du også vakre Åsgårdstrand.












Her er det korte avstander enten du vil gå en tur i byen, gå på stranda og bade, spille golf, ri på flotte hester, drive med idrett, gå i museum, se gravhauger i Borre-skogen - eller gå tur.


Og nettopp turområdet, oppdaget min mann og jeg for en uke siden. For bak denne store plenen og trærne, ligger Adalstjern Naturreservat. For en fantastisk beliggenhet for et universitet!















Vi gikk en fin sti innover, og fikk blant annet oppleve et område med fantastiske trær. Hvor høye de er og hvor gamle vet jeg ikke, men det var helt magisk å se.












Det var flere jorder innover med mange hester, noen med ganske små føll.


Og så kom vi til dette utrolig spesielle landskapet. Det var ikke til å tro at vi var på baksiden av/like ved et stort universitet. Dette var som å være langt inne i ødemarken. Det ligger et vann i bakkkant, men det var vanskelig å fotografere, for det er myr hele veien.



Du kan lese mer om universitetet på nettet, der det står at det er flere boalternativer på campus.
Der kan du også lese mer om Adalstjern Naturreservat. Hilsen Tove.

(Dette er mitt forsinkede bidrag til Blogger's Sunday Walk.)








søndag 26. juli 2020

Mange unge som har søkt på videre utdanning har fått svar i disse dager.
Så vidt jeg husker var det 150 000 søkere,          og 108 000 har kommet inn.
Hva gjør de som har fått avslag?

Hentet fra Fargene forteller.

Vi kan være svært ulike som mennesker, og som mange av dere vet, 
benytter jeg syv ulike mennesketyper som eksempler. De beskrives i boken Fargene forteller.

Det er viktig at ungdom starter utdanning som passer for dem, og som de brenner for. 
Men dessverre - ønsker du å bli lege for eksempel, vil det være svært vanskelig å få drømmen oppfylt på grunn av høye krav til karakterer.
Men ikke gi opp - kanskje er det lite som skal til - eller kanskje er det et annet studie som også passer deg, og som du kan komme inn på.

Men jeg vil gjerne påpeke en ting: Ikke la noen presse deg inn på en vei som du ikke selv ønsker å gå! Og ikke følg etter det venner velger - de kan være helt ulike deg, og det studiet som passer dem, er ikke nødvendigvis det riktige for deg!


Disse ni flotte bunadskledde jentene fikk jeg lov å ta bilde av en 17. mai i Oslo.
Det hadde vært gøy å vite hva de gjør nå - hvilken vei de har valgt.

La meg bruke meg selv, en eldre dame, som et eksempel.
Jeg var flink på skolen, og skulle egentlig begynne på økonomisk gymnas (blåruss) som det het.
I stedet brøt jeg over tvert, tok realskole og handelsskole, og begynte å jobbe.
Men i motsetning til mange på min alder, ble jeg ikke i den jobben og i samme bransje hele livet, heldigvis.
Jeg ønsket hele tiden å lære mer, og helst gjennom jobb i ulike bransjer.
Jeg fulgte stemmen, og etter både å ha jobbet i motebransjen, i vin- og brennevins agentur, 
i bil- og verktøysbransjen og i forlagsbransen som presseansvarlig, startet jeg mitt enkeltmannsforetak for mange år siden. Da havnet jeg i fargenes spennende verden.
I 2008 ga jeg ut boken Fargene forteller, som nå kommer i 6. opplag i august.
Jeg har i alle disse årene holdt foredrag, hatt kurs og forelest om farger og mennesketyper.


Det har jeg ikke angret på. Og jeg har lært så utrolig mye på denne veien.
Det er faktisk ulike mennesketyper som har jobbet i de ulike bransjene.
Vi forandrer oss også mye som mennesker gjennom erfaring, og ikke minst av skuffelser.
Se fremover, kjenn på magefølelsen!

Jeg ble for flere år siden president for Ladies Circle Norge. Jeg var modig som stilte til valg den gangen, men du verden så mye jeg lærte. 
Og husk - du lærer av dine feil, du blir sterkere, og det er også en måte å lære på!

Som president valgte jeg mottoet
"Ta sjansen på deg selv!"
Det bør også du gjøre!

Hun som fulgte etter meg valgte så "Vil det - Våg det - Gjør det!"
Disse to mottoene bør du også følge!

Jeg tok med meg mottoet og "Circeline" inn i mitt firma - Tove Steinbo - Dialog, og jenta under er med i min logo.


Om du er en ung gutt eller jente - følg drømmene dine, selv om du ikke får dem oppfylt med en gang. Lykke til! Hilsen Tove.

mandag 20. juli 2020

En vakker liten bydel i Tønsberg med blant annet
Tønsbergs eldste hus fra 1690 som er fredet.


For et par uker siden var min mann og jeg en tur i Tønsberg, slik vi gjerne gjør hvert år.
Vi gikk langs bryggen hvor båter lå tett i tett, og der restaurantene ligger side ved side hele veien.
Men vi hadde ikke sett at båtene nå kunne fortøyes lenger sydover enn tidligere. Og da vi vandret bortover, fikk jeg se vakre hus som jeg heller ikke hadde sett før. Dit måtte vi gå.
Og det er jeg veldig glad for at vi gjorde, for dette lille området er virkelig en perle!











Dette er det gamle huset fra 1690. Det ser ikke så spennende ut kanskje, men det ble restaurert i 1971 av midler fra Wilh. Wilhelmsens Rederi, og er fredet.










Men sannelig var det et vakkert område, med gamle, velholdte hus. Merkelig at vi aldri har vært her tidligere!


Her kunne jeg tenke meg å bo. Så koselig!  Det ene huset mer sjarmerende enn det andre.
Jeg kan ikke noe om dette området, bare det jeg så med egne øyne. Det ligger i retning Sandefjord, og Sandefjordstunnelen har inngang like ved.












Husene her ligger helt nede ved sjøen.





For et vakkert hus og hage! Som du kanskje kan se, er det et lite fjell bak. Så du forstår at området ikke er stort. Fjell på den ene siden og sjø på den andre.



I enden av området finner vi dette flotte huset. Større og i en helt annen stil, med stor hage.
Som du ser har det "fjellet" i bakgrunnen. Vakkert!

Et tips til deg som skal til Tønsberg - ta en tur til dette området! Hilsen Tove.

tirsdag 14. juli 2020

Naturen - skogen - farger - våre sanser - Skogsmedisin.

I Aftenposten fredag 10. juli skrev Finn Skårderud om at
"Det handler om å koble seg på naturen igjen."
Han forteller at japanerne satser stort på "skogsmedisin".


Finn Skårderud er forfatter, psykiater og professor, og han skriver, at vi har fem sanser: syn - hørsel - smak - lukt og følesans.
Men hvor mye bruker vi disse sansene?















Jeg går selv mye i skogen, og treffer ofte folk som løper - og nesten alltid har de musikk på øret.
Jeg tenker - hvorfor lytter de ikke til stillheten, eller hører på fuglesangen? Eller rett og slett bare nyter naturen? 

Helst  stopper og tar inn de vakre fargene, som forandrer seg med årstidene. Hvor mange grønne nyanser er det i naturen? Vi vet ikke helt, men grønt er fargen som har flest ulike nyanser.

Qing Li er professor ved Nippon Medical School i Tokyo, og er Japans fremste skogsmedisiner.
Ved at vi bruker de fem sansene, vil den sjette også styrkes, og det er vår intuisjon, sier han.















"Det handler om å koble seg på naturen igjen", sier Qing Li. "Vi har koblet oss av i stor grad", sier han. "Innendørs bruker vi stort sett to sanseorganer, øynene og ørene. Utendørs, i skogen kan vi lukte på blomstene, smake den friske luften, se på trærnes skiftende farger, høre fuglesangen og kjenne vinden mot huden".

Han forteller at Japan har et nasjonalt program for "skogbading" og det startet allerede i 1982. Japan har nå 60 sertifiserte sentre for skogsmedisin. 

"Noen studerer skoger, andre medisin. Jeg studerer begge deler. Vi har solid dokumentasjon for at å bevege seg i skogen kan redusere stresshormoner, senke blodtrykk og blodsukker, fremme konsentrasjon, hukommelse og søvn, øke smerteterskler, redusere depresjon, angst og sinne og fremme opplevelse av energi og generell tilfredshet", sier Qing Li.


Jeg kan selv stoppe opp for å glede meg over en vakker stein i bekken. Og mange har jeg puttet i lommen for å glede meg over dem senere.


Eller hvorfor ikke smake på bær du finner? Markjordbær, blåbær, tyttebær, bringebær, bjørnebær, multer. Alle er like gode. Og hvorfor ikke ta med seg et spann og plukke bær i skogen?
Jeg lærte å sette pris på turer i skogen av min far. Og vi plukket både bær og blomster.
Og min mann og jeg har hatt våre to sønner mye med i skogen, og det samme gjelder våre tre barnebarn. Mye bær har vi plukket. og mange fine steiner har vi også funnet.


Det passer godt etter denne artikkelen, at Dina Danielsen, også skriver i Aftenposten søndag 12. juli, om IT-gutter som kutter ut mobilene og søker skogens ro.
Hun siterer Sven Davanger som jobber som hjerneforsker ved Universitetet i Oslo.
Han forteller at "hjernen har godt av å hvile blikket utover et stille vann, eller følge rytmen på en skogssti. Det kan gi rom for spontane tanker. Det skjer fordi vi ikke er fokusert på en spesiell oppgave. Det er vist at det å være i natur reduserer stress. Og det setter tankene fri. Da bruker man en del av hjernen som heter "hvilenettverket". Når vi aktiverer disse delene av hjernen, bygger vi opp overskudd."














Både Davanger og Li sier at det å ta pauser fra det digitale er sunt.
Digital frakobling er nå også blitt en trend for dem som ønsker å bruke skjermene mindre. Det er i all hovedsak tre grunner til det. Den største og viktigste grunnen er tilstedeværelse, skriver Dina Danielsen. 


Det mener også IT-gjengen - fire menn i 30 - 40 års alderen, som Dina Danielsen skriver om.
De begynte med småturer i naturen i nærområdet, før det etterhvert ble et fast ritual å legge opp en overnattingstur hver måned.
De merket at de fikk mer overskudd, og følte seg mindre stresset. Mobilen ble lagt bort, og som de sier - det blir nok skjerm i hverdagen.

Jeg anbefaler dere å lese begge innleggene i Aftenposten, og ikke minst - og følge de gode rådene! Takk til Finn Skårderud og Dina Danielsen.

Hilsen Tove - som ønsker dere en god tur. I morgen skal vi plukke bringebær!

fredag 3. juli 2020

Min vakre fargerike venn kjøttmeisen


Vi har en hytte på fjellet i Gudbrandsdalen, og det hender at en fugl kommer farende og treffer vinduet. Da kan fuglen bli liggende helt i ørske på terrassegulvet, og da tar jeg den opp og holder den til den kommer til seg selv. Den roer seg i hånden.
Her er det en kjøttmeis som har vært litt uheldig.


Flere år på rad nå har et kjøttmeis-par slått seg ned i denne fuglekassa, som ligger rett ut fra terrassen. Vi tror det er det samme paret som kommer tilbake år etter år.
Hunnen legger mellom 8 - 13 hvite egg med røde prikker, og ruger på dem i ca. 13 - 19 døgn.
Hannen kommer med mat til henne, men hun er også ute og finner mat selv.

Da jeg tok dette bildet var unger klekket der inne, og du ser halestjerten til mor eller far som stikker ut. Da er det ofte mellom 8 - 13 unger der inne, som blir matet av dem begge.


På dette bildet ser du mor eller far som sitter på en kvist over fuglekassa.
Nå hadde jeg fulgt med i flere dager, og det er helt utrolig hvordan dette paret orket å mate ungene sine i ett sett fra tidlig morgen til langt ut på kvelden.

For seks år siden hadde jeg en stor opplevelse, nemlig å få se ungene forlate fuglekassa en tidlig morgen.
Og jeg har forundret meg mye over hvordan de klarte det. For på bunnen av kassa, som de har ligget på, har moren gjerne lagt mose med ull og hår oppå. Men det er jo langt opp til hullet, så jeg ville trodd at de først ville hoppet opp og satt seg i åpningen, før de fløy ut.
Men det gjorde de ikke. De kom i voldsom fart rett ut av hullet, og alle fløy rett bort til det samme treet.
Kanskje hadde noen fløyet ut før jeg fikk se dem den tidlige morgenen, men jeg så først fire unger som kom. Så var det stopp. Men så kom en av foreldrene og hang seg i hullet og "snakket" med dem som var igjen, og fløy vekk.
Og like etter kom tre unger til og fløy bort til samme tre.


Jeg hadde håpet å få oppleve det samme i år, for jeg visste det var like før de ville fly ut, men dessverre måtte jeg reise hjem før det skjedde. Men kanskje jeg får oppleve det en annen sommer. Eller kanskje senere i sommer, for de kan ha to kull.


Klart jeg måtte ha et minne om dette, så jeg kjøpte to vakre glass hos "Kreative Døler" på Ringebu. Jeg er veldig glad i dem.
Hilsen Tove, som ønsker dere alle en fortsatt god sommer!

tirsdag 23. juni 2020

 Det viktigste vi kan spise nå fremover er                             mørke bær!
 Det er det sunneste, sa de nettopp på TV!

Jeg har skrevet om det før, men ettersom det på TV ble   fortalt at nyere forskning bekrefter dette, vil jeg gjenta                    det nå som bærsesongen har startet.


Jeg skriver ikke så mye denne gangen, men ber deg gå inn i boksen for søkeord nede på høyre side i bloggen, så får du opp mye mer informasjon.

Blant de tyve fruktene, bærene og grønnsakene som inneholder mest antioksydanter, er syv av dem røde, kan vi lese i boken "Fargedietten - Tenk helse - tenk farger!" Og det er fargestoffene som gjør dem sunne.

Allerede i 1597 skrev den engelske urtelegen, John Gerard, at modne jordbær lindrer magevondt og betennelse i leveren. I dag vet vi at dette ikke er overtro, men at vi bør ta jordbærenes helbredende kraft på alvor. Tufts University rangerer nå jordbær som nummer fire av de røde, sunne fruktene.



Men bringebærene er enda sunnere, og er blant de ypperste antioksydantrike matvarene. De inneholder blant annet den samme kreftbekjempende ellagsyren som jordbærene, men de  har 50% mer av den.


I de fleste andre frukt og bærsorter finner vi gjerne tre, fire, fem forskjellige typer av fargestoffet antocyaniner, men i blåbær er det 30 forskjellige av dem. Dette er antioksydanter, og som kanskje de fleste vet, er noe av det viktigste vi kan få i oss. Det ser ut til at antocyaniner nøytraliserer frie radikaler fire ganger bedre enn de kjente antioksydantene C- og E-vitamin! Og når det i blåbær er hele 30 ulike, er jeg glad for at vi i fjor høst plukket mer enn har 40 liter blåbær, som vi puttet i fryseren. Vi har spist blåbær til frokost hver dag siden.



Bjørnebærene er også rike på antocyaniner, og i tillegg har de både kalium og folat, og et høyt innhold av C-vitaminer.


Her har du en tallerken med både blåbær og markjordbær. Gjett om det smaker godt!
Gå ut og plukk! Markjordbærene begynner å bli modne mange steder.


   Her er mye av det vi plukket i fjor høst. Ikke dårlig, om jeg skal si det selv!
Nå må du også følge vårt gode eksempel! Hilsen Tove.