søndag 18. februar 2018

Det er enda en god del som ikke vil tro på fargenes betydning.
En av dem har kommentert mye på en Facebookside som heter Byutviklerne og han sier at den forskningen som har blitt gjort er for dårlig, og ikke beviser noe.
Vel - han om det! Håper du leste innlegget mitt fra den 7. februar, og vil lese dette.

Foto hentet fra boken Fargene forteller

Det er faktisk viktig å være klar over at farger er lys med ulike bølgelengder og frekvenser.
Øynene våre omformer energien i lyset til en form for signaler eller nerveimpulser, som videresendes til hjernen vår, som tolker signalene. Hjernen videresender så signalene til blant annet kjertler som styrer mange funksjoner i kroppen. Blant annet vår seksualitet, vårt søvnmønster og forbrenningen.Vi kan ennå ikke, så vidt jeg vet, forklare hvordan vi er i stand til å oppfatte disse bølgene, vi vet bare at de enkelte fargene oppstår gjennom de forskjellige lysfølsomhetskvalitetene. Øyet kan oppfatte forsvinnende små elektromagnetiske signaler med bølgelengder på langt under en tusendels millimeter. Det vil si at vi kan oppfatte frekvenser mellom 0,00072 og 0,00038 millimeter, bølgelengdene for respektive rødt og fiolett lys.
Innenfor dette området finner vi fargene.

Foto hentet fra boken Fargene forteller

Men eksempelvis sommerfugler, kan faktisk også oppfatte ultrafiolett, som ligger utenfor fiolett.

Det er ikke mange som vet at den danske fysikeren og professoren fra Færøyene, Niels Ryberg Finsen (1860-1904), fikk  Nobelprisen i medisin i 2003, for sitt arbeid med bruk av lys og farger ved behandling av visse kroniske sykdommer.

Han utførte grunnleggende undersøkelser om lysstrålenes biologiske og terapeutiske virkninger, og fant at bestråling med ultrafiolett lys eller sollys, kunne hjelpe for tuberkulose.
Han konstruerte derfor spesiellamper med den riktige lysfrekvensen, og i 1896 ble Finsens Medicinske Lysinstitutt opprettet. Senere ble det opprettet Finsen-institutter ved flere sykehus i Norden.
Han oppdaget også blant annet at bestråling med rødt lys kunne fjerne de stygge arrene etter blant annet kopper og vannkopper.

Alt levende påvirkes av lys og farger! Som fargeeksperten Karl Ryberg sier det -
Fargene er det sterkeste signalsystemet i naturen. Dessuten ser vi farger før form!
Han er en slektning av Niels Ryberg Finsen, og driver selv Monocrom-institutet i Stockholm.

Kine Angelo, fargeforskeren som jeg skrev om i det forrige innlegget, sa at når vi omgir oss med mye grått er det ikke bare trivselen vår og atmosfæren som påvirkes. Gråtoner i få variasjoner bidrar til at vi ikke klarer å skille kontraster like godt. Grått stjeler også lyset vårt.


Blått er febernedsettende, derfor er det
fint å male barnerom blå.
I England ble det ved en tilfeldighet under siste verdenskrig oppdaget at barn med gulsott ble bra ved å ligge under lyset fra blå vinduer. Barn var blitt overført fra et sykehus på grunn av bombing til et herskapshus.
Her var det blått glass i vinduene i det ene rommet der barna ble lagt, og legene oppdaget at dette påvirket de syke barna.
I dag blir barn som er født med gulsott belyst med blått lys, tidligere måtte de bytte blod.

Fargeforskeren og kunstprofessoren, Johannes Itten, oppdaget at hester som ble satt i en blå stall etter et løp, raskt roet seg, mens hester som ble satt i en rød-oransje stall forble urolig. Dessuten forsvant fluene i den blå stallen.

I dag vet vi at personer med ADHD ikke bør utsettes for rødt eller ha røde klær.


De som ønsker flere eksempler på fargenes påvirkning kan lese om fotografen John Ott sine mange observasjoner og oppdagelser da han filmet planter og dyr for Walt Disney. Du kan lese boken hans, Health and Light. Og du finner også mange eksempler i min bok, Fargene forteller.


Det siste eksempelet jeg tar med i dette innlegget,
handler om et av mine barnebarn.
Han var ekstremt opptatt av fargen gul helt fra han var baby. Selv om det store badehåndkleet var fullt av mange farger, var det den gule fargen han alltid pekte på.
Så var det gule klosser, gul LEGO og etterhvert ble det gule brikker han valgte når vi skulle spille ludo.
Dette slo aldri feil helt til han fikk et stort, knall gult rom da han var 4-5 år. Etter bare en to-tre måneder var det grønne ludobrikker han plutselig valgte, både til sin egen og min overraskelse og forundring.
Da ble det slik Goethe hadde hevdet - balanse er viktig! Det hadde da blitt for mye gult, han trengte en annen farge, og han valgte ubevisst grønt!

Så er det bare for meg å si at barn selv må få være med å velge sine farger. Det er slett ikke sikkert at mors preferanser er like OK for barnet. Vi er nemlig ulike, og fargene påvirker oss ulikt! Og nesten alle barn elsker farger.

Så er det bare å håpe at skeptikerne leser innlegget og kommer med kommentarer/spørsmål.
Hilsen fra Tove.









tirsdag 13. februar 2018

OL i Sør-Korea

Det er så flott å se våre idrettsutøvere i nasjonalfargene.


Tredobbelt norsk på pallen i første forsøk!

Husker dere hvordan utøverne var kledd på pallen i Lahti-VM i begynnelsen av mesterskapet?
Det var i sort! Marit Bjørgen sto på pallen kledd i sort!

Da kastet jeg meg over PCen og skrev til Aftenposten, og fikk artikkelen på trykk dagen etter.
Og for en respons det ble. Jeg var på radio og TV, og folk ringte og skrev fra hele Norge.
Alle var enige med meg i at dette var feil fargevalg.
Aftenposten tok saken videre til Lahti, og sjefen for firmaet som hadde produsert dressene.
Og han måtte innrømme at "de var jo litt mørke"
Men kanskje kunne mannen trylle, for ved neste besøk på pallen, hadde utøverne fått på seg jakker i rødt, hvitt og blått! En stor seier for Norge og for meg, som er så opptatt av farger!




Og denne gangen har de truffet blink!
Flott på pallen, og lett å gjenkjenne i løypene.

Foto, Olav Olsen, Aftenposten.

Her har vi Bjørgen og Jacobsen på pallen sammen med svenske Kalla i Lahti.

Kalla vakker, i blått og gult, de svenske fargene - våre i sort - sorgens farge!
Sammenlign med jakkene på det første bildet.

Og vi skal ikke glemme - dette handler også om merkevarebygging. Våre idrettsutøvere er en stor og viktig merkevare for Norge. Og i "branding" er farger helt vesentlig!

Nå er det bare å nyte resten av OL! Hilsen Tove.

PS. De øvrige bildene er av Nordic Focus.

onsdag 7. februar 2018

Begynner endelig betydningen av farger i våre bomiljøer å bli tatt på alvor?
Det er i så fall på høy tid!


"Den fargeveilederen som Byarkitekten i Oslo fikk utarbeidet på 30-tallet, er ikke lenger i bruk".
Det skriver Aftenposten i en artikkel  6. februar 2018. Byantikvar Janne Wilberg er likevel tilhenger av økt fargebruk i byene. Det står videre at "Byantikvaren har i dag en veileder for fargebruk på 1800-tallets murgårder. Den er basert på fargebruken i Kvadraturen og på Grünerløkka.
Bildet over er hentet fra internett, og viser Thv. Meyers gate på Grünerløkka.
Tenk hvis disse bygningene hadde vært grå. Grå gårder og grå afalt - ikke mye hyggelig!

I år etter år har Mette L`orange skrevet om, og etterlyst bruk av farger, i Fargemagasinet, som gis ut av Informasjonskontoret for farge og interiør - IFI.



Og hun kan virkelig mye om farger. Hun er billedkunstner og sivilarkitekt. Professor i farge ved Kunsthøgskolen i Oslo og Kunst og designhøgskolen i Bergen.
Hun har også skrevet boken du ser til venstre -
"Farger i arkitekturen".
I Fargemagasinet nr. 6/2017 skrev hun blant annet:
"Flere byer vil nå finne tilbake til sin tapte fargeidentitet og spør ekspertene om hjelp.
Man savner den rike fargekulturen som har måttet vike for minimalisme og mote."

Også den 1. februar hadde Aftenposten en stor artikkel om fargesetting i en ny bydel like utenfor Hamar. Der skriver de følgende: "Internasjonal forskning, blant annet publisert i boken "Cognitive Architecture: Designing for How We Respont to the Built Environment", viser at vi mennesker lar oss påvirke av fargebruken i omgivelsene våre. Ny moderne arkitektur bidrar gjerne til økt puls, mer stress og innadvendthet, mens bygninger med farger har motsatt effekt". Boken er skrevet av Ann Sussman og Justin B. Hollander, og du kan lese mer om dem på nettet.

Arkitekturpsykolog, Eirik Glambek Bøe, er enig i dette, og sier til Aftenposten at "det er gjort mye forskning innen miljøpsykologien som dokumenterer fysiologiske og psykologiske effekter av de visuelle omgivelsene vi omgir oss med. I et naturlig landskap senkes hvilepulsen, og blodtrykket går ned. Samtidig øker de kognitive ferdighetene, vi blir bedre rustet til å løse kompliserte oppgaver." Han sier også blant annet at "Sett fra en biologisk side er det lite som tyder på at vi mennesker trives i grå, svarte og hvite miljøer". Det kan jeg uten videre underskrive på!

At farger har en sterk påvirkning på oss, har jeg holdt kurs og foredrag om i snart 25 år. Jeg har også forelest på flere skoler, og jeg gjør det fremdeles. Jeg har også skrevet boken "Fargene forteller Om fargenes betydning - symbolsk, psykologisk og estetisk", som utkom i 2006.
Den er nå publisert i 4. opplag. Fargepsykologi er noe fremdeles mange fnyser av, og hevdet at det er useriøst. Hvorfor? Er det fordi det er så mange innfallsvinkler til fargenes spennende verden, og at det kan være et stort og vanskelig tema? Nå ser vi at mye forskning er gjort.
Hvorfor har ikke arkitekter i Norge lært mer om dette når farger er så viktig for oss?

Men nå må vi ikke på nytt gjøre feil - gå fra et nesten fargeløst grått, hvitt, sort og glass miljø både ute og inne - til for mye farger. Den feilen har vi gjort før.
Som Goethe sa - "Det er like galt med for mye sterke farger, som fravær av farger!"

I Aftenpostens artikkel fra 6. februar, som jeg viser til over, forteller fargeforsker Kine Angelo, at Trondheim kommune i april vil lansere en egen palett med fargekoder, til bruk for byens befolkning.
Angelo er universitetslektor ved institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU, og har på oppdrag for kommunen, utarbeidet denne veilederen.
Hun sier at det er viktig å spille på lag med eksisterende bebyggelse når man skal male eller sette opp nye hus, og denne veilederen kan hjelpe folk med fargevalg, ettersom den gir eksempler på farger som allerede er benyttet i Trondheim. Benytter man en helt annen palett, kan eldre bygg se skitne og shabby ut, mens nye bygg kan bli grelle eller unødvendig blasse, uten tilhørighet til resten.

Jeg har tidligere skrevet blogginnlegg om dette, og vist eksempler bl.a. fra Åsgårdstrand.












Jeg har også vist disse bildene av nye hus i Ringebu i Gudbrandsdalen. Hvorfor har de valgt grått i denne fine, lille "landsbyen"?

Kine Angelo ble også intervjuet av NRK Trøndelag i august 2016 i forbindelse med at husene i en hel vei på Ranheim i Trondheim var malt grå. Overskriften var "Norge i koks, kalk og grått".
Husene i denne veien ligger tett i tett, grått mot grått - mørke grå vegger og lyse grå verandaer på rekke og rad. Dessverre har jeg ikke bilder herfra, men du kan finne artikkelen på nettet med bilder.
"Nabolaget er et klassisk eksempel på hvordan norske nabolag ser ut for tiden. Da jeg kom hit første gang, var det akkurat som om sola forsvant bak skyene", sa Angelo. Hun har reist land og strand rundt og har registrert at flere og flere grå hus dukker opp over hele landet.

"Et helt nabolag med grå hus gjør ikke bare noe med trivselen og atmosfæren, det gjør noe med synet vårt. Gråtoner i få variasjoner bidrar til at vi ikke klarer å skille kontraster like godt, og at vi oppfatter lite lys. Det er spesielt at vi som har såpass mange gråværsdager nærmest ødelegger solskinnsdagene med grå hus tett i tett", sier hun.
Grå hus startet som en trend for 15 år siden, men trender pleier å forandre seg, forsvinne, men denne trenden ser ut til å vare. Fenomenet med grå hus er blitt noe mer enn bare en trend, mener hun.
Hun sier også at et av de største problemene er at fargehandlere direkte anbefaler gråtoner. Bransjen forsvarer seg med at det er det folk vil ha, men etter det Kine Angelo erfarer, er det først og fremst gråtoner som legges frem for kundene. Ettersom det er altfor lite kunnskap om farger rundt om i landet, har hun forståelse for det. Men også blant fagfolk kan farger oppfattes som skummelt, mens grått er nøkternt og trygt.
Det synes jeg er skummelt!

Det er nok en dame som i år etter år, har skrevet om farger og gitt sterkt uttrykk for at hun ønsker fargene tilbake, både i interiør og eksteriør.
Det er Bjørg Owren, ansvarlig redaktør for Fargemagasinet fra IFI.

Da jeg skulle ha kurs før jul for et stort malerfirma, som også har en stor fargehandel, gikk jeg gjennom alle mine utgaver av Fargemagasinet fra mange år tilbake. Bjørg Owren hadde skrevet om, og etterlyst farger i nesten alle. Og takk for det.

Hvis du vil lære mer om farger kan du gå på kurs, eller selv ha et kurs i din bedrift. Jeg kommer gjerne.

NCS - Norwegian Colour Senter i Oslo, arrangerer mange kurs om farger med ulike innfallsvinkler til fargenes verden, og med flere kursholdere. Jeg er en av dem. 
Gå inn på linken under og les mer.

Men ikke glem Goethes kloke ord: "Det er like galt med for mye sterke farger, som fravær av farger!"










Husk at naboene ser mer av ditt hus enn du gjør selv!
Og slike farger kan det være vanskelig å forholde seg til! 
Hilsen Tove.

fredag 2. februar 2018

Den nederlandske arkitekten Aat Vos
var arkitekten bak Nye Deichman Stovner.
Se tidligere innlegg.
Foto hentet på Internett.
Jeg skrev i det innlegget at jeg ville komme tilbake og fortelle om en av hans bøker -
"How to create a relevant Public space". Du ser den over. Den ser kanskje liten ut på bildet, men det er en stor og tykk bok med mange flotte illustrasjoner.

Foto: b-u-b.de
Da jeg snakket med Aat Vos på åpningen av biblioteket på Stovner, måtte vi kommunisere på engelsk. Han viste da til at biblioteket skulle være "a third place", og jeg forsto da ikke helt hva han mente med det.
Nå ser jeg i boken at den benevnelsen ble lansert av Ray Oldenburg i boken
"The Greate Good Place", som ble publisert allerede i 1989.
Og betydningen er at a third place er, at det skal være et sted du kan gå og føle deg trygg og velkommen, i tillegg til hjemmet ditt og arbeidsplassen din. Er du barn eller ungdom, så blir det vel kanskje etter hjemmet ditt og skolen?
Å få adgang til og oppholde seg  på et slikt sted skal ikke koste noe - det skal være et sted for alle.
Derfor er tanken at et bibliotek skal være mye mer enn et sted du kan låne bøker.

Fot: lyskultur.no
Foto: utrop.no











Som et eksempel viser jeg bilder fra biblioteket for barn på Tøyen - Biblo Tøyen.
Det er laget for barn mellom 10 og 15 år, og voksne har "ikke adgang". Og Aat Vos er arkitekten også her. Og han har også vært med på å trylle med mange andre bibliotek, blant annet i Nederland.
Men a third place kan være mye annet også - for eksempel en markedshall, omgivelsene på en flyplass eller en jernbanestasjon, som i Rotterdam. Da blir det slett ikke kjedelig å vente hverken  på tog eller fly!
Men det kan være mange andre steder. Ta en titt i boken - det er spennende!

Foto: Tove
Aat Vos var en svært hyggelig mann å snakke med. Han fortalte at bibliotek kanskje er det best egnede stede for a third place. Det er et sted som rommer kunnskap, og et sted hvor vi kan lære. Det er åpent for alle, og koster ingen ting å benytte.
Her kan alle lese aviser, bøker og bruke datamaskiner. Her skal det være foredrag, lesesirkler og grupper for læring - for eksempel språkopplæring. Hit kan du komme for å være sammen med andre, du kan arbeide med ditt, eller bare sitte i ro for deg selv.


Foto hentet på Internett.

Aat Vos har arbeidet sammen med mange i flere land, og han har mottatt mange priser.

Boken som jeg presenterte først i innlegget inneholder intervjuer med flere som har laget ulike typer third places. Det er mange flotte, fargerike bilder, og Aat Vos har skrevet en lang introduksjon. En herlig bok, som du bør ta en titt på - ikke bare på grunn av interiørene, men også på grunn av den kloke filosofien.
Ingen skal ekskluderes på a third place. Uansett om du er rik eller fattig, uansett hudfarge og hvor du kommer fra - om du er gammel eller ung. Hvis du følger spillereglene - skal du være velkommen!
Hilsen Tove











søndag 28. januar 2018

Stovner før og nå.
Les forrige innlegg før du leser dette.


I det forrige innlegget skrev jeg at Øvre Fossum Gård var større og "finere" enn Fossumberget.
Her ser dere gården slik den står i dag, fem minutter fra vårt hus.












Her er den gamle låven og et nytt stabbur. Det gamle var forfalt.

På gården i dag er det bygget en kjempestor
"låve" for Stovner Ridesenter. I virkeligheten er den et ridehus med ridebane og staller for hestene.
Alt ligger like ved Stovner Senter.
Og til venstre for ridesenteret, går hestene, slik jeg viste i forrige innlegg.




Nesten vegg i vegg med låven, ligger Stovner Videregående skole. Jeg vil tro at mange som leser dette innlegget kanskje vil bli litt forundret over at Stovner ser mer ut som et sted på landet, enn en drabantby i Oslo. Og på mange måter er det slik. Grunnen er selvsagt skogen, store friområder, og god plass mellom bebyggelsen.


Ut fra det forrige innlegget, vet dere nå at vi har Stovnertårnet rett bak oss. Og rett bak tårnet, er skogen, og der er lysløypa.





Går du rett frem her et lite stykke, og tar av til venstre (skiløypa går ikke der, men det er en sommersti), da kommer du til Pilegrimsleden eller Oldtidsveien. Den gamle veien jeg fortalte om i forrige innlegg, som var veien fra Oslo til Trondheim i gamle dager. Mange her kaller den smale kløften for "Kongedal'n", for det er faktisk en smal kløft, ikke en vei. Og det kan illustreres med følgende:
Det var ett klokketårn på toppen (ca. 300 moh), og ett nede. Når en hest med kløv skulle oppover, måtte de ringe i klokken nede, slik at ikke en annen begynte å gå nedover før den andre var kommet seg vel opp til toppen, og motsatt. Det er nemlig ikke så bredt at to hester kan passere hverandre.













Disse klokkene var borte, men for noen år siden ble klokketårn og nye klokker satt på plass igjen både oppe og nede. (Bildene har jeg tatt på høsten, ikke nå.)
Hvis du nå går tilbake og ser bildet fra lysløypa, og går i motsatt retning, med andre ord bakover, kommer du til Liastua.


Den har betydd mye for barn og ungdom så lenge vi har bodd her, fra 1964.
Det ble alltid kjørt løyper her i skogen, og våre to sønner og deres kamerater var medlemmer av Stovnerkameratene, som idrettslaget het. Det ble mange skirenn her.
 
I dag er laget slått sammen med et annet, og heter Høybråten/Stovner Idrettslag.  
Jeg tror det er dem som nå driver Liastua.
Da vi flyttet hit var det også to hoppbakker her oppe, men de er revet.


Da jeg gikk en tur opp dit i forrige uke, var det ski- og akedag for Stovner skole. Det var mange ivrige barn jeg tok en prat med, og hjalp med å få bort kladder under skiene, for da kom mildværet.

Lysløypa går bak Liastua, og fra den har vi også en liten slalombakke for barn og ungdom.











Til venstre ser du den fra toppen, og på bildet til høyre ser du den fra bunnen. Bakken brukes flittig i helger og på kvelder, og foreldre og andre frivillige tar sin tørn med å holde bakken og skiheisen åpen. 

Og da er vi nede igjen, på turveien der vi startet.
Og like ved siden av bakken, ligger den nye, flotte Tokerud skole, som er ca. 1 1/2 år gammel. Tokerudnavnet, stammer fra Tokerud Gård, som ligger litt nord for Stovner.


Og følger vi turveien tilbake, kommer vi forbi en stor fotballbane som blir mye brukt. Nå var den ikke måkt, da det var kommet veldig mye ny snø. Du ser litt av bebyggelsen til høyre, med Stovner Senter i bakgrunnen, og til venstre - i ytterkant av bildet, ser du litt av Stovnertårnet.
Håper du har fulgt meg på denne omvisningen, og sett hvor fint vi har det her på Stovner, som ligger nord for selve Oslo by.

La dette også være mitt bidrag til Bloggers Sunday Walk, da vi har gått deler av turen også i dag.
Hilsen fra Tove.






mandag 22. januar 2018

Det nye, flotte Stovnertårnet i hvit vinterskrud.


Tårnet er utformet av Link Landskap, Landskapsarkitekter, og åpnet
12. oktober 2017.
Det er bygget i samarbeid mellom Bymiljøetaten og Bydel Stovner, og er finansiert av
Groruddalssatsingen til Oslo Kommune.















Dette flotte tårnet fortjener å bli vist frem til alle. Derfor bestemte jeg meg for å gå en liten runde, og ta bilder. Tårnet ligger bare 10 minutters gange fra vårt hus, like bak Stovner Senter.

Selv om du har teksten om tårnet på bildene, vil jeg gjengi den her, da den kan være vanskelig å lese.












Når jeg kommer hjemmefra og går oppover mot skogen, er det du ser på bildet til venstre, det første jeg skimter bak hvite trær.

Så dukker mer opp - ett fantastisk byggverk!


Tårnet er utformet som en 260 meter lang gangbane med jevn stigning opp til 15 meters høyde.
Banen bæres av stolper av limtre. Underveis til toppen er det fire platåer med benker der man kan ta en pause, sitte og nyte utsikten.
Utformingen av tårnet er inspirert av fuglens flukt opp i luften, der platåene er deres "fuglereder". Under de to øverste platåene er det plassert fuglekasser for tårnseilere.

Det er også plassert fuglekasser for andre småfugler i omkringliggende trær, og her ser du en av dem.

Akkurat her på Fossumberget, som det heter, bodde Nils og Maren Dortea med sine fem barn i 1865. Familien hadde en ku, og de livnærte seg av jordbruk og annet arbeid.
Nabo til Fossumberget var familien som bodde på Øvre Fossum gård. Denne gården var både større og eldre, og har hatt bosetning helt tilbake til 500-tallet.


Forbi gårdstunet gikk hovedveien mellom Oslo og Trondheim. I dag kaller vi veien Oldtidsveien eller Pilegrimsleden, mens Tjodgata (allfarveien) var det gamle navnet. De som passerte her i middelalderen gikk enten til fots eller red på hester, og enkelte av vandrerne var pilegrimer på vei til Oslo eller Nidaros.


På veien opp hit, passerer jeg et stort ridesenter, som ligger på den gamle Øvre Fossum gård. Her er det mange hester.






















Jeg begir meg oppover i tårnet for å se på utsikten, og da ser jeg også hestene som jeg nettopp gikk forbi.
















Det er limtre du ser i de høye bena på tårnet. Det passer godt med tre her, hvor det også er fuglereder
.








Det er også krakker i tre, og her på toppen kan du se at lys er montert på trestokker.




Vi har bodd her på Stovner siden 1964, og den gang var det bare gårder og noen få hus i området. Og så hadde vi den deilige skogen rett ovenfor oss, bak tårnet. Og heldigvis, den er her fremdeles!
Jeg elsker å gå i skogen her, både på ski og på bena, vinter som sommer. Her er det en hyggelig lysløype og en flott stue, Liastua, hvor de serverer kaffe og mer til i helgene. Jeg plukker også mye bær i skogen, og det har sikkert de tidligere beboerne også gjort.

For det bodde mennesker på Stovner lenge før oss - i omtrent 2000 år har det bodd folk her.
Rundt 1865 var det ei bygd med ca. 250 innbyggere, men det er først på 1900-tallet at det Stovner vi kjenner i dag begynte å ta form. Det startet med at jordbruks-landskapet fikk innslag av småhusområder, og som endte med den store drabantbyutbyggingen på 1960- og 1970 tallet. 

I tilknytning til Oldtidsveien over Gjelleråsen ligger flere gravrøyser som sannsynligvis er anlagt i jernalderen (500 f.Kr til 1050 e.Kr.). Trolig stammer også skålgropene, som du kan se rett ved tårnet, fra jernalderen. Skålgroper er det vanligste bergkunstmotivet i Norge, og man tror at de har hatt en rituell funksjon i forbindelse med jordbruk og beiting.

Da ble det også litt historiefortelling i dag. Håper du synes det er interessant. Det er ikke dette de fleste tenker på når de hører om Stovner!
Jeg vil vise deg mer i neste innlegg. Hilsen Tove.