søndag 21. oktober 2018

Fredriksten Festning, ligger i Halden.
Tror vi ble fortalt at området er på ca. 600 kvadratmeter.
Jeg var ikke klar over hvor vakkert det er der.

Bildet tok jeg på vei opp fra Halden by. Storslagent!
Dansegruppen Byttomfoten, som vi er medlem i, hadde forrige helg lagt opp tur til Halden.
Og ved siden av å danse mange timer, var vi på tre omvisninger.
Vi bodde på Fredriksten Hotell, som ligger på festningens område. Men hotellet vil jeg komme tilbake til. Først må jeg vise dere bilder inne fra dette store, utrolig vakre området.












Jeg kommer ikke til å kommentere hvilke bygninger vi ser, eller mange historiske detaljer, da det blir alt for mye å forholde seg til. Slå opp på nettet og les - dette er spennende! Men jeg kan fortelle at de eldste anleggene er fra 1644 - 45, så her finner vi levende historie gjennom hele 350 år.













Men vi hadde en helt fantastisk guide rundt i området, Magne Rannestad. Ikke bare var han utrolig kunnskapsrik, men han hadde også masse humor. Vi har vært på mange guidede turer i inn- og utland, men han er en av de aller beste guidene. 
Med så mye historie kunne noen kanskje synes det ble kjedelig, men han fikk alle interesserte. Og ikke bare det - han kunne svare på alle våre merkelige spørsmål! Tusen takk!















Vi er en vitebegjærlig gruppe, så det var ikke få spørsmål som ble stillet, men vi måtte videre.



Her er vi kommet til minnestenen over Carl X11.
Han ble skutt her oppe, og historiene rundt hvordan det skjedde må dere lese. Hva sannheten er vet vel ingen, teoriene er mange og fantasifulle.
Men en ting vet vi med sikkerhet, han ble skutt tvers gjennom siden av hodet, og kulen kom ut på den andre siden. Grotesk? Ja! Men selv dette kunne vår guide fortelle om på en humoristisk måte.



Hadde du trodd at et festningsanlegg kunne være så vakkert?
Men så ble også Fredriksten Festning valgt til "Tusenårsstedet i Østfold fylke" i 1999.


Og fra å være landets viktigste forsvarsbygg, er det nå en av landets mest spektakulære kulturarenaer og møteplasser. I tillegg er det et yndet turområde, som er åpent for alle.


Og hvem hadde vel trodd at vi skulle treffe på tre små elegante danserinner her på festningen?!













Nå er vi kommet inn i selve festningen. Og som dere har sett og lest tidligere, så elsker jeg stein, og her er det mye av nettopp det. Mange ulike steinarter.


























Jeg forstår godt at festningen er et yndet turområde og en arena for kultur. Her kunne jeg gått i timevis.

Her er det operaforestillinger, og herfra er det TV-programmer. Kanskje det mest kjente er  "Allsang på grensen."













Og nå kan vi begynne å se den flotte utsikten.





Jeg viser litt flere bilder fra området i neste innlegg, da dere også skal få noen bilder av hotellet.
Dette var virkelig en stor opplevelse! Hilsen Tove.

torsdag 11. oktober 2018

Sherpaer fra Nepal har laget en fantastisk tursti ved Liahytta. Den heter Liabratten.
Vet du ikke hvor Liahytta er? Den ligger rett oppe i skogen på Stovner.


Disse fire sherpaene fra Nepal har i høst bygget en utrolig sti fra Liahytta og opp til toppen.
Da vi flyttet til Stovner i 1965 var det to skibakker her - en ganske stor, og en liten.
De ble etterhvert revet, men den store var faktisk treningsbakke før OL i Oslo i 1952.


Dette er i skogen ca. 15 minutters gange fra der vi bor. Vi er heldige som har skogen så nær.
Og rett bak hytta ligger både lysløype og alpinbakke med skiheis.
Det er idrettslaget Høybråten og Stovner IL som eier den store, flotte tømmerhytta - Liastua. Den driftes av Seniorgutta.
Like ved stua går også den historiske Oldtidsveien, som ble brukt til å frakte varer og folk fra Oslo til Trondheim, og som også ble brukt av pilegrimer. Jeg har skrevet om Pilegrimsleden tidligere.

Det var vel i slutten av august at de begynte å lage stien, tror jeg. På bildet her er mesteparten gjort. Helikopter hadde fraktet de kjempestore steinene fra Telemark, og lagt dem et stykke oppe i bakken og på toppen. Så var det bare å starte jobben!

Hvordan de klarte å rikke på disse steinene forstår jeg ikke. De er ikke akkurat store disse sherpaene - men for noen krefter!











Her ser du hvordan steinene er droppet av helikopter på toppen. Hyssing ligger klar på steinene for å kunne trekke dem.

På bildet til venstre, ser du at de har begynt å fordele dem nedover der stien skal gå.















Det er ikke akkurat småstein dette her!



























Nå begynner stien å ta form og bli ferdig på en del strekninger. 









En dag jeg kom opp, hadde de tent bål for å reparere redskapen sin. 
Sammen med dem står Arne Fagerlie fra idrettslaget Høybråten og Stovner IL, som har hatt kontakten med dem hele tiden. 






Her ser du at stien virkelig er blitt helt super. Det er flere enn meg som tar bilder.












Og bildet til venstre viser et steinplatå, som det i etterkant ble satt et bord og en benk på. Se bilde nr. 2.











En dag jeg gikk oppover Liabratten, fikk jeg se at tre av de fire som pleide å være der, holdt på å legge de siste steinene helt øverst. Dette var toppen av skibakken. Du kan se at de har latt noen små elementer fra bakken stå igjen som et minne. Ta en titt på den kjempestore steinen, og se hvordan de får lirket den på plass. Helt utrolig, med bare spettet som hjelpemiddel!
En av sherpaene kan bære 300 kg på ryggen med bærerem.


Og når du kommer opp er det ikke mange metrene igjen til "Gubbero".








Den er bygget av Seniorgutta i Høybråten. Et annet sted, ikke langt unna har de bygget "Kjerringfred".


Og her er noe av utsikten. Helt fantastisk!











Og det er utrolig mange som nå besøker Liastua og går opp Liabratten. Alle er mektig imponerte.


En stor takk til de fire sherpaene som her blir presentert fra scenen, som ble satt opp for et arrangement tidligere i høst.
Mange sherpaer har de siste årene arbeidet ulike steder i Norge. Jeg vet at bror til den ene her, samtidig holdt på i Mo i Rana.



Steinen som er kommet opp ser kanskje litt ut som en gravstøtte, men jeg håper det kommer skrift etterhvert med årstall og hvem som har laget dette mesterverket! Hilsen Tove.