fredag 23. august 2019

10. innlegg av vår tur Oslo - Vesterålen i juni 2019.
Tilbake via Andøya - Senja - Bardufoss og Sverige.

Den 21. juni reiser vi fra Bardufoss og videre til Kiruna i Sverige.


Bare noen minutters kjøring fra Bardufoss ligger Bardu Bygdetun i Salangsdalen.
Hit kom døler fra Tynset og Gudbrandsdalen, med byggeskikk, språk, mattradisjoner og annet arvegods for vel 200 år siden, står det å lese i Reiseguiden 2019 for Nord-Norge.

















Flott at det er tatt vare på, men nå er det ikke lenge før den store låven faller sammen. Se bildet til høyre over. Klart det koster, men her må de ansvarlige kjenne sin besøkelsestid. Vi må ta vare på kulturen vår. Det er kjempeviktig!





















En halv times kjøring fra Bardufoss ligger Polar Park. Verdens nordligste dyrepark. Der er store naturområder, som er inndelt for å huse ulike store, ville dyr. Klart vi måtte stoppe her. Et stort, flott senter, med kafè og butikk møtte oss, og bak flott natur. Kartet oppe til høyre viser ulike felt hvor vi kan finne ulike ville dyr hvis vi er heldige. Men områdene er store.










Jeg ønsket mest å se bjørn, og det ønsket ble oppfylt. Jeg har vært opptatt av bjørn siden jeg var liten, og lærte sangen "Mors lille Ole i skogen gikk". Og jeg fikk en fin utskåret tre-bjørn, som jeg har fremdeles.









Jeg fikk se bjørn, tre stykker. Men jeg er enig med mitt barnebarn, ikke hyggelig å se disse dyrene bak nettinggjerde. Men jeg må tillegge at dyrene hadde det fint her med store områder de kunne bevege seg i. Men de er vel nysgjerrige når de sitter her ved gjerdet.










Dessverre fikk vi ikke sett gaupe og ulv, de hadde gjemt seg.













Som du ser, er dette et vilt og vakkert landskap. Og det var ikke slik at dyrene var i små bur - tvert imot!

Vi hadde vært bortskjemte med finvær, men nå hadde det begynt å regne, og det fortsatt det med resten av dagen.

Vi avsluttet derfor besøket med en kopp kaffe og litt å bite i inne i den fine kafeen. Og selvsagt måtte jeg kjøpe et bjørnekrus!









Det var bare å kjøre videre i regnværet, og det ble ikke bedre, snarere verre. Men vi hadde ikke lov å klage over en regnværsdag!









Her er vi i Kiruna, hvor vi overnattet på Camp Ripan. Og du ser hovedhuset og resepsjonen på bildet over - det vil si - det er ikke enkelt å se det fine bygget i det voldsomme regnværet. Men her leide vi en kjempeflott campinghytte. Men vi spiste i den fine, nye restauranten innenfor resepsjonen.










Og her inne er alt nytt og flott. Fine farger, som ønsker oss velkommen. Deilig etter regnværet.










Neste morgen bar det videre, men her i Nord-Sverige er det ikke så mye å se på. Det vil si - her var det utrolig mange store kraftverk. Så hvorfor tok vi da denne veien tilbake, og ikke gjennom Norge? Fordi vi ville ta en annen vei enn den vi hadde tatt oppover.
Men selv om vi var klar over på forhånd at det var lite å se her, forundret det oss begge hvor øde det var i forhold til nord i Norge. Nesten ikke gårder eller hytter, og svært få hus.








Hvor skulle vi overnatte denne natten, etter en regnfull dag? Men som du ser, så begynte det å lette litt. Derfor skal jeg overraske deg med et vakkert sted i neste innlegg - Dorotea.
Hilsen. Tove.


10 kommentarer:

  1. Hei igjen! Vi har en flott kulturarv som vi absolutt må ta vare på, men det koster blod, svette og tårer og en del penger .... som vi er nødt til å skaffe til veie. Viktig for kommende generasjoner å kunne se gammel arkitektur i virkeligheten, ikke bare på skjerm! Kunne ta og føle på, gå inn i og lukte, oppdage detaljer ... den opplevelsen unner vi dem! Bjørn kunne jeg tenke meg å se også, likeledes gaupe og ulv , gjerne i fri natur... vil nok ha blitt mest redd for bjørnen! Godt de har store område å bevege seg på. Kanskje dere får anledning en annen gang til å se gaupe og ulv. Huske Nord-Sverige var dødsens kjedelig å kjøre gjennom på vei hjem da jeg var 17, sikkert ikke så mye mer interessant nå. Ha fine sensommerdager, Tove ;:OD)

    SvarSlett
    Svar
    1. Først - jeg har vært uten internett siden uværet på torsdag natt. Derfor sent svar.
      Er så enig med deg - dette gamle må vi ta vare på selv om det koster. Men politikere liker bedre å klippe bånd og innvie noe nytt - dessverre.
      Ja bjørn var artig å oppleve på nært hold. Jeg sang litt for den.
      Nord-Sverige var kjedelig i lange strekninger, men sannelig fant vi gull der også. Vent og se!
      Hilsen fra Tove

      Slett
  2. For en innholdsrik tur du har hatt i sommer! Jeg viser bilder fra en helgetur vi hadde til Baroniet i Rosendal da sommeren var på sitt heteste :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig fin tur vi hadde. Skal gå inn og lese hos deg.
      Hilsen fra Tove

      Slett
  3. Det er så interessant å sjå bilde og lese om reisa.
    I området du skriv om no har eg høyrt mykje om.
    Mannen min er på fisketur i Dividalen kvart år og snakkar om
    dialekta deira der nord, den er ikkje nordnorsk, men prega
    av dialekt frå Østerdalen og Gudbrandsdalen.
    Eg trur Ingerid Stenvold i NRK er i frå dette området.
    På midten av 1800 talet var det mykje utvandring til Amerika, men
    også innanlands...

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for interessant kommentar. Beklager sent svar, men har vært uten internett i flere dager p.g.a. uværet. Beste hilsener fra Tove

      Slett
  4. Hei igjen. Dette er så artig å følge med på, det er som å få være med på hele turen deres. Og det selv om det var bare noen dager dere var her.
    Jeg er heller ikke glad i dyreparker, men PolarZoo er vel den "beste" jeg vet om. Det er det 2 grunner til. Den første er at dyrene har god plass, og det andre er at det er dyr som hører til i landet. Jeg har sett isbjørn i 40 graders varme i Budapest, et syn jeg aldri kommer til å glemme. Jeg glemmer heller ikke neshornet som sto der, alene, med hornet inn i jernporten, og monotont prøvde å løfte den porten, gang på gang, uten å lykkes. Synet gjorde vondt, men vi kan vel være glade for at dyret ikke lyktes med å komme seg ut. Det er jo mulig at det hadde ett og annet uoppgjort med oss mennesker.
    Fra PolarZoo husker jeg godt den gangen min søster og jeg kom med 4 relativt små barn i føringa. Vi ble møtt av en blid, ung mann, som sa "Dere kommer en time for sent. For en time siden gikk moskusen løs oppi bakken her!" Jaja... Noen år tidligere sa min datter, da 3 år gammel: "Se mamma, bjørnan spis vaffelkaka": Jeg så på henne og sa med stor ro at vaffelkaker ikke er bjørnemat. Så snur jeg meg, og hva ser jeg? Jo, bjørnene spiser vaffelkaker. Rester fra kafeen fra dagen før. Tenk hvis voksne kunne se før de svarer...og jeg måtte jo gi 3åringen rett, det var ingenting feil med øynene hennes.
    Nord - Sverige er øde, det er langt til det meste når man er på tur der. Nå skal det føyes til at de er flinke til å legge de store veiene utenom både små- og store steder. Tar man noen avstikkere, så kan man finne mer å se på enn det man ser fra hovedferdselsåren.
    Jeg har kikket litt ekstra på tidligere innlegg fra turen. 8. innlegg: de to første bildene er fra Steinlandsfjorden i Øksnes og vindmøllene står på Ånstadblåheia i Sortland kommune. Bilde 4 + 12 er fra Sortlandsbrua. Bilde 14 er Andøyabrua mellom Hinnøya og Andøya. Her hadde vi en forferdelig historie for noen år siden. Den endte heldigvis og utrolig nok godt (se:https://www.nordlys.no/nyheter/i-juli-falt-firearingen-37-meter-fra-brua-na-er-han-tilbake-i-barnehagen/s/1-79-6187641). Fra Hinnøysida ser brua ut som den ender i ingenting. Den er bratt, for både Hurtigruta og andre store båter går Risøyrenna og dermed under denne brua.
    9. innlegg: Vannet er Finnsnesvannet, midt i sentrum. Og minnestenen er etter Utøyatragedien. Det finnes flere slike i landet. I Vesterålen har vi en på Sortland og en på Melbu i Hadsel kommune.
    Ha en flott uke og hils :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så snill du er som hjelper meg med det jeg ikke husker/vet selv. Tusen takk.
      Artig det du forteller om PolarZoo -enig med deg - den beste dyreparken jeg har sett.
      Fryktelig historie om den fire-åringen! Utrolig at det gikk bra.
      Tenkte meg at minnesteinen hadde med Utøya å gjøre.
      Det har vært håpløst å være uten nettet nesten en hel uke, men nå gikk servicemannen, så da er det bare å jobbe! HJ hilser tilbake. Fine dager ønskes av Tove

      Slett
  5. Sikkerte en skikkelig opplevelse for dere, selv om dyrene var bak gjerdene. Flott å kunne se dem og studere dem litt nærmere. Nordsverige har litt av hvert å by på i den øde naturen synes jeg. Vi traff masse reinsdyr der oppe og det var artig. Gøy å følge deg på turen. Ha en finfin ny uke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja en flott opplevelse - og det ble noen også i Nord-Sverige som du skal se.
      Jeg ønsker deg fine høsttdager. Hilsen Tove

      Slett