10. innlegg av vår tur Oslo - Vesterålen i juni 2019.

Tilbake via Andøya - Senja - Bardufoss og Sverige.

Den 21. juni reiser vi fra Bardufoss og videre til Kiruna i Sverige.

Bare noen minutters kjøring fra Bardufoss ligger Bardu Bygdetun i Salangsdalen.

Hit kom døler fra Tynset og Gudbrandsdalen, med byggeskikk, språk, mattradisjoner og annet arvegods for vel 200 år siden, står det å lese i Reiseguiden 2019 for Nord-Norge.

Flott at det er tatt vare på, men nå er det ikke lenge før den store låven faller sammen. Se bildet til høyre over. Klart det koster, men her må de ansvarlige kjenne sin besøkelsestid. Vi må ta vare på kulturen vår. Det er kjempeviktig!

En halv times kjøring fra Bardufoss ligger Polar Park. Verdens nordligste dyrepark. Der er store naturområder, som er inndelt for å huse ulike store, ville dyr. Klart vi måtte stoppe her. Et stort, flott senter, med kafè og butikk møtte oss, og bak flott natur. Kartet oppe til høyre viser ulike felt hvor vi kan finne ulike ville dyr hvis vi er heldige. Men områdene er store.










Jeg ønsket mest å se bjørn, og det ønsket ble oppfylt. Jeg har vært opptatt av bjørn siden jeg var liten, og lærte sangen "Mors lille Ole i skogen gikk". Og jeg fikk en fin utskåret tre-bjørn, som jeg har fremdeles.

Jeg fikk se bjørn, tre stykker. Men jeg er enig med mitt barnebarn, ikke hyggelig å se disse dyrene bak nettinggjerde. Men jeg må tillegge at dyrene hadde det fint her med store områder de kunne bevege seg i. Men de er vel nysgjerrige når de sitter her ved gjerdet.

Dessverre fikk vi ikke sett gaupe og ulv, de hadde gjemt seg.













Som du ser, er dette et vilt og vakkert landskap. Og det var ikke slik at dyrene var i små bur - tvert imot!

Vi hadde vært bortskjemte med finvær, men nå hadde det begynt å regne, og det fortsatt det med resten av dagen.

Vi avsluttet derfor besøket med en kopp kaffe og litt å bite i inne i den fine kafeen. Og selvsagt måtte jeg kjøpe et bjørnekrus!









Det var bare å kjøre videre i regnværet, og det ble ikke bedre, snarere verre. Men vi hadde ikke lov å klage over en regnværsdag!

Her er vi i Kiruna, hvor vi overnattet på Camp Ripan. Og du ser hovedhuset og resepsjonen på bildet over - det vil si - det er ikke enkelt å se det fine bygget i det voldsomme regnværet. Men her leide vi en kjempeflott campinghytte. Men vi spiste i den fine, nye restauranten innenfor resepsjonen.

Og her inne er alt nytt og flott. Fine farger, som ønsker oss velkommen. Deilig etter regnværet.

Neste morgen bar det videre, men her i Nord-Sverige er det ikke så mye å se på. Det vil si - her var det utrolig mange store kraftverk. Så hvorfor tok vi da denne veien tilbake, og ikke gjennom Norge? Fordi vi ville ta en annen vei enn den vi hadde tatt oppover.

Men selv om vi var klar over på forhånd at det var lite å se her, forundret det oss begge hvor øde det var i forhold til nord i Norge. Nesten ikke gårder eller hytter, og svært få hus.

Hvor skulle vi overnatte denne natten, etter en regnfull dag? Men som du ser, så begynte det å lette litt. Derfor skal jeg overraske deg med et vakkert sted i neste innlegg - Dorotea.

Hilsen. Tove.