Et Godt Nytt og fargerikt år ønskes dere alle!

Er det snø der du bor - eller bare holke, glatt eller bar vei? Jeg liker det best som på bildet.

I det forrige innlegget skrev jeg om en gammel bok som jeg hadde kjøpt på en gårdsauksjon på Fåvang i Gudbrandsdalen. Jeg gjenga litt av det jeg fant i boken, der alle innlegg er fra magasinet Magne, og det første er 4. årgang 1894. Her ser du boken.
Da jeg bladde gjennom hele boken, fant jeg flere gamle minner - dikt og sanger. Når vi går inn i et nytt år kommer ofte minner fra årene som har gått - også langt tilbake. Jeg vil dele noen med dere.

Opi dalen.

Der opi dalen, saa langt fra byen,                  Og kommer vintren med sne i faner,

der vokser skogen saa høit mot skyen,           da kjører barna i i store kaner

og gran og furu står tung og tæt,                   og render hurtig paa rappe skir,

men vesle ekorn gjør kaate sprætt.                 og kjælken godt borti bakken glir.

Da stræver blakken tilskogs i sneen

og drar frem tømmer og vinterveden,       

da blir det laget og stelt til jul, 

og da er stabburet fuldt av sul.

Her har jeg tatt med tre værs som passer til vinteren. Men det 
er flere værs, om alle årstider. Dem får jeg komme tilbake til.

Jeg har fra jeg var liten vært glad i å synge, og jeg kan som regel de fleste sanger, alle værs. Selv sanger jeg ikke har hørt på mange tiår husker jeg, og selvsagt er det alltid knyttet minner til sanger. De er tydeligvis lagret i et eget rom i hjernen!

Opp gjennom barndommen var jeg i mange ferier på Hedmarken ved Hamar, hos min tante, onkel og fetter. Bestemor og bestefar bodde også i utkanten av Hamar, på Ajer. Da var jeg virkelig på landet, nesten som på bildet til venstre. Og forbi huset deres, gikk "gutua" -  en fin turvei, ville vi kanskje kalt det i dag.
Hele familien var glade i å synge og spille, og det var her jeg lærte mange gamle sanger av mine tanter. Mor hadde ni søsken.
Da jeg fant "Akevise" i den gamle boken, husket jeg hele. Kan du den?

Akevise

Kom, kom skal jeg si deg no!                                 Kom, kom, la os bare gaa,

Nei nu kan du tro,                                                   la mig ikke staa

nu er bakken go!                                                     her og vente saa!

Kom, ta paa dig lauparsko,                                   Aa, du naar jeg tænker paa

skal vi springe begge to!                                        al den morro vi skal faa!

Du store min!                                                          Nu tar vi fat!

Du er da ingen frossenpind,                                  Om bakken er litt lei og bratt,

og ræd litt vind                                                       saa husk paa at

og kulde paa din kind?                                          tilbake går det glat.

Sneen er saa hvit oog vakker,                               Ja, jeg tænker, vi skal kjende,

glat og blank i alle bakker,                                    vore kjælker, de kan rende.

solen skinner, jo, jeg takker,                                 En saa god som din og denne

find nu kjælken din!                                              har vel ingen hat.

Både det første diktet og denne sangen er skrevet av Margrethe Munthe.

Ganske utrolig å se hvordan språket, skrivemåten og tegnsettingen har forandret seg.

 

I det første diktets andre værs sto det bl.a. - "barna kjører i store kaner". Det er kanskje det ordet som benyttes i "kanefart". Der flere sleder, trukket av hester, danner et langt "tog".

Vi var med på en kanefart i julen 2011, fra Rudi gard i Sør-Fron til Sør-Fron Kirke.

Julegløgg først ved bålet, så i herlig tempo gjennom stillheten i minus 4 - 5 grader. Helt perfekt!

Ved kirken sto Øystein Rudi og tok imot oss, og så var det en fantastisk konsert. Hemsing søstrene, verdensberømte på fiolin, og gruppa Kvarts, som Rudi selv er en del av underholdt oss. De har fått mange priser, bl.a. Spelemannspriser. Etter konserten, kanefart tilbake. En helt magisk kveld!

Et flott minne, som jeg ofte tenker tilbake på. 

Tilbake på hytta, der vi alltid har mange fugler på besøk.
Her er dompap og rauskjære/ravskrike.

Som skrevet, ofte er mine minner knyttet opp mot sanger og musikk. Men farger er også viktig i minnene våre. En farge knyttet opp mot et hyggelig minne, er ofte en farge vi liker, og motsatt.
Jeg håper vi legger det meste av grått og sort bak oss neste år. Minimalismen har vart alt for lenge, og er ikke bra for noen av oss! Og slett ikke i mørketiden, hvor naturen også har gjemt fargene sine.

Takk for det gamle året. Hilsen Tove.