Romjula

Kanskje er fire-års alder den riktige alderen å ha i romjula, slik Alf Prøysen skrev?!

"En skulle vøri fire år i  romjul`n - og kjint ei jinte som var nesten fem.

Og begge skulle kledd seg ut med masker - og kømmi julbokk tel et bæssmorhem."

Jeg er ganske så mye mer enn fire år, og går ikke lenger julebukk, men jeg er "bæssmor". En stille stund 3. juledags morgen satte jeg meg ned og bladde tilbake i bilder fra de siste årene.

Jeg så ikke på bilder av barn og barnebarn denne gang - alle dem hadde vi vært sammen med både julaften og 1. juledag, og delt mange gode stunder med.  

Jeg så på bilder av små gleder - bl.a. mange gyldne øyeblikk i naturen.

Og bildet over viser et slikt gyldent øyeblikk fra fjellhytta i Ringebu. For meg er dette magisk - et mirakel!

Og jeg setter nok mer pris på et slikt øyeblikk enn en fireåring!

Vi lever i en del av verdensrommet som kalles solsystemet. Det er et passende navn, for solen er  midtpunktet i vår tilværelse og vårt holdepunkt. 

Jeg har også nytt  hver øyeblikk på vår enkle, lille hytte på fjellet, der vi i flere år var fra 3.  juledag til over nytt år.

Jeg elsker denne peisen, som jeg har plukket hver eneste stein til.
Jeg kan ikke tenke meg en vakrere peis - men så er jeg også steingal!










En liten kopp kaffe av en spesiell kopp smaker også godt!

Ilden var i tidligere tider en gudegave, hellig og like mystisk i sitt opphav som solen på himmelen. Ild er lys og varme, og ildstedet har alltid vært et samlingspunkt. Her ble maten kokt eller stekt. Her ble metaller smeltet og bearbeidet. Flammen måtte alltid pleies og passes så den ikke døde ut, og det er knyttet mange gamle lys-skikker til det flammende julebålet.

Men også månen hører til i vårt solsystem. Men månens lys er kaldt, og på dette bildet nesten hvitt.

Dette bildet er også tatt på fjellhytta, en sen nattetime. Det er både litt skummelt og vakkert.

Mye overtro er knyttet til fullmånen - både trolldom, mystikk og romantikk. 

Bøker er for meg helt uunnværlig. Å sitte i fred og ro og lese en god bok er fantastisk.
Og når jeg er alene på hytta, har jeg nok av tid til å lese.

En av mine blogg venninner, Randi Lind, med bloggen
"som dagene går", laget et lite Advents-hefte før jul. Veldig hyggelig lesning, og med mange gode idèer. Du ser forsiden her, med den lille nissen som henter et juletre.
Og dette ser ut til å være et grantre.

Men også einer er blitt brukt som juletre. Einer finnes over store deler av Norge. Men i visse kyststrøk, der det ikke har vokst gran eller furu, laget folk tidligere juletre av einerkvister, som de satte på en kraftig stokk. De laget huller i stokken og stakk einerkvister inn i hullene. Da ble det som et juletre, og de kunne pynte det på den samme måten.

Her ser du et dårlig bilde jeg har tatt av einer, men i virkeligheten er jeg veldig begeistret for denne busken. Spesielt når de blå einerbærene henger på.

Ole Bremnes har skrevet en vise om einer som juletre, tonesatt av hans sønn Ola, og ofte sunget av datteren Kari.
De tre blad Bremnes er fra Bremnes og Kvæfjord ved Harstad, og her var det nok ikke gran eller furu.
Her er de to første versene.

Juletre av eine.

Lite tre. Umulig som ved                                Staur på fot. Greine i mot,

Gjer du opp eld, han spraka og smeld,           trees på plass. Kule av glass

Gneisten fyk, og gryta ryk                              heng i en tråd, pynten kjæm på  

av eine.                                                           en eine.  

Smånisser må med i romjulen, det er klart. Og på fjellet er jeg helt overbevist om at små levende smånisser som disse, holder seg rundt hytta og passer på oss.


Da er det bare å ønske deg en god romjul! Og ikke glem fargene! De må med!

Med fargeglade hilsener fra Tove.

PS. Jeg har skrevet mange juleinnlegg tidligere med artige opplysninger og historikk rundt julen.
Søk i søkefeltet til høre med ordet "jul", og du vil få dem opp hvis du er interessert. Mye artig!