I tidligere tider var jula årets farligste tid!

Også spesielle dager i adventstiden var skumle.

Spesielt natten mellom 12. og 13. desember - Lussi Langnatt!

Lussi var en vette med demoniske trekk og hadde et like demonisk farlig temperament.

Og kanskje er det lett å tenke at en slik skikkelse befinner seg her, når det er dette spesielle, mystiske lyset i skogen en vinterkveld.

Ifølge flere sagn hadde Lussi vært Adams første kone, og var stammor til alle de underjordiske.

Og det kunne nok skape frykt allerede kvelden før, når sola gikk ned, og himmelen ble forvandlet til det ugjenkjennelige.

De visste det ville bli farlig å bevege seg utendørs denne natta, ettersom Lussiferda var ute. Dette var et skrekkinnjagende følge, som red gjennom lufta på ildsprutende hester. Underveis rev de med seg mennesker, dyr og gjenstander.

Og kanskje så neste morgen slik ut - fra det fargesprakende til det fargeløse. Var det kanskje Lussi som hadde tryllet?

Lussi Langnatt var også starten på den egentlige juleperioden, og Lussi opptrådte som en slags inspektør.                              Hun smakte på brygg og fulgte med i matlagingen, og ingen måtte bryte regler når det gjaldt hva som skulle gjøres, og når det skulle gjøres. 

Og "storjulaften" skulle ikke brukes til juleforberedelser. Derfor måtte vasking, baking og matlaging være gjort på forhånd. Hvis ikke kunne det gå riktig galt.

Og nåde den som overhørte henne, da kunne hun rive i stykker den øverste delen av pipa på huset.

Dette var også natta da dyrene i fjøset kunne snakke sammen, gjerne for å klage sin nød til hverandre.

Samtidig som Lussi og følget hennes herjet omkring, begynte også de døde å fare. Mange av dem oppsøkte sine gamle boliger. Noen ganger tok de makten fra dem som bodde der, så folk måtte rømme fra husene sine. Dette høres for meg nesten ut som Halloween. Selv ikke kirken var trygg!                Tomme kirkebygg burde generelt ikke besøkes nattestid. Redselen for det var sterk og utbredt. Den ble kalt for "kyrkjefælska", og kunne føre til at ingen ville være kirketjener i bygda. Rett og slett fordi det var skremmende å skulle gå inn i kirken alene om natta for å legge i ovnen.

I våre dager forbinder de fleste denne natten med St. Lucia, og navnet Lussi kan nok forvirre.

Men i norsk tradisjon finnes det ikke spor etter en middelaldersk St. Lucia-feiring, slik som i Sverige.

Jeg har hentet mye informasjon om dette fra tekst skrevet av Kjetil Johansen, publisert i bladet Pensjonisten i 2015. Håper du ikke er blitt for skremt! Hilsen Tove.