Blomster i farger fra den kalde delen av spekteret.
En tur i vakker natur!

I forrige innlegg viste jeg dere eksempler på blomster i gult, og hvordan den gule fargen kommer mot oss, vekker oss opp.

Hva da med fargene fra blått, via indigo til fiolett? 

Der gult får oss våkne, roer blått og grønt oss ned. Derfor er en tur i naturen så godt for kropp og sjel.

Og spesielt når det er så vakkert som her!

Du tror kanskje at jeg har tatt bilder av et stort vann? Men det er et lite tjern, og stien fra bondens jorder og opp i skogen går rett forbi tjernet, som ligger i utkanten av Åsgårdstrand.





Fioler! Jeg lærte en sang om fioler av min sanglærerinne, operasangerinnen Dagny Constanse Knutsen:
Jeg sanker i skogens dunkleste vrå
den kjæreste blomst jeg finner.
Fioler, fioler med øyne blå
med duft av de skjønneste minner.

Der solen faller inn, får kronbladene en anelse rosa, eller en anelse lys, lys fiolett-sjatering.

Og her ser du to bilder av det jeg kaller St.Hans blomster. Men ser du hvor ulike de er i fargen?

På bildet til venstre er fargen indigo mot fiolett (rød-lilla), mens blomstene på bildet til høyre er dyp indigo (blå-lilla), nesten mot helt blått.

Det er utrolig mange ulike nyanser av de forskjellige fargene i naturen. Derfor kan vi ikke bare snakke om blå og gule blomster - de er så ulike.

Jeg rusler videre, og stien blir smalere. Flere blomster dukker opp.

Er det to ulike blomster i rosa, eller er det riktigere å kalle dem lys fiolett? Farger er vanskelig å bedømme.

Noen vil kanskje si syrinfarget? Jeg vet ikke hva de heter, vet du?

Og ser du godt etter på bildet til venstre, har naturen mikset dem med blått.
Vakkert - ikke sant?!










På tilbaketuren kommer jeg igjen forbi tjernet som du ser på de første bildene. Men nå har solen og lyset forandret fargene. Farger forandrer seg i ulik belysning, derfor er det så vanskelig å ta ut farger i et interiør for eksempel. Da er det flott å ha NCS-koder til å hjelpe seg. Men i naturen kan vi bare nyte!

La meg til slutt ta med denne vakre, hvite markjordbærblomsten. Så nydelig og delikat mot det grønne. 

Og hvis du tar en titt igjen på det jeg viste deg om gult i det forrige innlegget, kan du også se hvor godt det gule i midten av det hvite synes.

Min siste blomsterhilsen er lys blå. En forglem-meg-ei.

Fint å slutte med den, for jeg vil ikke at du hverken skal glemme meg eller alt det spennende vi finner i fargenes verden!  

Hilsen Tove.