tirsdag 16. juli 2019

3. innlegg om vår flotte tur fra Oslo til Vesterålen.
Dette er fortsatt bilder fra dag 2, da vi startet i Levanger etter overnatting, og etter at vi har kjørt fra Namsentunet.


Men vi kjører fortsatt i vill og vakker natur langs elva Namsen.












Jeg må nok slå opp og finne ut hvor mange kirker det er i Norge - for det er mange!

Men denne gangen vet jeg hvilken kirke det er - Harran Kyrkje!
Vi tok en liten stopp her for å kjøpe oss en is i forretningen like ved. Og selvsagt måtte jeg ta bilde av kirken!









Jeg måtte også ta et bilde av dette knall-blå huset midt i alt det grønne. Det synes godt! Men så tilbake til natur - fjell med snø.












Da har vi lagt Nord-Trøndelag fylke bak oss, og entrer nå Nordland fylke.
Og på plakaten står det:

"Velkommen til til Mosjøen - Byen midt i Norge. Mosjøen med Sjøgata, Nord-Norges største område med trehusbebyggelse fra 1800-tallet, og Dolstad Kirke fra 1735." 
Tror det var ca. 10 mil herfra til Mosjøen.















Så må jeg ta med noen bilder av de kjempestore veiutbygningene som varer i mange mil. Dette var virkelig store arbeider, nye veier, gjennom fjell og på nye traseer. Det blir flott når det blir ferdig!










Her ved fossen, ligger Laksforsen Turist Cafe, der Helgeland Museum bl.a. har en utstilling om - Historien om lakselordene - og laksefisket i Vefsna. Her kan du sitte inne ved vinduet og se fossen, mens du spiser deilig mat, slik vi gjorde. Kanskje kan du også se laksen hoppe, for å prøve å forsere fossen.


Laksforsen har også forretning med diverse varer som passer for turister og oss andre. Les mer på plakaten til venstre.



Maken til flott beliggenhet! Her kunne vi sittet lenge og studert fossen og naturen. 


Men videre skal vi, og her er vi kommet til Dolstad Kirke i Mosjøen. 
Den står faktisk avmerket på kartet.


Selvsagt måtte vi stoppe her. Dette er viktig Norges-historie!









































På kirkegården finner jeg denne minnesteinen. Og her er fire sider av samme minnestein. 
De representerer:
Rettferd - Menneskeverd - Frihet - Demokrati.

                                                        
Dette var veldig interessant, og vi sier vi takk for oss og drar videre, ettersom kirken  dessverre ikke var åpen. Dette var den historiske Dolstad Kirke.


Men vi blir ikke i Mosjøen, vi vil kjøre litt videre før vi finner overnatting.


Vi kommer til Mo i Rana, men har ikke lyst til å overnatte på et stort hotell igjen, så vi tar sjansen på å kjøre gjennom byen. Og like i utkanten finner vi dette hyggelige stedet, hvor vi både kan spise og sove.












Vi ser "Bimbo Veikro", og stopper. Og heldigvis -de har et rom til oss på dette koselige stedet.
Vi spiser middag i restauranten, og får tildelt et deilig rom med toalett og dusj.



Fredelig og rolig på baksiden, borte fra veien, 
og med deilig gressplen utenfor der vi kan sitte og slappe av før sengen roper på oss.




Da er det bare en dags kjøring igjen før vi er i Vesterålen. Vi gleder oss veldig til å komme dit.

Men det er sikkert mange fine og spennende ting å se også underveis. Du blir vel med videre?! Hilsen Tove.
















8 kommentarer:

  1. Hmm, bygger de veger der oppe også. Mye vakker natur, men det blå huset var skrekkelig!
    Morsomt å følge deg på vegen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Skal si at de bygger veier. Store prosjekter, ikke smålapping.
      Ja det blå huset var helt malplassert. Derfor måtte jeg ha det med
      Så fint at du er med på turen. Hilsen Tove

      Slett
  2. Heisann, vårt langstrakte land har mye å by på!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er helt sikkert. Men snart får du Vesterålen!
      God helg ønskes av Tove

      Slett
  3. Jeg følger fremdeles med, men nå er det godvær her hos oss, og da blir det mindre tid ved datamaskinen. Om du tror det eller ei, så gir synet av "Porten til Nord - Norge" meg følelsen av å være nesten hjemme. Sannheten er jo at det gjenstår mange mil før jeg er i Vesterålen. Vi her nord har et litt underlig forhold til avstander.

    Jeg husker så godt da jeg studerte i Oslo og bodde i Lørenskog. En lørdag fant min daværende samboer og jeg ut at vi hadde aldri vært på (i?) Hønefoss. Da la vi lørdagens kafébesøk dit. Mine medstudenter var nærmest rystet over at vi hadde kjørt HELT dit uten å ha kjentfolk eller annet ærend der. Mens vi, som hadde bodd i Alta og tatt helgetur til Kirkenes (ca 500 kilometer korteste vei), kunne verken se eller forstå problemet...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg følger med på værmeldingen, og er så glad hver gang det er fint vær hos deg. Nyt det!
      Ja, vi fikk erfare at et par timers tur var helt greit for deg, da du tok oss med helt til Bø en kveld. Det var helt supert for oss.
      Vel - snart er vi fremme! Hilsen Tove

      Slett
    2. Så artig å lese om køyring og avstander.
      Eg les kommentaren din høgt til mannen min og han hugsa ein ein gong han var i møte ein stad i Finnmark der ein av deltakarane køyrde 8 timar til og frå møtet...

      Slett
    3. Ja, vi som bor sentralt er heldige. Veldig gøy at Oddrun svarer så mye, og forteller. Hun er en fantastisk dame.
      Så artig at du leser det for din mann. Hilsen Tove

      Slett