Da forstår jeg at du er med meg videre fra forrige innlegg -

på fjelltur over Nårkampen 1103 moh.

Jeg er her på vei oppover mot toppen av Nårkampen. Og her er det noen som kanskje 
venter på meg?

Jeg går gjennom en setergrend, med et litt ekkelt navn - Ormsetra - men jeg har aldri sett orm der i løpet av de 25 årene jeg har gått her. Tvert i mot - her er det hyggelig å gå.
Og på denne hytta har det alltid vært utkledde figurer laget av trerøtter eller lignende.
Nå hadde de fått nye klær.

Ikke helt på toppen enda, men fin utsikt. Jeg har aldri tenkt over hva dette lille tjernet heter, men det ligger ved vår bomvei. Vår hytte ligger til høyre like opp fra enden av vannet. Fjelltoppen bak er Kvitfjell.

Det er ganske utrolig at fjellene i bakgrunnen, tror det er Jotunheimen, fremdeles har så mye snø etter denne langvarige varmen.

Opp gjennom årene har jeg gått her mange ganger, og turene med min mann og våre tre barnebarn er herlige å tenke tilbake på. Jeg kunne lagt inn mange flere bilder herfra, men jeg bærer med meg de gode minnene.

Jeg har nå gått over toppen og nedover stien du ser til venstre.
Og jeg husker så godt da jeg gikk her sammen med mitt eldste barnebarn første gang, han var vel kanskje 8 - 9 år. Det er tyve år siden, det er helt ufattelig.

Vi hadde kommet ned denne stien og ned i dumpa, og da så vi at det var satt opp en minnestein her.

På steinen sto det:
"Ole H. Rønningen døde her 25 - 9 - 1921".

Vi ble stående litt, og Christian tenkte over dette, og spurte, hvordan jeg trodde han hadde dødd her inne på fjellet. Men det visste jeg ikke den gangen.
Han syntes dette hørtes ille ut, men jeg sa at vi fikk håpe at han hadde dødd fort, ikke hadde skadet seg og hatt vondt lenge. Men dette tenkte han på en god stund.
Senere har jeg lest i lokalavisa Dølen at Rønningen hadde gått over fjellet for å se til budskapen sin. Så hadde han satt seg ved bergveggen her, og stappet pipa.
En bekjent kom samme vei, og han stoppet og de slo av en prat, før han gikk videre.
Da Rønningen ble funnet hadde han ikke fått tent på pipa, så døden hadde nok heldigvis skjedd raskt. 

Vi stopper alltid her når vi går over Nårkampen, for dette syntes de to andre barnebarna også er spesielt.

Nå har jeg gått over neste topp og ned til Bålsetra.
Her ligger mitt favorittsted - Heggestuen seter.

Jeg har bare tatt et bilde av jordet med blomster denne gangen. Ikke så mange blomster som vanlig, da det var helt utrolig tørt.

Men noen vakre prestekrager fant jeg, og jeg plukket noen få for å ta med tilbake til hytta.








Men før jeg gikk tilbake til hytta ble det et bad nede i Steinvåga.
Det var herlig - 19 grader i vannet.
Jeg har aldri tidligere målt så høy temperatur i disse vannene.
Som regel har jeg badet i 14 - 15. grader.

En vakker bukett ble det med prestekragene og litt til. J Jeg kan ikke tenke meg vakrere blomster enn markblomster!

Og jeg fikk også denne kvelden en fantastisk himmel. For en flott avslutning på en herlig dag!

Hilsen Tove.