Dansehelg med folkedansgruppa Byttomfoten på Hadeland.

En annerledes "Bloggers Sunday Walk".

Det er utrolig vakkert på Hadeland.
De to første bildene er tatt fra hotellets terrasse.
På det første ser  du en stor, vakker bondegård. Alle husene, bortsett fra våningshuset, som er hvitt, er nymalte i en vakker, dyp rød farge - slik det bør være! Ikke noe grått her, heldigvis!
Bildet til venstre viser Jarenvannet.

Vi bodde på det fargerike Hotell Hadeland. Det vil jeg vise deg interiørbilder fra senere.

Men først møttes vi på gården Nordre Grinaker i Tingelstad i Brandbu, for å få fortalt historien om gården, og se det flotte veveriet - Grinakervev. En kulturbærer på Hadeland.
Selve veveriet ligger i den røde låven, mens gårdsbutikken ligger i det brune, avlange huset.

Hovedhuset er spesielt, i 1 1/2 etasje, og har også et spesielt tak. Gårdstunet er et typisk firkanttun fra 1800, med store lønnetrær. Jeg skal senere vise deg bilder fra både veveriet og butikken.

Gjennom det særegne landskapet som Hadene har kultivert i mer enn 2 000 år, går en natur- og kultursti. Her er storslått natur- og kulturlandskap, i "indrefiléten" av Hadeland.

Det gode jordsmonnet på Hadeland har ført til et tidlig intensivt jordbruk, og en rik forhistorie.

Mye tyder på at det har vært et av de store sentrene i Norge fra gammelt av, med sine mange storgårder, småkonger og sitt religiøse senter på Granavolden.

Veien fra hotellet fører oss til Granavolden og Søsterkirkene, som egentlig heter Nikolaikirken og Mariakirken.

Ved den samme veistrekningen, ser vi også det kjente "steinhuset".

Her ligger også Presteenkesetet Sjo. 
Et vakkert, gammelt hus i empirestil Det ble fredet i 1923, og eierne mottok i 2004 Verneprisen av Fortidsminneforeningen.

Vi spaserte dit for å høre en av dagens eiere, Ragnar Torbergsen, fortelle historien rundt Presteenkesetet, og om Asmund Olavsson Vinje, som 30. juli 1870 døde i "Vinjerommet" i 2. etasje.
Han hadde vært dødssyk da han kom til vennen Anton Christian Bang, som da bodde i huset. Og han døde to dager senere. Han er gravlagt ved Nikolaikirken.

Husker du sangen som disse linjene er hentet fra, og som Vinje skrev i 1861:

"Eg finner vel et hus som vil meg hysa -

når soli heim til notti vil meg lysa".

Men hvorfor ble det bygget et presteenkesete? Dette fant jeg på nettet:

"Prosten på Gran holdt til i prestegården noen få hundre meter bortenfor kirkene. Det var gjennom historien et rikt prestegjeld og kunne måle seg i areal og velstand med Stange på Hedmarken. På slutten av 1700-tallet hadde prost Andreas Christian Krog vært syk lenge. For å sikre sin frue og barn et sted å bo, fikk han Kongens tillatelse til å bygge gården Sjo som et presteenkesete. Selv døde han to år seinere, men enken og barna hadde fått med seg 600 mål dyrket mark."

Vi vandret deretter tilbake til hotellet, og fortsatte dansen, både med og uten bunad.

En flott helg både med dans og spennende lærdom. Hilsen Tove.

PS. En litt annerledes Bloggers Sunday Walk: