Sikkilsdalen og Murudalen.

Ta en titt på de to foregående innleggene.

Nå har vi lagt Espedalen bak oss, og er allerede inne i Sikkilsdalen.

Det er dessverre overskyet og tåke, men vi kan likevel se at det er vakkert her.

Men du verden så øde. Tror bare vi kan telle hyttene vi ser på en hånd, og vi fikk senere vite at hele området er fredet. Det eies av Staten. Så det er ikke lov med hyttebygging her inne.

Men her er det mange hester, både føll og fullvoksne hester.

Veien ender ved Sikkilsdalsseter.
Og på skiltet like innenfor gjerdet kan vi lese hvorfor vi så mange hester.
Som du kan se på skiltet under, er Sikkilsdalsseter både en hesteavlsseter og turisthytte.
De fleste vet kanskje at Prinsehytta til kongefamilien ligger ca 200 meter innenfor Sikkilsdalsseter, og de er ofte der i påsken.

På plakaten står det at det er flere overnattingshytter, låve, stall, redskapshus, vedhus og gjeterhytte på området. De ligger bakenfor huset du ser under, som antagelig er den gamle helårsboligen. Men det er jeg ikke helt sikker på.

Et vakkert, gammelt hus er det. Og du ser litt av fjellet bak.
Den dyp røde fargen mot det grønne er så flott!

Jeg forstår godt at hele stedet er merket Norsk Kulturarv.

.

Vi bestemmer oss for å gå inn og ta en kaffe og vaffel før vi kjører videre. Et vakkert inngangsparti, som du ser, og det er ikke mindre pent inne. Og vaflene smakte deilig!

En stor, flott spisestue rett innenfor inngangspartiet, og en del av "forstuen".

Videre går vi inn i salongen som er kjempekoselig.

Jeg vet ikke om du som leser her er glad i gamle ting.
Jeg elsker det, og har også mange slike saker hjemme.
Vi har samlet  i gjennom mange år.
Men et så flott skap som det du ser til venstre har vi ikke.

Å komme fra Strand Fjellstue i Espedalen, der de hadde mye vakkert - og så komme hit - gjorde denne turen nesten til et museumsbesøk.

Når vi ser skiltet ute på veggen, er det fristende å bli over og gå en fjelltur, men det får vi ha til gode. Vi skal tilbake til fjellhytta i Ringebu.

Vi drar derfor tilbake fra Sikkilsdalsseter. Sikkilsdalsvatnet tror jeg ligger oppe ved Sikkilsdalsseter, men vannet du ser under er antagelig St. Åkrevatnet. Synd, men tåka ligger fortsatt.

Litt lenger ned i dalen, svinger vi av til venstre, og opp Murudalen. Veldig vakkert.

Vi ser også en liten tamreinstamme som løper forbi nede i skogen, men bildene gjennom bilruta ble dessverre ikke bra.

Men så kom vi til Tolstadseter, og der måtte jeg ut av bilen for å se nærmere på denne utrolige seteren. Jeg tror det var 12-14 hus på seteren, og en flokk kuer gikk nede på jordet, så her var det tydeligvis seterdrift.
Kan ikke legge inn alle bildene, men dere forstår at dette var en unik seter. Herlig med hesjer med høy - jeg er lei disse høy-ballene som ligger på alle jorder.
Her skulle jeg gjerne vært budeie en sommer, jeg kan nemlig melke! Det var ille å reise herfra! Er det ikke flott?!

Ikke langt derfra var det på andre siden av veien, opp mot Refjella, (høyeste topp er på 1689 meter), en stor, flott fjellgard.

Dessverre fant vi ikke navnet på den, men den så ut til å bli drevet, og at noen bodde der. 

Det var ingen seter, men en gård. Her er det vilt, som du ser. Jeg tror det nærmeste fjellet her er Langvasshø, som er 1453 m.o.h. 

Jeg anbefaler alle denne flotte turen, som vi begge tenker tilbake på med glede.

Hvis noen vil ta den, vil jeg si at vi fulgte veien herfra ned til Leirflaten, og tok vei 257 ned til Sjoa og videre nedover Gudbrandsdalen til Ringebu.

For et vakkert land vi har!

Hvis noen tenker - "skal ikke denne bloggen handle om farger? - vil jeg svare.

"Fargene er naturens sterkeste signalsystem, ingen farger i naturen er tilfeldige. Det gjelder bestøvning av blomster, hvordan dyr finner sin make, hvorfor bladene blir så fargerike om høsten etc. Hvor mange ulike grønn-toner tror du det er i mine bilder?" 

Du finner mer om dette i tidligere blogginnlegg. Det er bare å skrive søkeord til høyre i bloggen, eller spør meg i en kommentar, eller ta kontakt.

Denne store steinen dekket med rød mose lå ved veikanten. Flott - ikke sant?!

Hilsen fra Tove.