lørdag 17. desember 2016

Litt mer om julen - om symbolikk - om farger og glede.


Vi har i mange år reist opp til vår koselige hytte i Ringebu kommune, ikke langt fra Kvitfjell.
Det er ikke plass til et juletre inne, derfor har jeg pyntet et lite juletre ute på terrassen. Julepynten, ringer, kongler, engler og stjerner, er av flettede kornaks med røde bånd.
Med snø på grenene som her, blir det riktig vakkert.

Og selvsagt har vi hengt opp julenek. Til dette er det også knyttet symbolikk.

Opprinnelig var juleneket et offer til Odin og andre fruktbarhetsguder, for å sikre neste års avling. I hedensk tid trodde folk at gode avlinger kom av åndenes medvirkning.
Det var viktig å henge opp neket ved middagstid julaften.
Hvis det satt spurv i neket før det var satt opp, betydde det dødsfall i familien. Men dersom småfuglene kom straks neket var satt opp, varslet det om et godt kornår.
Men skjæra måtte holdes borte inntil småfuglene hadde vært i neket. Hvis skjæra var først, betydde det dårlige avlinger året etter.

Ilden var en gudegave, hellig og like mystisk i sitt opphav som solen. Ild er lys og varme, og ildstedet har alltid vært et samlingspunkt. De måtte alltid passe på at flammen ikke sluknet, for i ildstedet ble maten kokt eller stekt, og her ble metall smeltet og bearbeidet.

Ilden skulle brenne i hele julen, i alle fall julenatten og nyttårs-natten. Det var gammel folketro både i Norge og i resten av Europa.
I mange kulturer sammenlignes ilden med slekten, som skal leve evig. Det var en utbredt tro at forfedrenes ånder holdt til i ildstedet.
Dessuten ble røyken fra pipa nøye studert i julen. Jo flere gnister som kom ut av pipa, desto rikere høst ville det bli. Den som fikk mest røyk ut av skorsteinen, ville høste de lengste aksene.
Men de sikreste varslene kunne de lese ut av asken i ildstedet. Derfor fikk ingen lov å rake asken ut juledagsmorgenen. Her kunne de lese både om familieforøkelse og eventuell død.

Jeg elsker denne peisen på fjellhytta. Jeg har selv funnet hver eneste stein, og båret frem de aller fleste. Stein er spennende, og det å sitte foran denne vakre peisen, se på den oransje/rød/gule flammen mot de flotte steinene, er fantastisk.

Tror nok at jeg må lage nok et innlegg om juletradisjoner og symboler før jul. Hilsen Tove.

PS.
Jeg har funnet det meste om julesymbolene og tradisjonene i et innlegg i avisa Hallingdølen fra 2008, og i boka "Som julekvelden på kjerringa" av Ingrid Sahlin-Sveberg, Orion Forlag AS 2000.


Dette bildet tok jeg en kveld i Åsgårdstrand i julen i fjor. Kanskje ligger det symbolikk her også?
Vakkert er det i alle fall. Flott med fuglen som flyr mot det store treet med de vakre fargene i bakgrunnen.






6 kommentarer:

  1. Vakkert bilde til slutt.
    Koseleg det vesle juletreet, tradisjoner er viktige særleg i
    julehøgtida.
    Ynskjer deg fortsatt fine førjulsdagar.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for kommentaren. Helt enig - tradisjoner er viktig. Jeg har hatt mye glede av det lille juletreet.
      Gode førjulsdager ønskes også deg av Tove.

      Slett
  2. Så nydelig juletre, og andre bilder. Koselig med mat til fuglene også. Takk for at du leser inne hos meg, og ha en vakker fjerde advent hos deg. Nydelig med snø. Her skinner sola på den grønne vinteren!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg syntes alltid det lille juletreet var så hyggelig. Og det er alltid masse fugler som spiser ute på terrassen.
      Her er det ikke snø, men et tykt lag rim. Men det er veldig mildt nå, så jeg får ikke håpe det forsvinner. Kos deg den siste uken før jul! Hilsen fra Tove

      Slett
  3. Heisann.... en vakker og staselig peis, og så flott at du har samla alle steinene, veldig spesielt. I år blir det tilsvarende juletre her, men inne. Takk for tipset med å ha det i en sinkbøtte. Jeg har en gammel emaljert bøtte som kan passe flott! Juleklem

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den peisen skulle du sett. Hele veggen er steinsatt. Alle steinene er vakre, og i mange ulike fargenyanser.
      Synes det var hyggelig med den sinkbøtta. Det passet juletreet. Så bra at jeg kunne gi deg en god idé. Nå er det vel bare siste innspurt igjen? Hilsen fra Tove.

      Slett