mandag 23. februar 2015

Er det forskjell på "gatekunst" og tagging?
Eller er alt forsøpling av omgivelsene?


Jeg skrev for litt siden om Høyskolen Westerdals, og om min undervisning der. Skolen ligger ved Akerselva, på Grünerløkka, like ved Mathallen.
Jeg spaserte fra T-banen og til skolen hver dag den uken, og kom ned Brenneriveien. Der er det mye tagging og "gatekunst", og mye av det er virkelig flott og fargesprakende.


Men selv om mye er fint, synes jeg absolutt ikke man skal kunne ta seg til rette over alt. Det blir selvsagt helt feil. Men i dette lille området ser det ut til at de har fått lov, og da er det greit.



Jeg synes dette er både imponerende og artig.











Men dette er ikke artig!!!!
Hvorfor må noen forsøple omgivelsene! Det være seg med tagging, eller med å kaste fra seg søppel. Det koster samfunnet millioner av kroner.











Som regel er tagging/gatekunst i farger, men her er tre eksempler på sort/hvitt. Du må ha kunstneriske evner for å lage dette!


Vi har de siste par årene sett innslag på TV om tagging, og at "gate-kunstnere" har fått lov til å dekorere vegger både i byer og i utkantstrøk.
Mye av dette er flotte "kunstverk".

Men jeg kan ikke tenke meg noe styggere enn alle disse små krussedullene på bygårder, gjerder, krakker og andre steder. Det er helt forferdelig når en gård nettopp er pusset opp, og alt blir ødelagt ved ubetenksomhet og ego.
Jeg oppfordrer alle gode "gatekunstnere" til å forsøke å påvirke dem som bare gjør ting stygge. Ofte ødelegger de også fine gatebilder.











Denne blide mannen måtte jeg ha med, selv om jeg måtte fotografere gjennom et gjerde. Derfor er de tynne strekene som danner firkanter et gjerde i forkant av tegningen.




Så avslutter jeg med en super komposisjon i grønt. Kjempeflott! 
Hva synes du? Hilsen Tove.










5 kommentarer:

  1. Hei Tove!
    Jeg synnes mye gatekunst er virkelig flott, men jeg hater slik søppel knoting på veggene. Tagging eller gatekunst er det mye fantastisk av både i Oslo og andre byer og det egner seg fint til å skjule stygge betong bygg mange ganger.

    Vår Reise kjøpte vi gjennom TSS Travel service Scandinavia. Den startet i Istanbul, med buss til Ankara ca 45 mil, ca 30 mil til Kappadokia og div mil rundt der til Konya over Taurusfjellene og ned til Antalya. Normalt er det ca 40-50stk i grupper med god buss. Vi hadde en norsktallende guide, bodd, studert og gift med sin norske Ingunn i 15 år(hun jobbet også i turistindustrien i Tyrkia), han var dyktig, morsom og hadde masse humor. Vi var bare 23 stk på turen for om vinteren er det ikke så populært å reise, men da elsker jeg å reise for det er ikke så mye turister, da får man sett mer.
    Turen tok 8 dager, hardpakka. Opp kl halv seks mange dager, med avreise kl 7. Det er helt greit, når man er innstilt på det. Vi var en super gjeng i alderen 40-82 år. Men alder har ingen ting å si, det er humøret som er det viktigste. Vi hadde iallefall en super tur og ingen klagde, det var bare positive sjeler med på turen. God mat!
    Man kan ofte finne disse turene i ukeblader, tidsskrifter osv eller på nettet.
    Lykke til, det er absolutt ingen fare å kaste seg ut i dette!
    Jeg tror det blir et par innlegg til fra turen, jeg tar jo sinnsykt mange bilder, så for meg fungerer bloggen som ei minnebok også.
    Ha en flott kveld!

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi er helt enige om tagging/gatekunst.

      Til dere som leser bloggen og ikke vet hva Ingun Kleppan forteller om, anbefaler jeg å gå inn på hennes blogg og lese om en fantastisk tur hun har deltatt på. Jeg har bedt henne om detaljer, og tusen takk Ingun for at du ga meg det. Som sagt, denne turen frister meg.
      Lykke til i verkstedet! Hilsen fra Tove

      Slett
  2. Heisann! Mye flott gatekunst. Tagging bør vi ta avstand fra, grafitti er noe som kan, understrek, kalles kunst, og det kan berike det offentlige rom.
    Ha en fin kveld, Tove ;:OD)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, noe er jo virkelig flott. Men søppel er søppel! Hilsen Tove

      Slett
    2. Ja, noe er jo virkelig flott. Men søppel er søppel! Hilsen Tove

      Slett