fredag 31. oktober 2014

Halloween

Halloween er natten før allehelgensdag, 31. oktober. Navnet er en sammentrekning av det engelske navnet på allehelgensaften, «All hallows eve».


Tenk om jeg hadde vært heks og kunne dratt av gårde på sopelimen!
(Herlig når det er mye trafikk på veiene. Men dessverre, det går ikke.)

Vi mennesker er flinke til å finne på anledninger for å feire ulike ting, og mye kommer fra hedensk tid, men også fra ulike religioner.
Ifølge tradisjonen er skillet mellom den logiske, daglige verden og den spøkelsesaktige nattverdenen nærmest usynlig på halloween.


Halloween feiringen har røtter i den katolske allehelgensdagen. Men den har tatt opp i seg trekk fra flere hedenske høstfester. Bl.a. den romerske festivalen for Pomona, og kelternes fest for  dødsguden Samhain.

Skal du invitere til Halloween party? I så fall kan jeg gi deg noen gode tips.

Foto hentet fra Lexington Home.
Først pynter du selvsagt ute foran huset med gresskarlykter.



Foto fra TINE






Foto hentet fra Lexington Home.





Så må man ønske gjestene velkommen inne. Er det barn eller voksne?
En liten velkomst drikk med litt attåt må til!
Deretter må man ha dekket et fint halloween-bord.



I feiringen er det vanlig å pynte med gjenstander som symboliserer døden, de levende døde, og derfor også spøkelser.

Foto hentet fra TINE.

Hvorfor ikke da bake en spøkelseskake?!

Oppskriften finner du på nettsidene til TINE, www.tine.no. Søk på oppskrifter og deretter på halloween.

Foto hentet fra TINE.






Eller hva med en "skremmende god ostekake"?



Det er også vanlig å pynte med symboler for høst og grøde på halloween.
Da benyttes særlig gresskar, helst med utskåret ansikt, og gjerne med lys inni.


Litt merkelig for meg at oransje og sort blir de viktigste fargene når det gjelder å symbolisere
halloween, ettersom oransje er livsgledens farge. Den sorte passer bra, men ikke den oransje gladfargen!

Tradisjonen med å gå fra dør til dør har sin opprinnelse i 1800-tallets allehelgensfeiring.


I følge folketroen kunne de døde ferdes fritt allehelgensaften. De reiste rundt i store følger, som ble kalt oskorei eller åsgårdsrei, sammen med nisser, alver og annet "skrømt".

Halloween stammer fra Irland. Senere tok irske og engelske emigranter tradisjonen med til USA. 


På dette fotoet kommer indigo inn som en bakgrunnsfarge.

Det er en farge som passer for halloween!
Hvorfor den er det kan jeg skrive om i et senere innlegg, eller du kan lese i boken Fargene forteller.


Den sterke dødssymbolikken i amerikansk halloween feiring, med skjeletter, hodeskaller, flaggermus og teaterblod, er inspirert av den meksikanske allehelgensfeiringen "De dødes Dag".



Så får du bare feire slik du ønsker.
Jeg fokuserer mest på sopelimen, og håper det kan dukke opp en til meg.
Hilsen fra Tove

4 kommentarer:

  1. Hei!
    Jeg er ikke så glad i Halloween. På Hamar har de et stort opplegg for barna som de kaller Hallovenn, der de pynter seg som de selv vill, som prinsesser osv og har det hyggelig sammen.

    Gresskar pleier jeg å ha i hagen, det blir herlig gresskarsuppe og sylta gresskar til kjøtt og fiskeretter. Det er herlig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg feirer heller ikke halloween, og synes det blir masete med så mange som ringer på døren utover kvelden.
      Men Hallovenn høres hyggelig ut.
      Min far syltet gresskar, og det ble godt. Hilsen Tove

      Slett
  2. Heisann!
    Vi får lage hver vår sopelime till neste Halloween!
    Og den ostekaka var fantastisk sin å se på!
    Leter etter posten med turen du skal reprsenteres med i samleposten om BSW! Ha ei flott uke ;:OD)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes jeg ser oss to på hver vår sopelime.Kjempegøy!
      Tror jeg skal bake den ostekaken. Vi finner oppskrift hos TINE.
      Når det gjelder turen må jeg skuffe deg. Plutselig fikk jeg feil på minnebrikken og dro til en fotoforretning. Den var kaputt, og jeg måtte kjøpe en ny. Men alle bildene der er borte. Heldigvis var det ikke viktige bilder, dem hadde jeg allerede lagret, men disse hadde jeg ikke fått lagret. Du får få bilder fra en tur neste gang. Hilsen fra Tove

      Slett