Kan du tenke deg 17. mai i grått?

Jeg leste for mange år siden om en fransk kunstmaler som ble utsatt for en ulykke, og som en følge av den mistet han fargesynet. For ham ble livet ikke lenger verdt å leve. Han kunne ikke lenger se fargene i egne bilder. Han spiste grå mat, drakk grå vin og kledde seg i grå klær. Og det vakreste han visste - naturen - ble også nå bare grå.

De fleste av oss vil synes at bare tanken er forferdelig.

Årets store dag, nasjonaldagen 17. mai, står for døren, og vi gleder oss til musikken, fargene og feststemningen. Flagg, faner, bunader, og ikke minst naturen, som viser seg i sin fineste skrud mange steder i landet. Selvsagt varierer det fra landsdel til landsdel hvor langt våren er kommet, men her på Østlandet er våren kommet svært langt i år.

Når vi ser disse vakre bildene vil de fleste kanskje reflektere over at vi tar synet vårt som en selvfølge. Mange har opplevd at slik er det nødvendigvis ikke.
Ser du til høyre på bloggen, vil du finne nettadressen til den blinde maleren, Magna Jenssen. Hun begynte å male først etter at hun ble blind. Hun kan derfor se for seg både naturen og fargene.
Hun har også lært seg å "se" farger med hendene. Gå inn på nettsidene hennes og se noen av de flotte bildene.
Det er kanskje værre for en som aldri har sett fargene? Jeg vet ikke. Men det merkelige er at fargene likevel påvirker også de blinde. I boken min, Fargene forteller, skriver jeg om Magna og hennes bytte av atelier for en del år tilbake. Hun mistet kreativiteten når hun malte i sitt atelier i blått og hvitt, og flyttet til et ferskenfarget atelier. Det er helt sant!

Norges vakre bunader har ofte blomstermotiv, og mange markblomster går igjen.
Jeg har selv brodert min Gudbrandsdalsbunad, som jeg synes er svært vakker. Jeg er både stolt  og glad når jeg bærer den. Og selvsagt skal den på 17.mai!

Jeg ønsker deg og dine en  fargesprakende, og på alle måter hyggelig nasjonaldag! Tove