Prøysenhuset
på Rudshøgda i Ringsaker.
Vi var sammen med dansegruppa Byttomfoten på besøk i Prøysenhuset den 13. oktober.
Det er så flott at min barndoms helt, Alf Prøysen, har fått sin velfortjente hedersplass!
Prøysenhuset er tegnet av Arkitektfirmaet Snøhetta, og ligger på Rudshøgda i Ringsaker på Hedmarken.
Vi kom inn i denne store kafeen, med border og matservering,
Men vi slo oss ned langt bak i lokalet der det var en liten scene, for vi skulle synge Prøysen-sanger.
Og senere sang jeg også "voksensangene" med stor glede.
Veldig mange av dem kan jeg fremdeles.
Vi fikk utdelt hver vår store sangbok, og vi kunne ønske oss sanger.
Dessverre fikk jeg ikke med meg navnet på gitarspiller og forsanger, men han lyttet til våre ønsker, og vi sang med stor entusiasme.
Dette er et relativt stort hus, så etter å ha spist litt, gikk vi rundt og så oss litt om. Og gjett hva jeg fant!
Jeg fant huset til Snekker Andersen! Ja - dere husker vel han fra barneprogrammene i NRK? Det gjør i alle fall jeg. Og du kan gå inn på nettet og lese mer om både film og teaterforestillinger om Snekker Andersen og julenissen.
Like nedenfor Prøysenhuset ved Prestvegen, ligger Husmannsplassen Prøysen Den ble bygget på begynnelsen av 1900-tallet, men er restaurert og tatt godt vare på av Prøysens Venner.
Du kan lese mer på nettet under www.Husmannsplassen Prøysen. Her er det vakkert!
Her i dette lille huset bodde familien, og Alf og hans søsken hadde det bra her, selv om de ikke hadde mye å rutte med. Han hadde et nært forhold til moren.
Det var ikke enkelt å ta bilder her inne. Det var ganske mørkt, og vi var vel en gruppe på
10-12 personer som fikk plass på benkene her, dekket med saueskinn.
Hvor mange måtte sove i denne senga mon tro? Og en plass til rokken var viktig!
Her er vinduet til Jordmor- Matja, ble vi fortalt. Du husker vel sangen om henne? Vi skal snart synge den igjen når julen kommer. Og mye mer fikk vi høre om Alf og hans familie av vår flinke guide og forsanger. Veldig artig å få høre mer om hans liv, både på godt og vondt.
En flott statue av Alf Prøysen sto her ute. Veldig fint laget - det var som å se han.
Billedhuggeren er Sivert Donali hvis jeg har sett riktig.
Mener å huske at Alf hadde kjøpt dette lille huset til moren da han hadde tjent litt penger.
Faren hans var død, men broren jobbet. Det sto like i nærheten av husmannsplassen.
Det er vakkert på Hedmarken. Jeg har min familie på mors side herfra. De bodde flere steder, også her i nærheten.
Mor hadde ni søsken, og alle var glade i å synge, og flere spilte. Da jeg var stor nok til å bli med dit, bodde bestefar og bestemor på Ajer i Hamar. Det var stas å være der i det gamle huset, og gå nede på "gutua" og plukke blomster. Mange gode minner derfra, fra Hedmarken og Mjøsa.
Og ikke minst - at vi alltid sang da vi var sammen.
Og ikke minst - at vi alltid sang da vi var sammen.
Du burde absolutt ta en tur til Prøysenhuset! Hilsen Tove.
Ja, Prøysen husker vi godt. Husker barnetimen og morsomhetene med Kanutten på tv. Han skrev så mye fint. Koselig å se bilder fra stedet. Jeg har ikke vært der enda. Fint å ha noe til gode som ikke er så langt unna også. Ha en fin kveld!
SvarSlettKlart vi husker barnetimen, Prøysen og Kanutten. Og alle sangene vi sang.
SlettDu burde absolutt ta en tur dit.
Jeg ønsker deg en fin dag i regnværet. Hilsen Tove
Så bra, jeg har faktisk aldri vært der. Det er ofte slik at det ligger så nære at der stopper man ikke opp. Ja, det er Sivert Donali som har laget den skulpturen. Det ble mye rabalder rundt den for det var konkuransse mellom Sivert og broren min Svein Tore. Datteren Eli og familien Prøysen ville ha Broren min sin, men Ringsaker som skulle betale ville ha Sivert sin skulptur. Jeg synes den er fryktelig stiv. Svein Tore sin står i Det Norske Teater og flere steder. Jeg får stoppe på Prøysen-stua en gang steder, å ta en titt.
SvarSlettDet visste jeg ikke at din bror også hadde laget skulptur av Prøysen. Den må jeg se på i teateret.
SlettMen jeg synes faktisk denne var fin, lignet veldig etter min mening.
Det overrasker meg at ikke du har vært her. Men det er som du sier, det er liksom ikke like spennende når det ligger i nærheten. Det er slik med Oslo også for meg. Hilsen fra Tove
Jeg skammer meg, for jeg har aldri stoppet ved Prøysenhuset. Men jeg husker så godt at jeg hørte ham på Barnetimen og så ham på TV. Jeg husker også at jeg nærmest sørget da han døde. Da var jeg nesten 8 år, og kunne ikke fatte hvordan verden skulle bli uten Alf Prøysen. Fremdeles er det slik at det blir ikke jul uten Julekveldsvisa og at jeg har fått lest Snekker Andersen og julenissen for en barnegruppe på jobb.
SvarSlettJulekveldsvisa var den sangen som roet min datter da hun var baby. Vi hadde jobbet mye med den i barnehagen i førjulstiden 1993, både sunget og dramatisert. Så da min førstefødte kom til verden i februar 1994 og kunne være urolig, så var det Julekveldsvisa som roet henne. Jeg kunne nynne/synge andre viser uten resultat, men det var åpenbart at hun hadde hatt ørene åpne under juleforberedelsene året før. Om folk så rart på meg da vi nærmet oss 17. mai??? Gjett om! Men her gjelder det å bruke det som virker...
Så artig at du også har hatt et slikt forhold til Prøysen. Jeg elsker sangene hans, og kan mange av dem. Og klart - Julekveldsvisa må jo synges ved juletider. Og tydeligvis - hele året i gitte tilfeller. Tror babyen i magen kan oppfatte sang/musikk. Det så vi på vårt første barnebarn.
SlettOg det var ved vinduet i Præysenstua at Alf visstnok skrev den sangen. Ikke den sangen man tenker 17. mai kanskje, men spiller det noen rolle? Nei!
Beste hilsener fra Tove