Hva er spesielt med sommerfugler?

Sannheten er at de er et av naturens små undere.

Hvorfor lager jeg innlegg om sommerfugler nå som det er vinter? Fordi det var to artikler i Aftenposten i løpet av kort tid som fikk meg til å tenke på disse vakre skapningene.

Den ene artikkelen tok for seg at insektene våre dør utrolig raskt. Mange arter er allerede forsvunnet, og flere blir det. Og vi kan ikke leve her på jorda uten insektene.

Den andre artikkelen handlet om at det var funnet fossiler av sommerfugler, der fargene var helt intakte. Dessverre husker jeg ikke hvor disse var funnet, og hvor gamle fossilene var. Avisene ble dessverre kastet. Artiklene kan sikkert finnes på nettet, men i min influensa-syke-tilstand, orker jeg ikke å lete.

Imidlertid kom jeg på noe om sommerfuglens farger som er veldig spennende.

I naturen kan vi finne såkalte strukturfarger, det vil si farger som ikke brytes ned og falmer, slik pigmentfarger gjør.

Sommerfugler har slike farger. Kanskje er det derfor fossilene hadde beholdt fargene? Jeg vet ikke, men strukturfargene er spennende.
Forskere har studert fargene i sommerfuglvingene, og forsøkt å forstå hvorfor disse fargene er så bestandige. De kaller det faktisk for "intelligente farger".

Se på de tre bildene over, jeg tok dem i sommer da det var så tørt. Nesten alle blomster var tørket inn, men langs en åker var det noen nesten inntørkete vekster med litt farge i toppen.

Først satte en sommerfugl seg på blomsten, så kom to til og de delte det lille som var av nektar.

Er sommerfuglene også så intelligente at de forsto at de måtte dele? Ikke vet jeg.

Men strukturfargene/"de intelligente fargene" er faktisk så kompliserte, at dagens produksjonsteknologi ikke klarer å gjenskape de kompliserte strukturene i sommerfuglens vinger, som de bygger opp celle for celle.

Ettersom det er så vanskelig å gjenskape slike farger, er de som eventuelt kommer til å mestre det, spådd at de kan tjene store penger. Tenk at slike farger for eksempel kan benyttes i sikkerhetskoder i kreditkort, fordi de er så vanskelige å forfalske!

Bortsett fra bildene nr. 2 og 7, som er hentet fra nettet, er det mine bilder. Men det er ikke enkelt å fotografere sommerfugler. Enten lukker de vingene, eller de flyr av sted.

En liten historie som jeg aldri glemmer.

Det var den første våren vi hadde hytta vår på fjellet i Ringebu - 1994, OL-året.

Snøen var nesten borte, og der det var snø igjen, kunne jeg gå på skaren. Jeg gikk alene opp til en liten fjelltopp nær hytta, Grøtåsen, og satte meg ned på toppen. Selv om det var sol, var det ganske kaldt, og jeg hadde røde vanter på hendene. Da kom en sommerfugl, veldig lik den røde på bildet, og satte seg på en av hendene mine, og der ble den sittende på den røde vanten. Jeg våget nesten ikke å røre på meg. Var det den varme rødfargen den ble tiltrukket av? Så tok jeg forsiktig av meg den ene røde vanten, da satte den seg på min bare hånd. Den ville nok fortsatt varme seg.

Tror jeg satt der i 20 minutter, men til slutt måtte jeg gå tilbake, men den fulgte med meg. Svevde rundt meg veldig tett. Jeg følte at vi snakket sammen mentalt. Utrolig nok ble den med helt tilbake til hytta. Jeg skrev ned historien etterpå, og har aldri glemt den. 

Jeg var en del på radioen om farger og bøker også den gang, og tipset Ni-timen om det jeg hadde opplevd. Og jeg fortalte historien til lytterne i en samtale med programleder. 

Har du opplevd noe lignende? Skriv en kommentar! Hilsen Tove.