Harald Sohlberg

Jubileumsutstilling i Nasjonalgalleriet.

Del 2.

Jeg anbefaler deg å se det forrige innlegget først, da det der står en del informasjon om Sohlberg og utstillingen.

Hans mest kjente malerier er, som jeg skrev i det forrige innlegget, de fra Rondane og disse fra Røros. Jeg er betatt av dem alle. Men la meg vise deg bilder fra Røros i dette innlegget.

Jeg må bare tilstå at jeg elsker disse to bildet, spesielt det første med snøen.

For noen år tilbake hadde jeg et foredragsoppdrag på Røros. Jeg kom tidlig om morgenen for å nyte formiddagen i byen, og jeg gikk rundt og nøt stemningen og de vakre, gamle husene i flotte farger.

Jeg var booket inn på det historiske hotellet Erzscheidergården fra 1600-tallet, og bare å få bo der var en opplevelse. Hvis du søker på Røros eller navnet på hotellet her i bloggen, kan du se og lese mer.

Hvis du har et hus i Røros, kan du ikke selv velge farge på huset hvis du skal pusse opp. Her er en egen fargepalett, heldigvis. Kunne du tenke deg husene i Røros malt grå?

Dette maleriet har motiv fra Storgata. Du ser også her den kjente kirken i bakgrunnen.

Beklageligvis fikk jeg ikke notert tittelen på de tre første bildene, eller årstallene de ble malt.

"Landeveien" 1905.

Dette maleriet fikk jeg notert meg navn og årstall på, og teksten som ledsager bildet sier følgende:

"I nærheten av Røros ligger gården Gullikstad, der Sohlberg bor med familien i årene 1904-1905. Veien kan tolkes som et symbol på menneskets vei, og treet som et bilde på livets gang.

Telegrafstolpene er tegn på en ny tid med urbanisering og sekularisering."

Ut fra denne teksten som forteller at han bodde på Røros i ca. to år, kan jeg vel gjette på at de første bildene fra Røros ble malt i denne perioden. 

Disse to maleriene fikk jeg heller ikke notert meg navnene på, eller årstallene da de var malt.

Men kan jeg gjette på at de er fra Røros-området?

Jeg elsker slike gamle gårder og gårdstun, så jeg falt pladask for begge bildene.

"Natt" 1904.

"Maleriet er sett fra Røros kirkegård i retning byen. Mellom kirken og smeltehyttas fabrikkpipe hviler den bleke månen. Kombinasjonen mellom fabrikkpipe og kirke symboliserer kontrasten mellom livets trivielle og åndelige sider. Over byen hviler dødens lange søvn."

Beklageligvis er de fleste maleriene skjeve. Det var mange mennesker på utstillingen, derfor vanskelig å få plass til å stå rett foran maleriene å ta bilder. Håper dere tilgir.

Hvis du har anledning til å se Harald Solbergs bilder live, burde du gjøre det!
Og hvis du ikke har vært på Røros bør du ta en tur dit. Jeg har vært der flere ganger. Anbefales!
Hilsen Tove.