Mobbing

Hvorfor blir noen mobbere? Er det en fasit når det gjelder mobbing?

I det forrige innlegget spurte jeg om det er en fasit for barneoppdragelse slik pedagog og forfatter, Inger-Lise Køltzow hevder.

Jeg tror ikke det er en fasit hverken for mobbing eller barneoppdragelse.

Men jeg tror at vi kan ha nytte av å se på egenskapene, likheter og ulikheter til de ulike mennesketypene.

Mobbing foregår både blant barn og unge, men også blant voksne - for eksempel på arbeidsplassen.

Mye av mobbingen i dagens samfunn foregår på nettet. Det er ikke nødvendigvis fysisk mobbing i skolegården. Det hevdes at hvert fjerde barn eller ungdom føler seg mobbet, eller har opplevd noe ubehagelig på nett. Det er mange!
Men bare drøyt halvparten av barna som opplevde hatytringer eller annet ubehgelig på nett, snakket med voksne om det. Det viser tall fra EU Kids Online

Men jeg tror mange mobbere kan ha det nesten like vanskelig som dem som blir mobbet. Hvorfor sier jeg det?

Kanskje kan det begynne allerede her i skibakken.
Hvis et barn kommer til kort, ikke klarer å stå på ski slik de andre gjør, kan barnet føle seg underlegen, og kan ta igjen med mobbing overfor andre barn som ikke er flinke til å lese og skrive.
Kanskje har han/hun blitt ertet av de andre for ikke å mestre skiene. Begge har det kanskje like vondt.
"Røde" og "oransje" barn er ofte flinke i fysisk aktivitet, men er nødvendigvis ikke de beste i skolefagene.

Der er ofte de "blå" og "gule" barna de beste.
Dersom lærere og foreldre hadde vært klar over disse ulikhetene, kunne kanskje noe av dette vært forhindret.
Ved å fortelle barna at vi er ulike, ikke like flinke i alt, kan vi muligens få dem til å forstå at vi i livet vil møte mange ulike typer mennesker - noen er flinke til det ene, noen til andre ting.

Noen er flinke i språk, noen er kreative, noen er flinke i idrett, noen er omsorgsfulle - listen kunne blitt kjempelang.
Men slik skal det være! Hvorfor forstår vi ikke det?!

I tillegg mobbes det om utseende. Vi er ikke pene nok, slanke nok, muskuløse nok. Vi har ikke riktig nese, fyldige lepper eller store nok pupper. Tenk hvor kjedelig det hadde vært hvis alle var like både utvendig og på innsiden!

I dagens samfunn blir det også mobbet på grunn av hudfarge og kultur. Vi etnisk norske blir ofte kritisert fordi vi ikke vil akseptere dem som kommer til Norge fra andre kulturer.
Men sannelig er det mobbing også den andre veien.

For bare en ukes tid siden kunne jeg lese på Si ;D siden i Aftenposten at en jente på en av Oslo-skolene ble systematisk mobbet. Hun var den eneste etnisk norske eleven i sin klasse, og de kalte henne både "jævla norsking", "jævla hurpe" og "hviting".

De mobbet også andre via Snapchat. En tidligere elev kalte de "hore", "ekle jævel, og skrev at "Hvis du kommer tilbake til Oslo igjen, skal vi slå livet ut av deg".

Dette er en grusom form for mobbing og trusler. Jenta skriver at lærerne aldri tok tak i mobbingen selv om hun sa i fra. Hun fikk vite at noen av lærerne syntes synd på de utenlandske barna, da de hadde hørt at mange av dem hadde det vanskelig hjemme, og at de hetser for på den måten å få det ut.
Dette er elendige lærere! Vi vil ikke ha det slik i den norske skolen. Disse jentene får det ikke bedre ved å mobbe, og de blir dårlig integrert. Dette må taes tak i straks! Disse lærerne må læres opp, eller få sparken. Dette er feigt!
Mange blir overrasket når de hører at det er færre nå som går til voksne og sier fra når de opplever ubehagelige ting på nettet enn det en undersøkelse fra 2010 viser. Men når til og med egne lærere ikke er behjelpelige er dette lett å forstå. Nå må også foreldre følge bedre med!

Vi vil leve i et samfunn der alle blir akseptert - mobbing vil vi ikke ha!

Vi vil ha trygge og glade barn og unge!

Vi er ulike og slik skal det være. Da blir det et fruktbart og godt samfunn!

Jeg vil gjerne ut til skoler for å snakke med elevene om dette. Noen ganger kan en bestemor være til nytte! Jeg underviser om farger - hvorfor ikke også om mobbing?! Hilsen Tove.

PS. De som ønsker å vite mer om de ulike mennesketypene, kan lese om det i boken Fargene forteller.