Oppdagelsesferd/biltur i august. Del 3.

Håper du fortsatt er med meg på turen selv om du synes den er ganske lang!

Turistinformasjonen i Idre anbefalte oss å kjøre på en liten vei mot Foskros og videre mot Sørvatnet.

Vakker natur hele veien. Og ikke mange biler å møte!

Men reinsdyr møtte vi, og de kunne ikke trafikkreglene!

Ved Sørvatnet tok vi av på vei 311 nordover mot Tännäs som ligger ved et større vann som heter Lossen.

Det er ikke mange ganger jeg har kjørt i et så øde landskap. Ingen hus, nesten ingen biler, men veiene var fine. Egentlig ganske utrolig med så fine veier her i ødemarken.

Men så dukket det opp et rødt hus.
En gammel gård, med riktig gamle hus ved siden av det røde.
En dame sto og malte vinduer, og vi stoppet for å spørre om jeg kunne ta et bilde.
Det kunne jeg, og hun fortalte at denne lille gården lenge hadde vært i familiens eie, men hadde stått lenger inne i ødemarken. Da veien kom, jeg husker ikke når, flyttet de husene hit ved siden av veien.
Hun og familien bodde nå i Stockholm, og dit vare det 50 mil.
Hun anbefalte oss å kjøre vei 84, en bredere vei gjennom S. Funäsdalen mot Tänndalen.

Men på en strekning før vi nådde så langt, kom vi til nok en liten gård, også her med et rødt hus med hvite kanter. Det er så vakkert!
De reklamerte med ferske lefser som de kalte for noe med "brød", og vi kjøpte to pakker.

Her drev de også et lite "brukt-market", og vi tittet selvsagt inn. Men når man blir såpass gamle som oss, har vi selv nok av gamle ting i skuffer og skap!

Nå var det tid for litt lunsj, som vi hadde med oss. Og det kunne vel ikke vært vakrere der vi satte oss for å spise. En liten odde som gikk ut i et stort vann, og her var det flere bygninger som jeg må vise deg.

Dette var antagelig i bruk som feriested, for her var det lagt nytt tak og andre reparasjoner.
Et utrolig vakkert sted, som det var vanskelig å forlate.

Men her holdt også et gammelt udyr til - eller hva er dette?

Som følgere av bloggen vet, elsker jo jeg "rare" ting som jeg finner i naturen. Og her ligger en trestamme med de underligste figurer på. Skulle gjerne tatt den med meg.

Nå er vi nesten ved grensen, men legg merke til veien. En flott måte å reparere asfalten. I Norge slenger de bare på noen hauger med asfalt i de største hullene. Hvordan de får til disse rette kantene, uten humper forstår jeg ikke.

    

Hele veien er det alpinbakker. Hit kommer nok også folk fra Norge for å stå på ski vil jeg tro.

Vi krysser grensen til Norge ved Västra Malmager, og kjører fra vei 84 og over på samme vei, men i Norge heter den RV 31.  Og den går mot Røros.

Jeg husker ikke hva denne elven heter - eller kanskje er det et vann - men bildet viser i alle fall hvor tørt det fremdeles var i august.
Og jeg vil nevne en ting som skremmer meg. Disse blomstene du ser på bildet har spredd seg over hele landet, over alt. På jorder vi kjørte forbi begynte de å ta opp plass.
Disse må bort selv om de er pene. Hva heter de igjen?                                                                                

Så er vi forbi Røros. Da vi tidligere har sett denne vakre, fargerike byen, stopper vi ikke her denne gang. Vi må finne oss et sted å overnatte.

Vi overnatter på Tynset Rom & Camping i Tynset. Rent og greit rom, og deilig frokost neste morgen. Middag spiste vi på en restaurant lenger oppe i byen.
Og det blide trollet passet på oss hele natten!
Neste morgen tok vi RV 3 ned til Alvdal.

Her er Aukrust-museet i Alvdal. Det besøkte vi, og det vil jeg lage et helt innlegg om. Den nye Flåklypa-filmen skal ha premiere her den 15. september. Den skal jeg se!

Videre Rv 29 til Folldal, der jeg hilste på Aud Brendryen i Bygdekvinnelaget, der jeg hadde holdt foredrag for noen år tilbake. Vi tar så av på Rv 27, og videre denne veien. Her dukker det vakre Rondane opp. Og denne utsikten kan vi nyte store deler av veien.

Siste stopp før vi kjørte tilbake til Ringebu over Venabygdsfjellet, var Sjokoladelåven i Sollia.

Her tok vi en deilig sjokoladebit og kaffe.
I den gamle låven på historiske Nordre Nesset gård  har de etablert produksjon av kvalitetskonfekt. Her holdt også kunstneren Harald Sohlberg til mens han arbeidet på det som skulle bli Norges nasjonalmaleri, Vinternatt i Rondane. Gården ligger langs Nasjonal turistveg ved Atnasjøen.

Fra Ringebu kjørte vi direkte tilbake til hytta på Gullhaugen. Flott tur!

Hilsen Tove.