Oppdagelsesferd/biltur i august. 

Litt på lykke og fromme.

I august var vi på fjellet, og ettersom det ble lite bærplukking på grunn av tørke, foreslo min mann en biltur et par dager.

I de to foregående innleggene har jeg snakket om stein . Og det er ikke mindre stein her over fjellet.

Vi startet nemlig fra Ringebu i Gudbrandsdalen, og tok Friis-veien over fjellet og ned til Atna.

Her er det vilt og vakkert!

Jeg må dele opp turen i flere innlegg. Og for dere som ikke er så kjente, vil jeg oppgi numre på en del veier, slik at dere kan følge med på kartet. Det ble nemlig en tre-dagers tur med to overnattinger, så vi kjørte relativt langt - kanskje 50 mil og vel så det.

Da vi kom ned til Atna, kjørte vi feil - heldigvis - og havnet ved Sollia Kirke. Utrolig vakker!

Jeg sier heldigvis, for denne kirken, og ikke minst kirkegården, var så absolutt verdt et besøk!
Hvorfor kirkegården spør du kanskje?
Det skal jeg vise deg, men først bør du legge merke til at kirken er veldig gammel - helt fra 1738. Du ser minnesteinen til høyre, over han som fikk ideen til kirken. 

Nydelig utsikt, og fantastisk flotte steinmurer, som var rundt hele området.

Litt av et arbeide! (Så ble det noe om stein nå også! Ref. de to tidligere innleggene.)

Du ser kanskje at disse flotte murene er rundt hele kirkegården.

Området ligger på to nivåer, så det er en steinmur oppe, og en rundt hele kirkegården nedenfor.

Er det ikke vakkert?!

Da kommer jeg til det jeg skrev, om at kirkegården var spesiell. Kanskje har du sett så gamle steiner på en kirkegård? Jeg har det ikke. Og i alle fall ikke steiner som så godt viser hvor fattige folk var. Den første steinen er helt fra 1792, og det lille som står, ser ut til å være skrapet inn med et redskap. Ikke navn på den avdøde. Det ble vel for vanskelig vil jeg tro.
Steinen til høyre er litt mer forseggjort, fra 1827, men heller ikke her er den formet/skrevet av en fagmann. Dette blir jeg rørt av.

Og særlig når jeg sammenligner med steinen til høyre, som også er gammel, fra 1894. 
Her ser vi godt klasseforskjellen. Denne flotte steinen viser at det her var en kvinne av en høyere rang som var gravlagt.
Vi ser her en forseggjort stein, til og med med en engel på, men heller ikke den har forseggjorte bokstaver. 










Steinen til venstre fra 1840, ligner veldig den første fra 1792 - like fattigslig.

Og selv om denne er litt større og glattere, er det samme fattigslige preget over denne fra 1865.

Jernkorset du ser til høyre er fra 1903, og det var flere som var like. De hadde alle også den sommerfuglen på.

Jeg vet ikke om du ble rørt, men når jeg tenker på hvor fattige mange var her langt ute på bygda i den tiden, og at fattigdommen fulgte dem helt til kirkegården, går det inn på meg.

Ved utgangen er det også et lite hus - om det er til presten, eller et slags menighetshus, vet jeg ikke.

Men også det er vakkert.

Dessverre fikk vi ikke sett kirken inni. Vi ble fortalt av noen som kom for å se til en grav, at den er vakker. Og det sto på et oppslag at vi kunne ringe et telefonnummer, så kunne vi få sett kirken innvendig, men det ble for liten tid til det. Vi må nok komme tilbake senere.

Jeg legger ut mer fra vår tur ut i det ukjente i neste innlegg. Hilsen Tove