Våren bringer frem dype tanker i mange av oss.

Det spirer og vokser over alt og nye individer blir født.

En ny dag vokser frem  - en tidlig morgen over Åsgårdstrand.

På gården er det kommet kalver.











Den ene dagen er hvitveisen bare knopper - neste dag har den allerede sprunget ut.








Og hestehoven er selvsagt forlengst her, og hilser oss med sine gule hoder, som synes lang vei!

Og også de små lammene koser seg på sin lekeplass.

Og i bedet mitt hjemme blomstrer gamle "inneblomster", flest svibler, som jeg har holdt i live inne, og satt ut i bedet når snøen har gått. Så blomstrer de året etter. Og de kommer trofast igjen, etter å ha gjemt seg i jorden i flere måneder. Naturen er underlig!

Helt utrolig hvor mange år disse har blomstret etter at jeg satte dem ut. De kommer tidlig og blomstrer omtrent til snøen kommer! 

Og mens jeg står og beundrer blomstene, og forundres over naturen, der ingen ting er tilfeldig, kommer sannelig også den første sommerfuglen og slår seg ned.
Ikke lett å ta bilde av en sommerfugl, men sannelig gikk det bra denne gangen.

Hvit og vakker er den mot den rosa blomsten.

Og ulike blomster knopper blir større for hver dag, og på  nakne kvister blir det snart grønne blader.

Men for noen begynner snart livet å ebbe ut. Slik er det. Og denne snille, gamle schäferen er nå så skrøpelig at det beste er å avslutte et godt liv. Men vi vil savne han. Han tar alltid så hyggelig imot oss når vi kommer til gården. Viser at han kjenner oss igjen.

Og her er nok en ny dag iferd med å folde seg ut.

Ganske merkelig at det første bildet har farger, men selv om solen er fremme på begge, gjemmer fargene seg i dette bildet. Og det er tatt fra samme sted. Jeg tok det antagelig mye tidligere? 

Nyt dagene og alt det forunderlige i naturen. Ikke minst fargene som nå kommer mer og mer frem over alt!

Hilsen Tove.