lørdag 19. november 2016

Den fargerike høsten er lagt bak oss - fargene er borte.
Det blir nesten som å se på svart-hvitt TV.


Men ingen ting er tilfeldig i naturen - heller ikke fargene!
Her sitter jeg og nyter utsikten på toppen av Grøtåsen, som ligger på vel 1 000 moh, ca. 15 minutter fra hytta vår. Vannet du ser heter Gompen. Dette er i Ringebu i Gudbrandsdalen - og jeg elsker å være her. Dette er "mitt rike", mitt yndlingssted.












Jeg satt og tittet på bilder her om dagen, og så alle mine fine høstbilder i  de vakreste farger. Klart jeg må dele dem med dere lesere, og fortelle dere mer om naturen og fargenes fantastiske verden.
Hvorfor skifter trærne farge på bladene når høsten kommer? Når nettene blir lengre er det et signal til trærne om at de bør gjøre seg klare til  lite lys og mye kulde. Næringsstoffer som fosfor, nitrogen og magnesium, som er verdifulle for trærne, transporteres ut av bladene, og lagres i treets stamme og røtter, for å benyttes igjen når våren kommer.

Hvis vi tar osp som et eksempel, så dukker de gule bladene opp når klorofyllet brytes ned. Du vet det kanskje ikke, men de gule fargene har faktisk vært i bladene hele tiden, men vises først når det grønne klorofyllet brytes ned.
Hele sommeren har løvet skaffet treet næring gjennom klorofyllet og i en prosess som heter, fotosyntese.

Klorofyllet absorberer rødt og blått lys fra sollyset, og lagrer det. Lyset som sendes ut fra bladene mangler derfor rødt og blått, og ser grønt ut.













Disse to bildene er fra Sverige - Baldersnäs  Herregård i Dalsland.  En utrolig vakker gård, med et kjempestort parkanlegg. Vi  var der for noen år siden sammen med vårt gammeldanslag - Byttomfoten.  En opplevelse. Du kan se flere bilder herfra hvis du søker i bloggen her til høyre på Baldersnäs.


Til høyre ser du en av de store jordbæråkrene ved Einavannet.
Den har også pyntet seg i høstfarger. Et fantastisk skue.






Uansett om et blad ser grønt ut, inneholder det hele tiden mange flere pigmenter enn klorofyll. De gule og oransje karotenoidene, for eksempel, er de samme pigmentene som vi finner i appelsiner, gulerøtter og gule epler. I boken Fargedietten kan vi lese følgende:

"En dag for 2 000 år siden var det noen i Afghanistan som oppdaget at den tykke roten på et buskete grønt ugress hadde en søtlig smak. Så begynte afghanerne å dyrke ugresset - gulroten. Og andre land fulgte etter, til slutt også land i Europa." Jeg hadde ikke hørt tidligere at gulroten kom derfra.















Jeg måtte ta med et bilde fra Steinvåga, vannet som ligger rett nedenfor hytta på fjellet. Herlig!

La meg slutte med å vise deg nærbilder av noen blader. Vi finner som sagt mange farger på bladene om høsten.
De blir røde, gule, oransje, brune eller purpurfarget.
Jeg lekte meg litt med blader jeg fant langs min sti i Åsgårdstrand tidlig i høst. Og det ble rene kunstverket.


Og her er blader på fjellet, med rim langs kantene.
Også dette ble et lite kunstverk!

Nå ser jeg at jeg har enda flere høstbilder å vise deg, og mer å fortelle. Derfor kommer et innlegg til med samme tema til uken.
I mellomtiden ønsker jeg deg en god helg! Hilsen fra Tove.








8 kommentarer:

  1. Flotte høstbilder. Vi er heldige som bor i et land med så skiftende vegitasjon. Den grafiske tiden vi er i nå syns jeg er vakker også, særlig om morgenen og kvelden med fargerike solopp og nedganger. Ha en fortsatt flott helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det med soloppganger og solnedganger er jeg enig i, og jeg har lagt ut mange bilder av dette på bloggen. Men jeg synes det er trist med grå dager. Når den hvite snøen kommer, med sol og blå himmel er det vakkert. Men her i Oslo er det bare grått.
      En god søndag ønskes av Tove

      Slett
  2. Hvilket flott landskap som er ditt rike! Skjønner deg så godt for det er jo utrolig vakkert der. Nydelige farger på høsten.

    Var litt snø her men det forsvant fort igjen. For min del kan snøen bare holde seg vekke, men den kommer nok til jul får jeg håpe.

    Ønsker deg en fin ettermiddag.

    Varm hilsen fra nord

    SvarSlett
    Svar
    1. Så hyggelig å høre fra deg igjen. Ja, snøen var her også, men forsvant.
      Ja, på fjellhytta liker jeg meg godt. Både fjell og vann - vakkert hvor jeg går. Det er noe for både sjel og sinn! Hilsen Tove

      Slett
  3. Heisann på søndag Tove. Historien om guleroten er også ukjent for meg, men for noen dager siden var vi noen som diskuterte søtningsstoffene vi hadde her i landet før sukkeret kom hit. Jeg mente at det var en rot som ble tilsatt maten, og en foreslo Sisselrot. Vi får se om det stemmer ved å lese oss opp!
    Nydelige høstfarver du viser, nå er det nesten bare grått i grått.
    Godt vi har hvert vårt "fristed"!
    Ha fortsatt fin dag ;:OD)

    SvarSlett
    Svar
    1. Artig at jeg også kan lære deg noe. Jeg er ikke sikker, men tror at Sisselrot smaker lakris.
      Det blir ekstra ille når både fargene forsvinner og det er gråværsdager. Da er det viktig å ha gode farger inne! En fin uke ønskes av Tove

      Slett
  4. PS et sted står det at honning var eneste søtningsstoff, men vi lærte på utstillingen at biene som lager honning, er blitt innført! Må granske mer.... DS

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skrev en kommentar på bloggen din der du skriver om bier, at du bør lese boken "Bienes historie", og gjentar det her. Veldig spennende bok. Hilsen Tove

      Slett