tirsdag 13. august 2013

Barn -interiør og farger - 3. innlegg.
 
Gule barn

Før du leser videre, anbefaler jeg deg først å lese om røde og oransje barn i de to forrige innleggene.

Illustrasjon hentet fra Fargene forteller.


Jeg gjentar for sikkerhets skyld at vi har syv hovedtyper av mennesker, også av barn, og nå er jeg kommet til gruppe nummer tre.

Har du lest Fargene forteller, så vet du at ingen bare har egenskaper fra en av gruppene, og det er flott, for vi kan ikke sette mennesker i "bås"! Men de fleste henter flest egenskaper fra sin "hovedgruppe", og de egenskapene vil som regel være de mest gjenkjennelige i personligheten. Men noen ganger vil egenskaper fra flere grupper være nesten likestilte, og da blir det vanskeligere å gjenkjenne barnet.
Når jeg har gjennomgått alle de syv typer barn, vil jeg gi deg noen eksempler som viser hvordan egenskaper fra andre gruppern kan forandre personligheten.
 
Som jeg sa i det første innlegget - barn er som vakre blomster, derfor lar jeg blomster i ulike farger symbolisere barna i disse innleggene.

Gule barn

Gule barn er totalt ulik de røde og oransje barna.
Riktignok er de viljesdominerte, slik de røde barna er, men dette er mentale barn som higer etter kunnskap. De blir som regel betegnet som intelligente og skoleflinke.

I stedet for å ønske seg ut på fotballbanen, håndballbanen eller ut i skiløypa, vil de gule barna lese en bok, eller slik samfunnet vårt etterhvert er blitt digitalisert, hente lærdom på nettet. Men de gule barna elsker å bli lest for som små, og bøker vil som regel alltid være en del av deres liv, og de går ofte på biblioteket. Mentale aktiviteter er deres "greie". De lærer fort, har god hukommelse og er kunnskapstørstige og vitebegjærlige.

Gule barn er som sagt viljesdominert, men det viser seg sjelden i form av utagerende temperament eller sinne.De er som regel snille og vennlige. Men de gule ønsker kontroll over alt, og de kan bli svært opptatt av detaljer.

Vi har alle to sider - en "smørside" og en side der de mindre positive egenskapene ligger lagret. Blant de gule barnas mindre heldige egenskaper, kan være å smiske. De kan bli vel ambisiøse, og ønsker å være den flinkeste i klassen. Da kan de prøve å innynde seg hos lærere og andre voksne. Hvis de i tillegg blir sladrete og se ned på de barna som ikke er like flinke som dem, må lærer og foreldre sette dem på plass. Det er viktig!

En stor styrke hos de gule er deres evne til å systematisere ting. Og både voksne og barn i denne gruppen blir ofte samlere, ja de kan lide av samlemani. Gule barn kan samle på alt fra frimerker, samlekort og servietter, til utklipp av ulike slag, og de har orden og systemer for alt.

Når det gjelder farger på barnerommet, vil jeg kanskje si at litt av de fysiske fargene kan være viktige. De gule barna bør også komme seg ut og røre på seg, ikke bare sitte inne!

Rødt og oransje er de fysiske fargene. De påvirker oss fysisk, og sier: "ut og lek, ut og tren, ut og gå en tur i skogen"! Men det må ikke være mye av disse fargene på barnerommet. Her må vi tenke mindre "fargeklatter", og da ikke nær den delen av rommet der barnet skal sove.

Fiolett er også en farge som  gule mennesker trenger, men når det gjelder små barn må de få denne fargen i små doser. Goethe hevdet at "fiolett er en farge for modne sinn". Fiolett gir inspirasjon og kreativitet, og evnen til å tenke utenfor det som er opplest og vedtatt. Og det trenger de gule!

Da ønsker jeg igjen lykke til med fargevalget! Still gjerne spørsmål i kommentarfeltet. Jeg lover å svare, selv om det i august ikke alltid vil skje samme dag. 
Hilsen Tove

4 kommentarer:

  1. Hei Tove,
    Takk for at du så raust deler din kunnskap om farger og barn. Her er det mye spennende å lære. klem Siv:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra at du synes det er god kunnskap.
      Jeg synes selv at dette er veldig spennende.
      Klem Tove

      Slett
  2. Jeg tror frøkna her i huset er veldig gul, men som sagt tidligere, hun er jo litt ung for vite det "for sikkert". Har tenkt på det flere ganger at hun må være gul.
    "Alle" forteller jo om "trassalder" i 2-3-års alderen, og jeg hører historier om unger som ligger og hyler på gulvet om det ikke får viljen sin (røde barn?), mens frøkna her selvsagt kan synes ting er urettferdig, men som regel sier hun ok. Men hun er bestemt, ja jøss, vil hun ikke, så VIL hun ikke, men takler at vi voksne bestemmer.
    Og hun bruker smil og vennlige ord for å få det som hun vil.

    Allerede (jeg vet ikke om det er tidlig?) nå så skjønner hun litt av prinsippet bak tall, hun liker bøker, koordinerer seg godt på iPad'en sin og elsker å forsvinne inn i eventyr!

    Spennende å se hvor det ender :)

    Tusen takk for disse innleggene! Jeg sluker de :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei igjen Ulla.
      Det er flott at du synes dette er spennende. Men det er ikke enkelt å gjenkjenne små barn. De forandrer seg etterhvert som de vokser til, og de har jo også elementer fra de fleste av gruppene i større eller mindre grad. Dette gjør det ikke enklere.
      Men du burde kunne se stor forskjell på et gult, rødt eller grønt barn.
      En av de første dagene til uken skal jeg beskrive de blå barna.
      Fortsatt god søndag ønskes av Tove.

      Slett