tirsdag 30. juli 2013

Barn - interiør og farger
 
Røde barn
 
Den 16. juli skrev jeg et innlegg om barn og farger i interiør.
Kanskje du skal lese det før du leser videre her?!

Illustrasjoner hentet fra Fargene forteller.

En av dem som kommenterte innlegget ba meg om å skrive mer om dette temaet, og jeg følger her oppfordringen.
 
I et blogginnlegg kan jeg ikke skrive veldig langt. Derfor sier jeg alltid til dere lesere - kjøp boken min! Ikke fordi jeg vil drive reklame, men fordi det som står der faktisk er veldig viktig. Farger betyr mye mer for alt levende enn de fleste er klar over. Og jeg har jo skrevet den i håpet om at den skal leses av flest mulig. Og den er faktisk utkommet i 3. opplag. Men de har den også på mange bibliotek.
 
Fordi det fremdeles er en del som ikke har lest Fargene forteller, vil jeg i syv innlegg fortelle om de ulike typer barn, og se på hvilke farger som etter all sansynlighet er de beste for den enkelte type barn. Men det kan ikke bli helt eksakt, for som med oss voksne, er vi sammensatte mennesker, og har egenskaper fra flere grupper.
Jeg kjenner ikke ditt barn, derfor må jeg bare ta generelle beskrivelser, og sette det på spissen, men likevel kan det være til en viss hjelp.
 
Barna våre er som vakre blomster, derfor markerer jeg de ulike typene med en blomst i deres farge.
 
Vi har syv hovedtyper av mennesker, også av barn, og jeg begynner med
 
Røde barn:


Et rødt barn er et viljesdominert, urolig og fysisk barn. Modig, egenrådig og lite villig til å høre på formaninger fra foreldrene.
Helt fra småbarnsalder vil det markere sine lederegenskaper på godt og vondt. Andre mer forsiktige barn kan nesten bli litt redde for de røde.
En naturbarnehage vil passe for dem, der de får utfolde seg fysisk. Klatre i trær, gå på ski, gå på tur, løpe og sykle - dette er midt i blinken!
Lesestund står ikke på deres ønskeliste, selv om det kan være OK. noen  minutter, før det begynner å krible av utålmodighet i den lille kroppen.

På skolen kan røde barn bli klassens uromoment, selv om de ikke mener å gjøre noe galt. Det er bare det at uroen blir for sterk.
Røde barn vil derfor lære best gjennom fysiske øvelser og ved å gjøre ting med hendene.
Derfor vil praktiske fag være favoritter. Skoletimer der de må sitte stille uten å bevege kroppen er vanskelige for disse barna.
De trenger faste, bestemte regler,  og foreldre, lærere og andre foresatte må ikke være for ettergivende, selv om det nok kan være fristende i mange tilfelle.

Hvilke farger er gode for Røde barn?
Selvsagt bør det være farger som roer ned, både hodet og kroppen.
Blått og grønt er de fargene et rødt barn kan trenge.

Blått er egentlig en mental farge, i motsetning til rødt, som er fysisk. I og med at et rødt barn er et fysisk barn, kan blått derfor gi god balanse, ettersom fargen stimulerer mentalt og styrker evnen til å sitte i ro og også arbeide med mentale utfordringer.
Den styrker også kommunikasjon både skriftlig og muntlig. Det er også en god farge å sove i.

Grønt gir avslapning, og er en følelsesdominert farge. Et rødt barn er viljesdominert og trenger god kontakt med sine følelser. Dette kan grønt hjelpe med. Grønt roer muskler, og er også en god sovefarge.
 
Hvis vi tenker barnerom, vil både blått og grønt være gode farger i området rundt sengen. Så kan barnet få tilførsel av litt mer urolige farger som gult, oransje og rødt i mindre fargeklatter i områder lengst borte fra "soveavdelingen".
Men uansett fargevalg, er det ofte lurt å velge mer nøytrale farger på store flater, og benytte sterkere farger på en vegg, deler av en vegg, eller i  mindre fargeelementer. (Se innlegget fra 16. juli.)
 
Men - barnet skal alltid få være med å velge farger. Men nå som du selv lærer om farger, kan du rettlede barnet, og anbefale på en helt annen måte enn tidligere.
 
Lykke til! Hilsen Tove.

2 kommentarer:

  1. Hei Tove, Takk for at du deler spennende og viktig informasjon om barn og farger. Sommerklem Siv:-)

    SvarSlett
  2. Ja dette er viktig, både forforeldre, førskolelærere og lærere. Barn kan ikke oppdras likt, få lærdom på samme måte eller behandles likt. Og det er fort å glemme i en hektisk hverdag!
    Hilsen Tove

    SvarSlett