Oppfølging av min debattartikkel i Aftenposten om våre idrettsutøvere i Lahti VM

kledd i sort på pallen under medaljeutdelingen.

Jeg gjengir artikkelen her, ettersom jeg har fått tilbakemeldinger om at flere ikke hadde fått lest denne. Den sto på trykk torsdag 2. mars. Alle abonnerer jo ikke på Aftenposten.

Medaljevinnere i sort

Jeg er veldig interessert i idrett, og spesielt står langrenn og skiskyting mitt hjerte nær. Og jeg følger med når det er World Cup og mesterskap. Men første renn i World Cupen hvert år gjør meg ofte irritert, fordi det er vanskelig å gjenkjenne løperne fra de ulike landene, da de aller fleste har fått nye skidresser. Hvor er våre – hvilken nasjon er det? Mange flere enn meg reagerer slik. Er ikke ledelsen klar over at merkevarebygging er viktig? Og at våre egne, og andre lands utøvere er en viktig merkevare!

                Når man skal lage en logo, en emballasje eller en nettside, må man tenke både farge og form. Og ettersom farger er naturens sterkeste signalsystem, ser man farger før form. Med andre ord – farger er helt vesentlig for at et produkt «skal selge».

                Vi kan ikke kle vår tropp i grått, slik vi gjorde under OL på Lillehammer i 1994, og vi kan ikke la våre løpere stille opp for å få medaljer i sort, slik det nå er i Lahti! Det er til å gråte av. Glade og rørende øyeblikk har det allerede vært med våre på pallen – men sort er ikke gledens farge! Sort var sorgens farge i vår kultur gjennom mange år, før mote og trend plutselig la sin elsk på den. Men vi må ikke kle våre idrettsutøvere i sort! Hverken menn eller kvinner. Og hvis dere menn tror at farger er noe «kvinnegreier», så vet de menn som har deltatt på mine kurs og foredrag, at farger er viktig. Selger et produkt dårlig, kan forandring av fargen på emballasjen få opp salget. Jeg vet at bl.a. Lilleborg opplevde 42,5% mer salg av en produktserie etter forandring av farger på emballasjen.

                Da Marit Bjørgen sto på pallen etter 30 kilometeren, sto hun i sort. Ingen av våre norske farger var å se, ikke engang på lue. Finske Krista Pärmäkoski hadde på seg en rød/rosa jakke, ikke god merkevarebygging, men en glad-farge. Charlotte Kalla var super. I en vakker dyp-blå jakke, med gule detaljer. De svenske fargene!  Like trist var det da Majken og Heidi sto på pallen i sort, med glade jenter i glade farger ved sin side.

                Jeg har arbeidet med farger i snart 25 år, og vet hvor viktige de er. La oss ikke gjemme bort våre idrettsutøvere, som vi er så glade i, ved å kle dem i sort! La dem stråle i våre nasjonalfarger – rødt/hvitt/blått!

Tove Steinbo, 

Forfatter, blogger, kurs- og foredragsholder. 

                                                                                                                     

Ikke lenge etter at jeg selv hadde lest avisen, begynte tilbakemeldingene å strømme inn.

På Facebook, som bloggkommentarer, SMS, e-post og telefon.

NRK ringte også, og det ble intervjuer både i radio og på TV.

Og da Aftenposten fulgte opp med en helside på fredag, ble jeg utrolig glad.

http://www.aftenposten.no/100Sport/vintersport/-Jakkeprodusenten-i-ski-VM--Beklager-den-morke-fargen-231511b.html. 

Aftenposten hadde gjort et intervju med klesprodusenten bak det norske VM-antrekket, som måtte innrømme at jakkene så for mørke ut, og direktør for nordisk i Active Brands, beklaget den mørke fargen.

Og da skjedde det saker og ting. Resultatet ser du over!

Da begynte gratulasjoner og nye kommentarer igjen å strømme inn hos meg.

Vi som er glade i farger hadde endelig vunnet et slag!

Jeg skrev et nytt innlegg til Aftenposten i går, men denne gangen takket de pent nei. De syntes vel at nok var nok.

Jeg skriver derfor innlegget her:

Skihelter i Lahti – fra sort til rødt, hvitt og blått!

Hvor har disse flotte jakkene kommet fra, har de falt ned fra himmelen? Det var spørsmålene som først slo ned i meg fredag kveld, da stafett-gutta våre inntok podiet for å få sine gullmedaljer. Og jeg må bare innrømme det – det falt en tåre eller to der og da over hvor flotte de var – hvor norske de var – i rødt, hvitt og blått! Og spent var jeg da våre skijenter skulle inn for å hente sine medaljer etter 3-mila. De tok jo de fire første plassene. Og sannelig kom også de i de samme flotte jakkene. For en fantastisk merkevare de er for Norge!

            Tidligere i uken hadde jeg skrevet her i Aftenposten at jeg kunne gråte av at de norske skijentene og guttene sto på pallen i sort. Og tilbakemeldingene strømmet inn både fra kjente og ukjente, på blogg, Facebook, e-post, SMS og telefon. Og alle har takket meg for at jeg hadde tatt temaet opp, for dette hadde de selv reagert på, og syntes det var ille. Jeg vet også at det ble sendt e-post til toppene i Skiforbundet, der det ble spurt om de var fargeblinde. Også NRK radio og TV tok kontakt, og intervjuer med meg ble sendt begge steder.

            Og jeg takker Aftenposten for at de fulgte opp saken. Journalist Mette Bugge intervjuet Øystein Bråta, direktør for nordisk i Active Brands, de som har produsert jakkene. Han måtte innrømme at «det ser litt for mørkt ut. –Vi ser i etterkant at det kunne vært mer farger og at den svarte parkasen sammen med sort dunbukse blir veldig mørkt og trist». Han beklager fargevalget, eller skal jeg kanskje si, mangelen på farger.

            Men jeg har lyst til å spørre – hvem godkjenner forslagene til klær i Skiforbundet? For det er vel ikke produsenten som har den endelige avgjørelsen? Det ville i tilfelle vært helt feil. Den minimalistiske trenden vi har hatt i Norge i minst 15 år må vi snart få avsluttet. Det gjelder både klær og interiør. Farger er langt viktigere enn de fleste er klar over, både for trivsel og helse. Og selv om fargesymbolikken har forandret seg gjennom tidene, og er ulik i ulike kulturer, lever vi her og nå og vi får signaler gjennom et vell av kilder. Og ettersom fargene, som sagt, er naturens sterkeste signalsystem, ser vi farger før form. Derfor er det viktig å holde på det som fungerer. Vi må ikke hele tiden tenke mote og trend. Som skrevet tidligere, vi vil ha gjenkjennelige farger på våre idrettsutøvere, vi skal ikke være i tvil om hvem vi ser i sporet og på pallen. På lørdag la jeg spesielt merke til hvor godt skidressene til de norske jentene syntes i løypa blant de andre. De kan vi beholde! De sorte jakkene må bort!

            Og noen av tilbakemeldingene jeg har fått, kommer inn på nettopp dette, å beholde drakter gjennom flere sesonger. Vi skal gjenkjenne løperne, og her kan det også spares mye penger! Dir. Bråta i Active Brands forteller i intervjuet med Aftenposten at de allerede er i gang med å lage neste års OL-kolleksjon, og han lover at den skal bli fargesterk. Men da vil jeg advare – det er ikke bare å velge sterke farger, fargene må være riktige – de må være norske. Kjedelig? Er Kvikk-Lunsj kjedelig? Vi ville rast hvis noen forsøkte å forandre farger på tur-sjokoladen vår. En meget sterk merkevare som er bygget opp gjennom mange år!

Jeg vil gjerne få takke alle idrettsutøverne våre for fantastisk innsats i Lahti, og ikke minst for at de er sympatiske kvinner og menn. Ingen setter nesa i sky fordi de vinner, og de har ikke problemer med å gratulere andre lands utøvere når de har gjort det bra. Slik ønsker vi at det fortsatt skal være.

Både kombinertløperne og hopperne tok imot sølv i rødt! 

Heldigvis var det ikke bare langrenns-folket som var kledd i glad-farger, som du ser!

Jeg håper toppene i Skiforbundet tar dette ad notam. Fargevalget, men også alt rundt gjenkjennelighet og merkevarebygging.

Og kan de spare penger ved ikke å lage nye kolleksjoner hvert år, kan pengene benyttes på mye mer fornuftig måte. Klubbene rundt i Norge, som er opphavet til alle våre fantastiske utøvere, trenger støtte. Både trenere og foreldre jobber hardt i klubbene, og det koster også mye etterhvert med utstyr og trening. Spesielt nå som snøen har uteblitt, og de må reise for å få trent skikkelig på snø. 
Det var mange gode resultater fra Hovedlandsrennet ved Tolga denne helgen.
Der var det unge løpere som viste sine ferdigheter.
Det er sikkert noen av dem som blir å finne på toppen av pallen om noen år!
Lykke til! Hilsen Tove.